Kanotur Atnadalen

Kanotur Atnadalen

mandag 22. oktober 2012

Elgjakt







Mandag den 15/10-12 dro naturviter gjengen ut på elgjakt med en tropp fra skogklassen. Dagen startet med oppsummering om sikkerhetsregler og kvota. Etter dette dro vi ut for og plassere poster for de som hadde storviltprøven, mens resten av gjengen som ikke hadde prøva skulle gå med hund eller gå drevkjede.





Dette var hele gjengen som var med på elgjakta.












Her er skytteren Christian Solbakken avbildet med de 2 felte elgkalvene.
Kalvene var fra en av hvert kjønn.
Når man er ute å går med hund er det spesielt viktig og ha på seg minst et signalfarget plagg. Dette er for å hindre skyte ulykker.














Her driver man med drev kjede. Det er vanlig og gå og slå på kjepper og skrike for og drive elgen fram mot jegerne. 





Her ser dere elgen blir vommet for indre organer, før den blir dratt ut av skogen og hentet av bil. Så er det slakteriet neste.
Dette er skrevet av Stian Storli og Magnus.

fredag 19. oktober 2012

Prøvefiske Gransjøen - Garn

Nå skal jeg fortsette videre fra prøve fiskingen ifra Gransjøen, og jeg skal skrive litt om garn og garnsetting. 


Det første vi startet med da var å ta ut alle garnene ifra pakkene for og merke hvilken nettstørrelse det var, også måtte vi sette på flytebøyer så garnet ikke skulle "drukne". Dessverre var det ett garn som tok seg turen til bunn av gransjøen. Kondolerer.

Da alt var klart sendte vi ut 3 stykker i båten for og sette ut garnene vi hadde gjort i stand. Vi satte ut til sammen 8 garn, med ca 20 meters mellomrom per garn. Når alle garnene var satt ut, og hele klassa kom inn til land igjen så tok vi kvelden for denne dagen. Når var det bare å vente til neste dag.

DAG 2:
Denne dagen så dro vi rett bort til Gransjøen for å hente opp garnene, for deretter å dra videre bort til Rogsjøen for og rense de for fisk, og regne ut lengde, vekt og om det var hokjønn eller hannkjønn.

Her er tryslingen våres, Peder i fult arbeid med å henge opp garn, og ta ut fisk. Vi hadde ute 8 garn, bare 7 kom inn igjen og vi fikk bare fisk på 2 av garnene. Det var ikke akkurat den beste fangsten, men vi fikk prøve ut litt av hvert disse dagene og har lært en del nye ting.

Her sitter slappfiskene og driver med fisken. Daniel som ikke er med i bildet måler lengden på fisken, Ruben veide fiske, Lars var sekretær og Martin fant ut om det var ho eller hannkjønn. Vi hadde tilsammen elleve fisker som vi så igjennom.

Da alt sammen var klart fant vi ut at vi måtte kose oss litt også, og da hadde lærerne funnet ut at vi skulle kutte opp epler, blande det med smør, sukker og kanel og pakke det inn i folie. Da det var ferdig var det en pakke med epler til vær, og vi hadde vaniljesaus over. Så da vart det stemning på denne turen her også, gitt!

torsdag 18. oktober 2012

Prøvefiske på Gransjøen


Vi i naturviterklassa på Sønsterud skulle ha et prøvefiske på Gransjøen. Vi skulle ta vannprøver av vannet, finne siktdybden i vannet, måle temperaturen i vannet osv. Vi skulle også sette ut garn og få en liten oversikt over gjennomsnittsstørrelsen, alderen og kjønnet på fisken. En annen ting som skulle gjøres var å finne ut litt om innsektslivet i vannet og på bånn. Dette kan dere lese om lenger ned i dette innlegget. 

Her testes siktdybden. Da bruker man en hvit plate som det er festet en tråd på. Denne tråden går opp til en liten bit med tre som hyssingen er snurret opp på. Siktdybden sier også noe om hvor langt sollyset og fotosyntesen rekker ned i vannet. Siktdybden på Gransjøen målte vi til ca 2 - 2 1/2 meter.  
Vi målte også pH'en i vannet, men den digitale pH-måleren var ikke kalibrert, så resultatet vi fikk stemte ikke. Men ved tidligere målinger har den samme sjøen blitt målt til 6.9 - 7 i pH. Altså nesten helt nøytralt. pH'en sier noe om hvor surt vannet er, og om det må kalkes for å gjøres mindre surt.


Da vi skulle måle temperatur og pH på bånn måtte vi bruke en slik dere ser på bildene her. Beholderen tettes med en propp som er festet i en snor. Da du har kommet på dybden hvor du skal ha tak i vann, napper du i snora, som gjør at proppen åpnes, og vannet kommer inn i beholderen. Nå er det bare og dra den opp og tappe vannet i prøveglass. Temperaturen i vannet var ca 9 - 9 1/2 grader Celsius.





















