Brufoss

Mandag dro vi på Vestfold tur. Vi skulle sove 3 netter på Arøya, og den sista natta skulle vi sove i telt like ved Mølen. Men før det skulle vi stoppe en liten tur på vegen. Den lokale fiskeforvalteren Ingar Aasestad skulle vise oss rundt på Brufoss og på Kjærra-fossen. 

Her er et bilde av en slags fisketrapp som blant annet ørreten bruker når den skal gyte i sideelvene. Denne er laget fordi den ikke har kunne kommet seg opp på andre måter når det er blitt endringer og utbygging i og rundt sideelva. 

Her er et bilde hvor vi bruker EL-fiske-apparat. Den gir fisken strøm innenfor en viss rekkevidde. Dette lammer fisken så man kan hove den opp. 

Her måler vi fisk og finner ut hva slags art det er. For at fisken skal holde seg i ro når man måler og sjekker art, så kan man ta litt Nyco pulver i vannet. Det inneholder Co2 som gjør at fisken blir sliten en viss periode, det kommer an på hvor mye pulver man har i vannet.

Her er et bilde av fiskeoppdrettsanlegget. Her er det oppdrett av lakseyngel som man setter ut i elvene for eksempel hvis det er lite yngel.

Blomster

Vi skulle se på blomster som lever etter kysten, spessielt de plantene som lever på strandeng. Vi skulle finne 5 planter hver å skrive om.

Dette er en Stjernetistel.
planter som lever etter kysten må kunne tåle saltsprut og kraftig vind.
Ettersom vi var der tidlig så fikk vi ikke se blomstrene blomstre. Da vi var der var det bare blåveis som hadde blomstra.

Fossiler

 Vi hadde en dagstur lengst sør på Arøya, hvor vi var og så på fossiler.



På bildene ser vi Sjølilje øverst og Hornkoral nederst, men vi fant flere forskjellige også.



De er fra tidssonen silur som er over 400 millioner år siden.

Rådyrene på Arøya

ja, vi kom over 3 rådyr på Arøya når vi var fra 29.04.2013 til 03.05.2013 det var 1 råbukk ei rågeit og en råkilling. hvordan dem har kommet dit er vi usikre på (jeg kommer til å undersøke litt for å finne ut hvordan).

Rådyrgeita var ikke helt enig i at jeg skulle ta bilde men jeg fikk noen få og det jeg kaller for delvis bra bilder!

Mølen

Siste overnatting på turen hadde vi på Mølen som ligger i Nevlunghavn. Mølen er et området som er fult av rullesteiner. Det er fordi Mølen er en del av en endemorene fra istiden.

Mølen har fått navnet sitt av det gammelnorske ordet mǫl som betyr "steinvoll" eller "steinbakke"
Området rundt mølen er brukt som rasteplass for trekkfugler. I 2010 ble det observert 316 fuglearter der. 

Noe som gjør Mølen veldig spesiell er at det er 230 gravrøyser der. De stammer fra 80-350 e.kr. Man antar at  gravrøysene nærmest vannet stammer fra yngre jernalder og vikingtid. Mens de lenger opp på land kan være fra slutten av bronsealderen. 

FISKETUR

På onsdag var vi på havfiske tur med Jera. Jera er en fiskebåt som tar med seg turister ut for å fiske. Vi var to grupper som var ute på tur, den første var fra 08.00-13.00, og den siste gruppa var ute ifra 13.00-18.00. Det var stille vann, sol og blå himmel, og ikke minst mye fisk.

Her står Magnus med en av sine fisker. Dette er en sei, og det var den fisketypen vi fikk flest av. Vi fikk også noen torsk og lyr. Fin dag ute, og Jera viste seg å ha peiling med det de driver med.

Arøy-vedden

Uke 18 var naturviterne på tur i Vestfold. Tirsdag den 30. april var vi på dagstur, og vi var blant annet innom Arøya-vedden. 

Naturviterklassa på toppen av Arøya-vedden, 61 meter over havet.

På Arøya-vedden ligger det en automatisk fredet grav fra bronsealderen. Kulturminner blir automatisk fredet hvis de er eldre enn fra år 1537. Hva slags grav dette er vet vi ikke, men spennende å se på og lære om noe som er så gammelt.

                           Utsikt over Langesund fra Arøya-vedden

         En lærerik dag hvor vi hadde utrolig fint vær, og fine opplevelser.

Arøya skole

Her er skolen vi naturviterne vi bodde på fra mandag til torsdag. 

På skolen er det sengeplass til 25 personer, man må ta med sengesett selv.

På skolen er det strøm, det er brønn med ferskvann som man tapper fra utsiden av skolen.

Det er utedo.

Bøkeskogen i Larvik

På den siste dagen på Vestfold-turen var vi i bøkeskogen i Larvik. Det er en skog som består av bøk, som er et tre som er sjeldent å se i skogene på Østlandet.
Det er en grunn til at det ikke er så ofte å se bøk rundt omkring i landet, siden den er varmeskjær.
Bøkeskogen i Larvik har omtrent 10% av all bøkeskogen i Norge.





