Truger vs Ski

Hæ? Går du gjennom? Prøv trugene!

På fjellturer sent på vinteren eller begynnelsen av våren er det ikke alltid valget mellom truger og ski så lett. Selv om man har preparerte løyper gir truger mer frihet til å bevege seg der skiene vanligvis går gjennom snøen. Pakker man lett, er relativt lett selv og bruker fjellski skal det egentlig. Har man både truger og ski kan det være greit å ta med seg begge deler.

På snøhuleturen vi var gikk det mer eller mindre rett gjennom snøen.

Neste morgen hadde temperaturen om natta gått ned og et "bærekraftig" skarelag gjorde det mulig å kjøre "of-pist".

Prisen på truger og ski varierer, men man må regne med å koste på seg et par tusenlapper på begge deler.

Ps: Når man er på fjellet med dårlige løyper kan det være lurt å ikke bruke dedikerte Swix-staver. Går rett gjennom snøen og knekker som tannpirkere!

Rype

Rypesteggen spilte fint den kvelden vi var på snøhule tur og derfor valgte jeg og skrive om rypa.

Det er to typer ryper vi har, lirype og fjellrype. disse har fått navnet etter hvor vi finner dem og fargen på fjærdrakten.
Lirypa finner du før tregrensa i skogsområder, fjellrypa finner du på fjellet. Lirypa har brun fjærdrakt og fjellrypa har grå fjærdrakt. Disse fjærdraktene gjør så rypa blir nesten helt usynlig i sitt habitat. Rypa blir ca 38 - 41 cm lang og veier rundt 450 g til 750 g. Rypene er ikke veldig store, men det er fantastisk god mat i dem.
For å jakte rype, må du kjøpe jaktkort. Disse kortene kan være vanskelige å få tak i nå som rypejakta har blitt populær. Så vær ute i god tid skal du ha jaktkort på rype.

Hvis du ikke har hørt rypa spille noen gang så anbefales det. Det er få ting som er finere enn å sovne til spill fra rypesteggen.

DNT ( Den norske turistforening)

DNT er en god forening til den som liker å være på tur i skog og fjell!

Den Norske Turistforening ble stiftet 21. januar 1868. Foreningen ble stiftet av Thomas Heftny (formann), Fredrik Næser, Halvor Rasch, Hans H. Krag og W. Erichsen. Foreningens mål var; "at lette og udvikle Turistlivet her i Landet".

DNT jobber i dag med fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og kulturverdier. Det er faktisk over 240.000 norske landsmenn/kvinner som er meldlem i denne foreningen.

Fordeler med å være medlem i DNT er:

- Lån av hytter
- Kurs

- Du kommer i et miljø som du kan lære mye

- Gode turtips

Vi var besøk på hytta som DNT låner ut på Skolla i Åstdalen!

Ajungilak varmesokker fra MAMMUT.

Fotposene holder deg god og varm på beina inni soveposen. Du kan enten ligge barbeint i posene, eller sette på deg tørre sokker. Jeg er kjempe fornøyd med fotposene. Med varmesokkene på så holder man varmen.

Bergans powerframe

BERGANS POWERFAME




Sekken er meget godt og bære på både korte og lange turer hvis du har justert sekken riktig; og det er veldig lett og justere den, så da er det bare og prøve seg fram.
En veldig fin sekk også for dem som jakter rein inne på fjellet, for den er veldig stor.
Og man kan ta av selve sekken og bare bruke ramma, hvis du for eksempel er på kano tur så kan du feste den på ramma.

Sekken veier 5.2 kg og volum på 130 + 28 liter. Selv har jeg i tilleg kjøpt en Bergans escape 2, som jeg har erstattet med det topplokket som var på den ifra før av. så sekken er nå hele 188 Liter, så man får med seg det man trenger.

