Kanotur Atnadalen

Kanotur Atnadalen

søndag 27. oktober 2013

Jakt med løshund

Torsdag 17.10 var Naturvitergjengen på elgjakt, som dere har sett lenger ned her. Jeg var så heldig at jeg fikk være med Ole Harald å gå med løshund, noe jeg skal fortelle dere mer om nå.

Før du setter igang med å gå må du sjekke at GPSen din fungerer og hvilken vei det blåser. Det mest ideelle er hvis det blåser mot deg, slik at elgen ikke får duften av deg. En annen ting som kan være lurt å tenke på er hvilke klær du har på deg. En fleecegenser vil for eksempel ikke bråke like mye som en vanlig jakke. Du kan også finne klær egnet til elgjakt i jaktbutikker hvis du jakter mye.

Nå er det viktig at du lar hunden søke gjennom terrenget før du begynner å gå selv så du slipper å virre unødvendig mye frem og tilbake. Når hunden har fått los må du sjekke vindretningen igjen så du ikke går med vinden, men mot. Om det gjør at du må gå en liten omvei er det bedre enn å skremme bort elgen. Sjekk GPSen; hvor mange meter er det igjen til hunden? Men her må du huske på at det er mulig at elgen er nærmere deg enn hunden. Hvis du kjenner hunden din godt, sånn som Ole Harald gjorde- vet du at den vanligvis er for eksempel ca. 10 meter unna elgen. 

Når du ser at du nærmer deg er det UTROLIG viktig at du er så stille som mulig så du ikke skremmer elgen unna. Her gjelder regelen som alltid gjelder i jakt- ikke skyt før du er sikker på hva du skyter på! Hvis du ikke ser hunden eller hører at den er på siden av elgen, ikke skyt. Da kan du risikere at du skyter hunden din- og det er vel ikke noe særlig? 


- Av Ingvild 

tirsdag 22. oktober 2013

Elgjakt


14.10.2013 Var Naturvitergjengen og skoggjengen på elgjakt. Vi jakta på skolens elgterreng. Vi hadde rett på en kalv, en ku og et fjordyr. Vi var ni stykker som hadde med våpen. Vi skulle bruke en bandhund og vi hadde noen som skulle gå drivjakt. Det er at de går en rekke mennesker vedsiden hverandre med ca. 60 m. mellomrom og skremmer elgen til de som satt på post. Vi skulle først sette ut de som skulle sitte på post. Da vi hadde fått ut alle på post smalt det på den ene posten. Det smalt to ganger. Da var det Magne som går skog som hadde skutt på en kalv som døde og en fjordbringe som hadde løpt videre. Noen minutter etter på skøyt det fra en annen post like ved der Magne skøyt. Da hadde Hans Marius som går Naturviter skutt kua. Den døde også med en gang. Alle elgene var skutt på 10 min. Vi måtte gå litt ettersøk med hund etter fjordyret. Vi fant den død noen hundre meter unna der den ble skutt på.
De tre elgene vi fikk den den dagen. 
 
Hans Marius som skøyt kua.
 
 

Vi måtte vomme elgen i skogen. Da skar vi først inn i halsen til strupehodet og skar det løst. Etter på skar vi videre opp til magen og helt til rompa. Vi måtte skjære ut mellomgulvet i elgen slik at vi kunne få ut magen. Da vi hadde gjort det var det å dra den ut i veien slik at vi kunne hente den med henger å få kjørt den til slakteriet. Elgen ble skutt ikke så langt unna veien, slik at vi kunne dra den. Da fant vi ei lita bjørk som vi tok gjennom nesa på elgen. Etterpå festet vi tau rundt treet. Da var det bare å dra elgen til veien.   
Da var vi ferdige med elgjakta på skole terrenget.
 
 

 
Elgjakt – torsdag og fredag
På torsdag skulle vi være med en som heter Ole Harald og jakte siden kvoten  til skoleterrenget var fylt. Han hadde en løshund som het Bamse som han skulle slippe. På kvota hans kunne vi skyte kalv, og ei enslig ku hvis det var i los for hunden. Vi elevene ble plassert på hver vår post og Ole Harald slapp. Jeg hadde med meg min Garmin astro så jeg kunne se hunden.
 
 
Han sa på radioen at hunden tok ut elg veldig fort og at det ble los. Jeg så på gpsen at det sto veldig godt, så jeg trodde at det var ku og kalv. Det står ofte bedre enn andre dyr på grunn av at kalven blir hengende etter og da må kua stoppe og vente. Ole Harald sa på jaktradioen at han prøvde å snike seg inn. Han var flere ganger nære, men fikk ikke skutt.  Etter flere forsøk fikk han endelig se kua, han visste ikke at det var kalv med, så han skjøt på kua. Det stoppa litt lenger bort igjen. Der fikk han også skutt kalven så den slapp å gå alene.
 
På fredag skulle vi være med å jakte med Knut Arne Gjems. Han hadde med 2 andre som også jakta der. Før vi kom så hadde Knut Arne sett ku med kalv og 4 rådyr, men hadde ikke skutt fordi at vi skulle komme. De skulle gå på med bandhund, og vi skulle sitte på post. Han fulgte sporen til kua og kalven, men det hadde dessverre gått ut. Vi tok også et annet drev, men hundene fikk ikke tak i noe. Dette er den eneste dagen med elgjakt vi ikke har fått noe, så vi har hatt veldig flaks!
 