Her er et bilde av bøkeskogen, der vi ser opp i trærne.

Her er et bilde der vi ser litt innover i en del av skogen.

Arøya

Arøya er et felles navn på 3 øyer som ligger i langsundfjorden.
Store arøya, lille arøya og vesle arøya, naturviter gjengen lå på storearøya fra mandag til torsdag på en nedlagt skole. Det er mest hytter og ferieboliger der, men det er noen fastboende der fortsatt. Mest fiskere og noen helt vanlige mennesker.
Store arøya er cirka 2 kilometer lang og cirka 700 meter bred på det lengste.
Store Arøya var en utrolig fin øy og være på, god utsikt fra Arøy vedden og fin til og gå turer på. Bra fiske der var det og.

Her er ett bilde fra Store arøya, lille arøya og vesle arøya. Den store arøya er den største, lengst hit er lille arøya, og den nord for store arøya er vesle arøya

bildet er hentet fra google

http://www.op.no/nyheter/article1885839.ece

Bilde fra arøyvedden mot nord.

Strandeng

Strandeng er form for en strand som ligger langs kysten, med salttolerante grasarter og urter.
Strandeng har stor betydning mange dyrearter som hekke- og rasteplass. Arter som vokser på strandeng må tåle bade salt- og ferskvann, sterk vind og sol.

Her er strandenga
vi overnatta på den
siste natta på Vestfoldturen.

Besøk fra SNO

05.03.2013 fikk vi besøk av Ida Glemminge fra SNO ( statens naturoppsyn). Vi skulle først ha en økt inne med litt teori. Der fikk vi innblikk i SNO sine arbeidsoppgaver og hva jobben som naturveileder går ut på.

En naturveileder er en som informerer SNO sine arbeidsoppgaver og  kunnskap som  omhandler holdninger om natur og naturvern, miljø og kulturvern.

Hun presenterte et foredrag om de fire store rovdyrene og forvaltningen av dem.

 Etter inneøkta gikk vi ut hvor vi skjøt med pil og bue, og så kikket vi på pels og hodeskaller av forskjellige rovdyr. Vi lærte også om urfolkets ritualer før og etter jakta. 

En liten lærerduell!

Her er Simen og Rune med pil og buene og blinkene i bakgrunn.

Lagt til av Martin og Jens Kristian

 Vi hadde ingen bilder fra økten inne, men her er et hvor vi sitter rundt bålet ute.

Snøskred

VG2 naturviter var i Rondane på vinterfjell tur. På denne turen lærte vi om blant annet snøskred. I denne bakken var det over 30 grader helling øverst i bakken. Hvis bakken er over 30 grader er det i teorien fare for skred. Når vi var her var det ikke fare, fordi snøen var så hardpakket og det var ikke meldt snøskred fare i området.  

Her bruker vi kart og en hellingvinkelmåler, et kort som måler gradene i forhold til høydekurvene på kartet. Toppen som mange skulle på var det 30-35 grader på det bratteste. Det var heller ingen fare for snøskred her. Fordi det var hardpakket og det var riktige forhold i været. 

Vi lærte at det var fare ved snøskred når det er en skavl over 5 meter. Det er også hvis det er helling over 30 grader. Før man skal på tur i fjellet bør man sjekke faren for snøskred. Det er fra 1 til 5, hvor 5 er størst fare. 

Hvis man er usikker på om man er trygg hvis man er ved foten av et fjell, så kan du finne ut hvor høyt fjellet er. Er fjellet 200m høyt, så er man trygg hvis du står 600m unna, altså 3 ganger høyden. Du kan også bruke utstyr til å sjekke vinkelen fra deg og til toppen av fjellet. Er det over 20 grader er man i faresonen. Man bør også unngå å stå i daler hvor det kan forekomme ras på begge sider. 

Snøhule graving

  I full gang med snøhulegraving

Vi i naturviterklassa på Vg2 på Sønsterud har vært i Rondane, noen kilometer fra Mysusæter, og sovet ute i snøhule. Denne startet vi å grave på ettermiddagen da vi kom, og ble ferdige langt etter mørket hadde lagt seg over fjellheimen. Og det var jammen godt å finne fram sove("pøssan")posen og tørre klær på kvelden da man skulle legge seg!

Her er Ronny i full gang med snømåking! Snøen hvor vi gravde var veldig hard, så det var både slitsomt og tidkrevende å grave hula. Da er det jo bra med en indianer til hjelp! 

Her har du snøhule nr.1 med 3 boende. Her ble det brukt presenning som ekstra liggeunderlag, noe som isolerer kulda fra snøen. En smart løsning hvis man eventuelt har litt dårlige liggeunderlag, eller rett og slett bare vil ha litt ekstra isolasjon fra snøen. Vi hadde også med oss liggeunderlag, og de fleste tok med seg et reinsdyrskinn også.

Snøhule nr.2 med 2 beboere. Toppen av inngangen til hulen skulle være lavere enn sengekanten inne i hula. Det gjorde at det ble lunt og varmt inne i hula. Gangen innover i hula helte litt nedover slik at kulda forsvant ut av hula. Det fungerer på samme måte som en kuldegrop.