Alfa

Alfa Bever grip + er en jakt/tur støvel i ekte kvalitetslær. Skoen er veldig robust og slitesterk. Det er en allrounder og kan brukes til det meste, i tilegg har den noen gode egenskaper som gjør det lettere og spenne på seg utstyr slik som truger eller steggjern.
Hvis man har planer om å ha skoen lenge og vil at den skal holde seg, er man nøtt til å smøre inn skoen med skofett, da vil skoene være vanntette de vil ikke tørke inn og endre form, de vil også vær litt bedre forbrett på kvist og kvast som skraper og skjærer.
Jeg har skoen selv og er veldig fornøyd.
+: Skoen er robust, kan brukes på jakt og i fjellet (allrounder), vanntette fra sålen og helt opp, behaglige å gå med og ha på seg.
-: Kan være litt kalde om vinteren, viktig å ha ull mot huden nede i skoen, litt små i størrelsen, hvis det ikke er varmt ute kan det være litt vanskelig å få dem tørre.
Pris: 2 599,00 kr (uten rabatt)
Terningkast: 5

De gærne har det godt?

Man får det ikke noe mer moro enn det en lager sjæl?

KONGEØRN

Da klassa var på ulvenatt turen den 17-18mars så de en kongeørn, her kommer litt fakta om ørnen.

Familie: Haukefamilien.

Latinsk navn: Aquila chrysaetos.

Utseende: En voksen ørn er mørkebrun med gyllengul isse(toppen av hodet) og nakke.
Ungfuglene har lyse felt på over og undersiden av vingene.

Kroppslengden ligger på 80-95cm, vingespennet er på 190-225cm.
Hunnen veier 3,8-6,6kg, mens hannen veier 2,8-4,5kg.

Klørne kan bli opptil 5cm lange.

Utbredelse/populasjon: Den er utbred i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika.
I Norge øker stadig bestanden i sørvest Norge.

I 2002 hadde man et tall på ca. 850-1200 hekkende par i Norge.

Levevis: Kongeørnen er revirtro, det vil si at den har sitt geografiske område som den betrakter som sitt.
Den bruker ofte det samme redet opp igjen flere ganger, men har også andre reder rundt omkring som den kan ta i bruk. Den foretrekker å lage reiret på ei hylle med overheng i en bratt fjellvegg, eller i toppen av ei stor gran eller furu. Reiret kan veie opp til 700kg.

Den legger to egg, det ene 2-3 dager før det andre. Det blir en liten aldersforskjell mellom kyllingene og den ene svelter som regel i hjel. Rugeperioden varer i 40-45 dager.

Føde: Kongeørnen er et rovdyr, det vil si at den spiser andre dyr.
Den er en åtseleter, men fanger også småvilt opp til en størrelse som en hare/rådyrkalv selv. Jaktteknikken til kongeørnen er at den stuper ned til byttet og griper den med klørne og løfter byttet opp i lufta(ørnen kan fly med en hastighet på 150km/t). Er byttet for tungt til å fly langt med, kan den slippe det ned mot steinurer for å skade byttet slik at den lettere kan spise det.

Menneskets påvirkning: I 1846 ble det innført skuddpremie på kongeørnen i Norge, noe som førte til bestanden gikk kraftig ned. Den ble først fredet i 1968 og bestanden er nå stabil.

Skogfinnenes mat

Da vi var på tur til Finnskogen for å høre ulv og ligge under åpen himmel, så hadde vi skogfinnenes kost, motti på menyen.

Motti er i dag regnet som skogfinnenes nasjonalrett. Skogfinner er etterkommere etter finske innvandrere som slo seg ned i grenselandet mellom Värmland og Hedmark

Oppskrift
1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så tømmes 2 kopper mjøl over vatnet. Beste mjølet er skre-mjøl, men vi hadde ikke det på denne turen.
Mjølet skal dekke vannet, og vannet skal koke gjennom mjølet.
Så røres det forsiktig med sleiv til det dannes klumper av motti, store som en negl. Det heter at "lat kjerring koker godt motti", og at "du skal rekke på stabburet å skjære flesk mens den koker".
Mottien serveres med flesk, fleskefett og tyttebær.

Skre-mjøl er ristet havremjøl.