Vannet tappes over i prøveglass for å testes. Det er viktig at vannet ikke kommer i kontakt med verken fingre eller andre ting. Dette gjør pH'en i prøvevannet annerledes, og resultatet blir feil.








                                       
                                                                                                                                                                                     
                                             




Her er noen av insektene vi fanget på prøvefisket. Bildet øverst til venstre er en husbyggende vårfluelarve. Øverst til høyre ser dere en øyenstikkerlarve. Bildet nederst til venstre er en vannskorpion. Og nederst til høyre er det bilde av en vannymfe.

Vi fanget disse insektene med en hov, som vi dro langs bånn. Da fikk vi med sand, grus og gjørme fra bånn, med mye insekter i. Hoven ble sett i gjennom før vi tømte ut restene fra bånn og prøvde på nytt. Alt interessant ble lagt i prøveglass fylt med vann, eller egne kar hvor vi la insektene i.
Vi fant mange små insekter som heter Dafnie (vannloppe). De er et bevis på at vannet er rent, fordi dafnier er følsomme for giftstoffer i vann. Er det giftstoffer i vannet, overlever ikke dafnier der.

Ruben fortsetter på dette blogginnlegget.

søndag 14. oktober 2012

Mat er viktig på tur !


Vi har vært på tur på dovrefjell, så vi skal skrive litt om maten vi har spist.
Onsdag kveld skulle vi spise chili concarne. Det er en rett med kjøttdeig og ris, og diverse grønnsaker blant annet chili ,løk og bønner. Vi lagde maten på bål, så vi hadde med en stor bålpanne og en stor gryte som vi kunne ha alle ingrediensene i.Vi satt samlet rundt bålet , og alle hjalp til og bidro med maten.

På torsdagen så lagde vi file av gris. Da vi lagde den, delte vi opp så noen kutta grønnsaker mens andre stekte de. Vi la fileene inn i folie, og bare kasta dem på bålet. Der lå de, og lagde seg på en måte selv. De lå på bålet i ca 30 min, føre vi tok de av og koste oss med maten. Vi hadde grønnsaker, ris, peppersaus og fileene.

Ruben og Jens.

torsdag 4. oktober 2012

SNØHETTA TUR OPP!

(Uten Grenser turen)

Naturviter VG2 skulle opp til Snøhetta torsdag 27.09.2012
vi startet dagen klokken 0630 og startet med å spise frokost og smøre oss matpakke, noe vi da oppdaget at vi hadde ikke pålegg til frokost eller lunsj dagen etterpå.
da ble det speiding etter pålegg å ha på brødskivene å Ronny fikk i oppgave å speide etter pålegg
Bussen skulle gå 0830 og vi var klare der 0815 og satt og ventet på bussen da oppdaget vi at Trolljegeren var der
vi ble stående og se på bilen en liten stund og tulle litt med det.

etter hvert kom bussen og vi gikk og satte oss inn i den.
da vi kjørte oppover mot Snøheim(Shoheim) så vi moskus men fikk ingen bilder av den. vi drar videre til Snøheim (man må ta buss for å komme til Snøheim pga veien er stengt for biler) da forsvaret driver og skal gjenninføre naturen til sitt naturlige og rydde ut alt udetonert sprengstoff og div og det skal være ferdig til 2020.

Da vi ankom Snøheim så var det flere som måtte på gjøre sitt ærend :-) 
Da vi var ferdig med det så var det å få gps'ene klare så vi kunne gå opp til Snøhetta

så startet turen opp som var veldig grei med mange stopper. var 3 stk som gikk iveien som var litt i forveien det Peder, Odin og Martin som gikk oppover litt før de andre.

vi gikk opp til Gamle Reinheim der hadde vi matpausa våres som varte ca 30 min før vi gikk videre



da var det alt jeg hadde. Ronny har resten fra Gamle Reinheim til toppen av Snøhetta

onsdag 3. oktober 2012

Moskus

(Bilde av Neal Herbert)
Dette blogg innlegget handler om moskusen på Dovre fjell.

(Bilde av Jodie Wilson)







Moskusen opptrer i flokker, som kan telles opptil 100 dyr, men som regel er det mindre flokker på 20 til 30 dyr. 












(Bilde av Visit Greenland)
Det er fint og se på moskusen. Men det i god avstand. 
I norge har man satt en sikkerhetsavstand på 200 meter. Man kan faktisk se på moskusen når han er sint, og det kan du blant annet gjøre når du hører han snøfter, eller riste på hodet og sparker med beina.