Snøhule nr.3 med 3 boende. Da man graver snøhule må man passe på at man lager taket i hula buet. Dette fordi at takene skal tåle mer vekt. Blir takene laget rette, og det blir mye vekt på taket, kan det gi etter og rase. 

Som sagt var snøen veldig hard, så det var bruk for å sage ut blokker med snøsag innimellom for å få ting til å gå framover. Inngangen ble gravd høy i starten, for at det skulle bli lettere å stå og grave hula. Blokkene som ble saget og gravd ut brukte vi til å tette åpningen delvis inn til hula etter vi var ferdige.

Desto lenger inn i hula vi kommer, desto verre blir det å frakte snøen ut fra hulene. Derfor brukte vi presenning som ble lagt på gulvet i hula. Den kastet vi snøen på, og dro hele lasset med snø ut av hula og tømte den.

Denne turen var kjempefin med utrolig fint vær! Anbefales å prøve å sove i snøhule! 

Skrevet av Lars og Stian S

Topptur Til Veslesmeden i Rondane

Ja, vi har vært i Rondane og hatt en topptur alltså over 2000 MOH (Meter Over Havet).

Vi  var 4 elever som gikk opp og 2 lærere. (Ragnhild og Simen som lærere). Vi gikk opp stien som går fra Rondvassbu men kom på den høyere opp en Rondvassbu (vi bodde slik at det bare ble "slit" å gå opp til Rondvassbu og så gå derifra og så videre opp til Veslesmeden)

(Gutta på tur og dama da..)

På bildet stoppet for å ha en liten 5 minutter og spare litt krefter. Her er vi like under Svarthammaren

da vi var ca en 1t unna toppen måtte jeg(Peder) bli igjen pga vonde knær og "litt" sliten.....

jeg sov ca 1.5t før jeg ble vekt av ei rype som skrattet rett bak meg, fin opplevelse.

Odin får ta resten fra tur opp da jeg ble igjen nedi dalen.

Mens Peder ble liggende igjen nede i dalen startet Odin, Stian S, Jens Kristian, Ragnhild og Simen den slitsomme turen opp til 2015 meter over havet. 

Her viser bildet at vi har startet på oppstigningen. Det var veldig bratt oppover og det å ha feller under skiene var en veldig stor fordel. Vi gikk i sikksakk på vei opp for å slippe å gå så mye i fiskebein. 

Her har vi kommet opp den lengste stigningen. Man kan se toppen i bakgrunn. På dette tidspunktet hadde Simen (læreren) gått ifra oss, så han ventet under siste stigningen opp til toppen. 

Den siste stigningen opp til toppen var så bratt at vi måtte sette igjen skiene på bunn og gå til fots. 

På vei til toppen fant vi et godt eksempel på en snøskavl som kan være skredfarlig. Men nysgjerrige som vi er så måtte vi se hva som skjedde om vi gikk ut på den. 

 Endelig på toppen!! 

Det var den nest deiligste følelsen vi hadde på turen! Den deiligste var når vi kom tilbake til leiren! 

Hele gjengen på toppen!

På vei ned startet det å mørkne, så vi begynte å få det travelt. Men vi klarte til slutt å finne Peder og komme oss ned til leiren igjen rett før det ble helt mørkt. 

Her er det link til en liten film av noen knall og fall på vei ned fra toppen.

Laget av Peder og Odin

Hundekjøring

Vi var på hundekjøring like før påske. Vi var så heldige at vi fikk låne hunder av Andreas Trondgård.  

I Vinter har hundene hans kjørt Femundløpet, Amundsen Race og Finnmarksløpet. Og han har fått 3 fine plasseringer.


Vi kjørte opp tre løyper med forskjellig lengder, så alle fikk prøve seg på litt forskjellige lengder. Både med og uten andre folk i sleden. Vi fikk prøvd oss på å kjøre alt fra 3 til 10 hunder. Og siste dag fikk vi prøve oss på en liten konkurranse der den gikk ut på å kjøre 1 km på kortest mulig tid. Den gikk Magnus seirende ifra.

Bildet som er hentet fra den gamle hjemmesiden til Jarlsberg Trekkhundklubb viser en hundeslede. Den er av typen som blir kalt for Tobbogan. Og i bakgrunn med rosa og grønt trekk er det en sprintslede. Sprintsleder brukes til få hunder og i gode løyper der det skal gå fort. Mens en Tobbogan slede er laget for å flyte godt på snøen og ikke synke noe. Den brukes mer som en tur slede der man skal transportere litt ting.


(Bildet er tatt med tillatelse av pappaen til Odin som er utstyrs ansvarlig i Jarlsberg Trekkhundklubb)

Vi merket godt at hundene hadde løpt over 1200 km på kort tid, for de begynte å bli slitne. Men da hjalp det veldig å ha med en nisse på tur. Både hunder å mennesker ble mer motivert da!

Det ble en del ventetid imellom hver tur man fikk, så da var det bålkos som sto for turen!















Laget av Odin og Peder