Hva er nå dette?

Er det svartspetten som har vært her? Skolens lærde "ornitologer" strides om dette...

Svartspetten er den største av Europas spetter og eneste arten av gruppa svartspett i Norge og Europa. Den finnes også i større deler av Asia. I Norge kalles den gjerne for gjertrudsfugl. Svartspetten kan lett kjennes igjen med sin røde isse og ellers svart fjærdrakt. Svartspetten er ca 50cm lang og har et vingespenn på ca 66cm. Svartspetten veier 300-350 gram. Arten er i hovedsak standfugl.

Svartspetten lever i gammel skog. Spesielt foretrukket er furu og osp. Den hakker seg ut reirhullet om våren. Dette hullet er 5-10 meter over bakken. Reirkammeret blir ofte en halv meter dypt. Eggleggingen skjer i overgangen april-mai. Den legger 4-5 hvite egg. Det er ikke uvanlig at svartspettungene hopper ut av reirkammeret før de er flyvedyktige, noe rev og katter setter pris på!

Svartspettens føde er hovedsaklig store insekter, maur og biller den får tak ved å hakke i døde eller døende trær.

Flukten til svartspetten er lik kråka med ikke så utpregete buer som de andre spettene. Under flukt kan man høre en sterk "kly-kly-kly". Når den har slått seg ned i et tre høres det et vidtlydene "kieeee".

Svartspetten trives gjerne på samme plassen og kan bo der i flere år.

Truger

Når vi var på tur så brukte vi truger som fremkomstmiddel. Etter vi fikk trugene så har de blitt brukt flittig av alle i naturviter klassa og alle er positive over dem. De er lette å bruke, enkle å ta av og på seg også får du bra grep på grunn av bråddene. Det eneste negative med de trugene vi har er at enkelte deler av trugene er laget av hard plast, som fort kan ryke. Truger er et bra alternativ viss du ikke liker ski og liker å gå i skogen på vinteren. Har du ikke gått på truger før så må du lære deg å stole på bråddene f.eks ikke lene deg bakover i nedoverbakke får da kan du fort miste balansen. Men ellers så er det et godt alternativ viss du liker å være ute på vinteren og Naturviterne anbefaler truger på det sterkeste!

Nying ( stokkvarme )

Naturviter klassa vår var på tur til Rogberget på Finnskogen og vi sov under åpen himmel med nying.

Nying er også kallt stokkvarme, det er 3 tømmerstokker man finner i skogen. Stokkene bør være tørre, vi brukte tørrgran. Man legger 2 stokker ved siden av hverandre og en over de igjen. I mellom stokkene settes kiler slik at det blir oksygen nok til at det begynner å brenne. Når man skal tenne på nyingen kan man bruke never eller tyri. Dette ble brukt av tømmerhuggere, jegere og skogsarbeidere i gamledager.

Dette er en fin måte å lage varme på som holder hele natten når man sover under åpen himmel.

Felleskapet

Den sosiale biten i klassen er helt super!

Spesielt da vi er på tur! Vi er flinke til å motivere hverandre og holde humøret oppe. Klassen er stort sett glade, og vi samarbeidet godt. For eksempel da vi var på Rogberget. Da delte vi oss opp i grupper for å gjøre forskjellige oppgaver. Den ene gruppa skulle gjøre klar bålplass og sengeplasser, mens den andre gruppen skulle hugge ved/stokker til "nyingen" og matbålet. Vi er rett og slett flinke til å gjøre oppgaver for felleskapet.

Under bålkosen er stemmningen herlig. Når Simen drar frem spøkelses historiene sine, eller Ragnhild forteller historier fra hvordan livet var på Finnskogen før i tiden. For å ikke snakke om når Helge drar frem munnspillet å setter i en trall før alle sovner. Er det svært få andre plasser vi Naturvitere vil være!

Perleugle

Da vi var på Rogberget forrige uke, hørte vi perleugla. Det er grunnen til at jeg vil skrive litt om den nå.