 
Av Thea og Mathias:)
 
 

 

torsdag 3. oktober 2013

Prøvefiske i Gransjøen

Her driver Hans Marius og Hans Martin for å finne noe av småkrypene som holder til i sjøen for å se om det er mye mat til fisken og for at vi skal få undersøke forskjellige småkryp.

Her har de fanget noen smådyr som var litt lengre ut. De legger også dyrene i prøveglass så vi får sett på dem med luper og mikroskop. 

Her har vi funnet et rart kryp som til og med lager seg et hus som den ligger inni. Det der er en vårfluelarve. Det er et utrolig tøft kryp.

Her står gutta å ser på insektene vi har fått tak i på dagen. Det var mye morsomme kryp å se på. 
Det var en veldig fin dag ute ved sjøen dette her også! :)


Dovrefjell - severdigheter


Vannbruk ved Atnfossen





På vei opp til Dovre stoppet vi for å se på noen severdigheter. Dette er da Atnbrua, som er knyttet til transport til og fra bergverket på Røros.Ved fossen ligger det en gammel badstue fra slutten av 1700-tallet. Denne har blitt brukt til flere ting som blant annet varmestue, materialtørke og badstue. Nedenfor kan dere se et bilde fra museumet som står der. Vi var ikke inne i museumet, så har ingen bilder derfra.


Norges høyest beliggende furuskog


Vi var også i Norges eldste furuskog, som ligger i Sjodalen. Denne skogen er vernet, og formålet med å verne den er å bevare et relativt lite påvirket barskogområde med et interessant plante-og dyreliv. 

Av: Ingvild 

Dovre tur med moskus som bonus




Nå har vi altså vært på tur til Dovrefjell for å se moskus og gå på Snøhetta. Vi ankom leirplassen tirsdag ettermiddag og rigget leirplassen, og spiste middag. Dagen etter sto vi tidlig opp (ca.06.30) for å rekke skyttelbussen som skulle frakte oss opp til Snøheim som var utgangspunktet til turen vår. På bussturen så vi totalt 8 moskus, og de var de nærmeste vi hadde sett så langt. Turen innover gikk ganske rolig i starten, da gikk vi på en veg som militæret hadde brukt til å frakte inn og ut utstyr fra basen. Den veien hadde dem prøvd gjøre til å bli i ett med naturen igjen. På turen opp så var vi en gruppe men etter vært så ble gruppa delt i to etter den markerte stien som gikk til toppen på Snøhetta.


Dette bilde er tatt på tur opp mot toppen




 
Her er vi halves til toppen å etter her så begynner stigningen mot toppen. Matpause ble det her.

Så satte vi kursen mot toppen. Det var veldig tungt, men det var verd det for da vi kom på toppen det var helt utrolig. Det er en så god følelse du får inni deg da du ser utover på de andre toppene som var rundt Snøhetta. Det med å være på 2286 meter over havet er helt fantastisk å tenke på.
Det bilde her kan alle som er med være stolte over
for her er dem på toppen.
 
Etter det så gikk vi ned igjen det gikk jo mye fortere og da kunne de som gikk fortere en de andre gå å de andre bare holde sitt eget tempo. Vi gikk tilbake til Snøheim og så reiste vi tilbake til leiren. Vi lagde middag. Det ble en fabelaktig ytrefillet av elg, som vi krydret med einer bær og stekte den i aluminiumsfolie. Til dette så hadde vi ris, peppersaus som vi lade på stormkjøkken, og grønnsaker som vi også hadde på bålet i aluminiumsfolie med smør til slik at det ikke skulle svi seg.
 
Så ble det soveposen og snakking i lavvoen. Dagen etter så våkna vi til hvit bakke og snø. Da var det litt kjett å stå opp men det måtte vi jo for da skulle vi pakke ned lavvo og telt og alle tingene vi hadde med på den turen.
 
skrevet av Hans Marius og Hans Martin



Prøvefiske!

 
20.September skulle vi ta opp fiskenetta som vi hadde satt ut dagen før. Vi hadde satt ut sju nett. De to netta med størst maskevidde fikk vi ikke noe fisk i, men vi fikk fisk i de fire andre netta. De netta vi fikk mest fisk i var de med finest masker. Vi fikk mest små abbor i netta, men vi fikk en liten gjedde også.
 
 
Vi kjørte til en rasteplass ved Rogsjøn der vi hang opp netta og skulle ta ut fisken. Det var ikke så lett å ta ut fisken fra det finmaska nettet. Det satt mye fisk i de netta og de hadde surra seg sikklig fast og det var en stor jobb å få de ut.
 
 
Ettersom vi tok ut fisken fra nettet la vi all fisken fra hvert nett i hver sin plast eske, slik at vi kunne forske på de fiska vi fikk i det bestemte nettet.
 
 

 
Når vi hadde tatt ut all fiske fra garnene, så begynte vi å måle de. Vi skilte fiskene fra hvilket garn de var kommet fra. Det var fordi vi hadde brukt garn med forskjellige maskestørrelser. Da kunne vi se forholdet mellom størrelse og mengde fisk.
 
Vi målte lengde og vekt på hver fisk. Informasjonen vi fikk fylte vi inn i skjemaer.
 

Når vi hadde fått alle fiskene veid og målt så tok vi opp igjen fire fisker som vi åpnet magen på. Vi tok en liten abbor, en mellomstor abbor, en stor abbor og en gjedde. Vi så etter om det var hann- eller hunfisker. Når vi hadde sett litt på det og lært om nyrene til fisken som sitter under ryggen som en blodåre så tok av gjellelokkene. De skulle vi bruke til å finne ut hvor gammel fiskene var.
 
Av Thea og Mathias:)