(Bilde av Visit Greenland)
Vi fikk dessverre bare sett noen moskuser, men de var altfor langt unna til at vi fikk sjansen til og studere de ordentlig.








Laget av Odin og Stian Sto.

mandag 1. oktober 2012


VILLREINEN (Rangifer Tarandus)


Vi skal ha om villreinen i dette blogg innlegget fra Dovre turen.

Reinen er et kløvdyr i hjortefamilien. Den har rundere klover enn de andre hjortedyrene, som gjør den godt egnet til å grave i snøen etter mat. Den synker ikke så langt ned i snøen heller med disse klovene. Reinen har pels mellom klovene, og pels som dekker øverste del av klovene. Dette gjør at den tåler snøen og det kalde klimaet den lever i.  




Dette er et reinskinn, hvor alle hårene er hule. Reinen varmer opp lufta i alle hårene, som gjør at pelsen holder utrolig godt på varmen, og samtidig varmer mye. Den fungerer også som flytevest da den svømmer. Og for spesielt interesserte, så har reinsdyret ca. 2700 hår per kvadratcentimeter. 


Reinen er et flokkdyr, det vil si at den lever i flokk. Den spiser mose og lav, og lever på nesten bare det. Den spiser også litt gras og dvergbusker.Her ser dere simle til venstre i bildet, og bukk til høyre. Reinsdyret er litt spesielt, fordi det er det eneste dyret i hjortefamilien hvor både simle og bukk har gevir. Bukken feller geviret sitt ved årsskiftet, mens simla går med geviret sitt til reinskalven er født. Altså i april-mai, og da føder den én kalv. Parringstiden til reinen er i august-september. 

Skrevet av Stian S og Martin

Esker




På turen til Dovre så lærte vi om esker, som det var noen fine eksempler av i Folldalen. En esker er en lang rygg av sand, grus og stein. De blir dannet av avsetninger fra smeltevannselver som renner i tunneler under en isbreer. Sakene som blir igjen fra elva er lagt igjen etter vannets hastighet minker.





Sånn kan en esker se ut etter noen tusen år
med masse mose og lav.
Her er det lav som heter Reinslav, hvit og grå, Islandslav og Kvitkrull, for å vise noen eksempler.













Mange forskjellige slag av lav.
Alt fra Reinslav til Kvitkrull.

  På Dovre-tur skulle vi nå toppen av Snøhetta. 





Her har vi gått fra matpausen på gamle Reinheim, og oppover mot toppen. Gamle Reinheim er ruiner fra en hytte dem hadde ved bunnen av Snøhetta for mange år siden.

Hytta er flyttet til en annen plass, pga reinsdyrene.





                                   Videre mot toppen!

Her er det utsikt over masse stein og snø. Vi naturvitere har hatt tema "alpin-soner". Da er det skoggrensen, som ligger ca. 1000 m.o.h.  Etter det deles det inn i tre soner; lav, middels og høy alpin-sone.





Leiren vår var et eksempel på lav alpin-sone. Der var det einer, dvergbjørk og mye gress. Og mye andre vekster som det blir mindre av høyere opp.




Turen fortsetter, og vi ser så vidt de pinnene vi skulle følge etter for å komme den beste veien opp.

Her kan man være i tvil på hvordan alpin-sone det er. Det er mest sannsynlig at det er mellom-alpin. Vi ser så vidt at det er litt gress her og der, og det er det ikke i høy-alpin sone.



                            Tar en fortjent pause enda nærmere toppen!

Her ser vi pinnene vi følger oppover. Og nå har vi kommer i høy-alpin sone. Her vokser det stort sett bare lav.




                                          Slitne karer snart på toppen!



                               På toppen!  Etter en fantastisk, men tung tur! :D

Norges høystliggende furuskog

Vi har vært på Dovre tur, på veien dit kjørte vi forbi Norges høystliggende furuskog.



Den ligger i Hjerkinnholen som er i Sjodalen i den østlige delen av Jotunheimen, ved grensa til Dovre fra Folldal.





Det er et naturreservat, det vil si at det er vernet og det er ikke lov å hogge ned eller gjøre andre skader på den skogen. Mer om denne skogen kan du lese her:  http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/faktaark.asp?iid=VV00000989



Mens vi var der tok vi oss den friheten til å klatre og leke litt i trærne.



Lavvo

Vi skal skrive litt om lavvoene vi brukte på turen

















Vi fikk ingen problemer med lavvoene.
Vi var veldig heldige med været, og fikk ingen problemer med vind eller regn.


Vi brukte også lavvo ovn inne i lavvoen. den varmet ganske godt, så det anbefales på det sterkeste og ha det i lavvoen når du skal på tur på høsten. 







Skrevet av Lars og Daniel