Perleugla er 24-26 cm lang med et vingespenn på 53 - 60 cm. Dette er nok den vanligste ugla vi har i Norge. Og på grunn av mus år, så er det mye ugler i skogen nå. Som ugler flest jakter perleugla om natten hvor den tar lemen, små gnagere, men også småfugler sliter da perleugla er ute å jakter. Det hender også at perleugla jakter om dagen, men det er lenger nord hvor det er annen belysning.
Perleugla bygger ofte reir i svartspett hull, hvor den legger mellom 2-7 egg. Den ruger på eggene i 25-27 dager og ungene er flyge klar etter 30-35 dager.
Perleugla liker seg best i gammel bar- og blandings skog.

Av Ola

Litt blass?

Jeg synes kanskje bloggen vår er litt blass,-kjedelig? Skal vi freske den opp litt? Sjekk: blogglisten.no for å se hvordan de som kan dette gjør det. En ting jeg ser er at vi mangler en forside../startbilde. blogglisten

Revjakt på Gjesåsen

Denne dagen dro vi til Gjesåsen å jakte rev. Det ble lite rev på oss.

Trond Erik gikk med hund og så reven gå over vegen. Litt senere så Ola og Helge rev på post, men skuddavstanden var for lang og reven løp tilbake der den kom fra.

Av Helge og Stine

Kilde til bilde

Isfiske på Kalsjøen

Denne dagen skulle vi til Kalsjøen for å prøve isfiskets muligheter!

Hvor på sjøen fisken befant seg fikk vi vite av tre eldre karer.

Det ble lite røye, men en god del abbor. Mats Emil fikk en liten ørret og Knut Arne fikk røye.

Av Stine og Helge

Onsdag 9-03-11

I dag hadde vi hund som tema. Første to timene av dagen så skulle vi lage en presentasjon om hund. Skrive litt forskjellig, om dressering, valg og valp osv. Da klokken var 13.00 så reiste vi ned til Flisa til dyrlegen, der læreren vår Knut Arne skulle vaksinere to av sine hunder. Så vi fikk lov til å være med å se på og stille spørsmål til dyrlegen og veterinæren. Lærerik dag som vi lærte ganske mye forskjellig om hund.

Skrevet av Helge og Stine Johanne.

Matpause etter mye hundekjøring. Andreas Trongaard, som hadde hundene, til venstre.

Andreas hadde 10 hunder som først ble fordelt på 3 kjelker og så 8 hunder på en kjelke. Det siste var mest populært.

Fredag 4.Mars 2011

Vi sto opp ca klokka 09.00 og tente bål og spiste frokost.
Etter at det var gjort gikk noen og skulle kjørehundespann, mens resten skulle begynne og pakke sammen lavvoer og andre ting vi hadde brukt.
Og når dem som hadde begynt og kjøre var ferdig byttet vi.

Denne dagen her skulle vi føsrt få prøve og kjøre med 8 hunder i spannet.
Det gikk litt fortere, mens man merket det virkelig i bakker, for det var utrolig mye mer kraft i spannet.
Alle fikk prøve med 8 hunder.
Men når alle hadde prøvd med 8 hunder fikk dem som hadde lyst prøvd med 10 hunder. Det vart enda mer kraft, men jeg syns kanskje det ble litt lett og få surr på linene mellom hundene, så hvertfall jeg måtte stoppe og ordne opp litt kluss en gang.
Etter det takket vi Andreas for at han ville stille opp så vi fikk prøvd dette.
Jeg syns det var veldig morro, og lærerikt.

Takk for to herlige dager med flott vær og MYE morro.

Trond Erik

Hundespann 3-4 mars

Torsdag

Vi startet som vanlig dagen kvart over åtte. Denne gangen var det hundekjøring på planen. På starten av dagen hadde vi en time inne med Elisabeth, som er student fra ås/evenstad. Den timen lærte vi litt om polarhundenes egenskaper som trekkhunder, både fordeler og ulemper. Etter timen så dro vi ned til Andreas Trongaard som driver aktivt med hundekjøring. Hos Andreas fikk vi lære litt om hvordan man setter opp ett hundespann og da var det viktig å huske på tre liner som hundene ble bundet inn i. Det var Hovedline, halsline og haleline. Etterhvert som vi lærte dette så fikk også vi hilse på hundene som skulle dra oss gjennom løyper senere på dagen. Hundene var like ivrige som oss. Vi satte hundene inn i hengeren og dro oppover mot noggarn. Vi skulle egentlig kjøre hundespannene fra gården til Andreas og til noggarn, men det ble ikke noe av på grunn av at løypene vi skulle kjøre hadde snødd igjen. 4-5 kilometer unna noggarn stoppet vi og satte hundene i hundespann for første gang. Vi spente opp tre hundespann som skulle kjøre innover mot noggarn mens de andre kjørte opp til noggarn og ventet. Når de kom fram begynte vi å sette opp en leirplass for kvelden. Når det var gjort så kjørte vi litt mer hundespann før vi laget oss middag. Når vi satt rundt leir bålet fikk vi høre ``skummle`` fortellinger av Simen. Så tok vi kvelden etter en spennende dag.

Hundekjøring med 8-spand. Trevor prøver å slå rekorden..

Engerdalen 9 - 11.feb

Onsdag morgen gikk turen for oss naturvitere opp til Engerdalen! Hensikten med denne turen var å få et lite innblikk hvordan det var å være fjelloppsyn. Vi skulle også jakte hare og fiske lake.

Onsdag;
Vi har lenge hvert ivrige på å komme oss på en tur! Så etter godt over en måned med biologi og knivlaging inne, skulle det bli godt med en utflukt.

På onsdag morgen pakket vi opp bilene og kom oss fra skolen rundt skolestart. Været denne dagen var veldig fint! Målet med denne dagen var å besøke et oppdrettsanlegg og en mann som var fjelloppsyn for Engerdal kommune. Plassen der fjelloppsyns mannen holdt til og oppdrettsannlegget lå på het Snerta. Når vi kom frem til Snerta Ble vi møtt av fjelloppsynsmannen Bjørnar Johnsen. Han hadde en 100% stilling som Fjelloppsyn og ansatt av Engerdal Fjellstyre. Hans jobb var; Sjekke om folk hadde fiskekort/Jaktkort, han drev også Fiskestell,kalking,salg av fiske/jaktkort, Stell av gapahuker og diverse fiskeboder langs elver og sjøer. Dette yrket virket for oss naturvitere meget interessant! Etter et lærerikt møte med Bjørnar reiste vi til hytta som Knut Arne eier. Der fikk vi servert Langstekt elgkjøtt med ris,soppstuing,grønnsaker og tyttebærsyltetøy. Middagen denne kvelden ble laget av Stine og Maren. Simpelt et HERLIG måltid! Etter middagen hadde vi litt planlegging og teori om harejakt.

Funfact:

Harejegere har mange forskjellige uttrykk som brukes under jakten, slik som;

Fot = Hunden har funnet sporet av haren.
Tar ut = Hunden finner haren der den liger på dagleie og haren begynne å løpe.
Los = Hunden jager haren og skjeller etter den.
..
..
..
DOOOOOT = Haren ligger død!


Torsdag;

Denne dagen skulle vi ut på jakt! Så det var bare for oss å pakke jaktsekken og stikke til skogs! Vi var ikke veldig heldig med forholdene denne dagen.. Det hadde snødd og blåst hele natten så de sporene etter haren som gått der om natta var nesten helt borte.Det blir vanskelig og finne vitring fra sporene for hunden da. Dermed måtte vi kjøre andre taktikker. Vi lærte denne dagen at når det er forhold, lønner det seg å gå inn i skogen og prøve å støkke haren ut av dagleie. Vi prøvde ut denne taktikken, men resultatet ble desverre 1-0 til haren. Når jaktdagen var omme, gikk turen tilbake til hytta for å spise middag. Middagen denne dagen ble "Anne Karin og Jørgen's Super Sterke chiken tandåååli" servert. Etter middagen var det på'n igjen, men det ble ikke noe harejakt nå! Nå skulle Isterfossen's Monster laker til pers! Med "killer instinct" gikk vi ned på isen for å ta opp noen rugger. Etter en kjapp opplæring av Rune og litt generelt fakta om laken. Var det bare for oss å borre hull. Det gikk ikke lang tid før, selvfølgelig Jørgen også kalt "Lakakongen" fikk den første laken. Like etter at "Lakakongen" fikk opp fisken sin, fikk Selveste Trond Erik opp sin livs første lake! Moro!! Fiskene lå på en vekt mellom 500-1000g.

En drøy halv time etter at Trond Erik hadde fått opp sin lake. Fant Mister.Holmen ut at han skulle løpe seg en tur! Han var så heldig at han løp rett i en råk! Heldigvis var ikke råka dypt, men dypt nok til at han ble våt på beina.Så av helsemessige årsaker pakket vi opp utstyret og la på vei mot bilene igjen. Godt For Mister.Holmen og ergelig for de som hadde gledet seg til lakefiske ved Isterfossen i snart en måned!!!!!

men men..

Fredag;

Denne dagen var det å vaske hytta og pakke utstyret inn i bilene og legge på tur nedover mot "Solørflatene".

Vi takker Knut Arne for låne av hytta og resten av hans "crew" for en lærerik tur!

Takk for nok en givende og koselig tur!


Bjørnar Johnsen forklarer oss om røye rogn.


!Lakakongen!


Trond erik med sin første lake. Gratulerer!


Fisken til Trond erik hadde en sykdom. Som vi enda ikke har funnet ut hva er for noe. Så hvis du ser hva det er for en slags sykdom, Så MÅ du skrive en Kommentar på dette Innlegget!


"Øss Naturvitere"

Sporing på Finnskogen

Hva slags dyr har vært ute her?

Naturviterne var ute på sporing fredag 4 februar. Vi hadde fått tips om ferske ulvespor og gaupespor. Desverre kom det litt snø natt til fredag, så sporene ble utydelige, men fortsatt sporbare. Vi brukte truger for å komme oss frem. Jørgen mente det åpnet seg en ny verden med truger på beina. Han er fra før ikke den mest entusiastiske når det gjelder vinter og snø. Dagen ble en fin opplevelse med sol, nysnø, ulvespor og bålkos. Og-ja det var pølser på menyen denne dagen.. Gaupa som hadde satt spor etter seg ble senere skutt søndag 6 februar av Knut Arne Gjems: villmarkens sønn og lærer på Naturviterlinja.

Full fres i smia

Nå er knivprosjektet ordentlig i gang og det er full fres i smia.der har Rune stålkontroll over alt og alle. Nå har alle prøvd seg i smia med ulike resultaer og fasonger, noen blad mistet livet under prosessen, men slikt skjer! Nå sitter alle igjen med hvert sitt blad og bruker nå tid på og tilpasse bladet i forhold til emnet som hver elev har laget selv.

Skrevet av, Ola og Trevor

Naturviterene har gått i hi?

- i alle fall litt i dvale. I januar og februar er dagene kalde og mørke. Vi nytter derfor tiden til å få unna en del teori. På den måten kan vi være mye ute når våren kommer. Innemellom stikker vi nesa ut og tar en dag ute med sporing av rovdyr eller revejakt.

Lange teoridager kan bli litt tungt for en gjeng som liker å være i aktivitet. Vi deler derfor opp dagene slik at vi har teori deler av dagen også jobber vi med å lage vår egen kniv resten av dagen.

Vi skal ta det litt rolig med bloggingen i denne perioden, men skal fortsatt gi lyd fra oss når vi har noe å fortelle.

Her er noen bilder fra starten på knivlagingen. Vi har tegnet opp knivskaftet fra en mal, skjært ut emnet og skal forme det til et skaft. De som vil skal få prøve å smi sitt eget blad. Det blir spennende å se det ferdige resultatet.