Kanotur Atnadalen

Kanotur Atnadalen

torsdag 29. september 2016

Grottene i Dumdalen

Dumdalen 
Dumdalen, ligger i Jotunheimen siden av Bøverdalen i Lom kommune.Dumdalen har mange flotte kulturminner, og ligger blant høye fjell. For ca. 10.000 år siden så lå Isen tjukt over Dumdalen, det var på den tiden isen begynte å smelte. Isen var 2.000 meter høyt, og isen smeltet og det kom mengder med vann. Vannet som kom rennende ned fra isen og ned i fjellet dannet hull i begynnelsen, etter hvert ble det grotter som ble gravd lengre inn i fjellet. Isen var som en tunge og derfor rant vannet ned fra isen og inntil berget i store mengder. Vannet hadde tilgang til å lage grotter fordi det var en spesiell bergart der, kalk og derfor ble det så fort nedbrytende fordi det var surt vann. 


  

Leirplass og Turutstyr


Leirplass

Når man skal velge leirplass så er det viktig å tenke på været og ly fra vinden spesielt oppe på fjellet der vinden kan bli intens. Det som også er viktig når du skal velge leirplass der du skal ligge i flere dager er da kanskje og ha litt komfort og da kanskje legge turen til et sted der du kan ligge i ganske kort avstand fra nærmeste vei. Tilgang til vann er også ganske viktig for drikkevann og oppvask, så er det jo også viktig og finne en plass der det er noenlunde flatt og lite stein og røtter. Hvis du ikke kan ha med ved så er det også en fordel å ha tilgang på tørt trevirke så man kan fyre bål.










Turutstyr

Det utstyret som du har med deg er avhengig av hvilken tur du skal på og hvor lenge du skal være borte. Skal du være borte lenge, så er det best å pakke så lett som mulig, men hvis du skal på korte turer, så kan du ha med deg litt mere ‘’luksus’’.  Det er viktig at når du skal kjøpe deg tur/friluftsliv utstyr at det er bra kvalitet på det, og da må du betale litt ekstra men det er verdt det. Som f.eks. når det gjelder jaktsko og telt. Og alle telt som har ordet ‘light’ inni navnet er ikke noe særlig, selv om de veier lite, så tåler de ikke så mye.

Når skal du på tur så er det viktig ha en god tursekk som rommer fra 75 liter og oppover. Det viktigste som du trenger når du skal på tur er: sovepose, liggeunderlag, telt, tursekk, mat.

 







Skrevet av Jonas og Espen




onsdag 21. september 2016

Fjellet som økosystem


Fjellet er det som da vanligvis er områder over tregrensa. Tregrense er der trærne slutter å vokse for vekstforholdene er for dårlige. Grunnen til dette er for lav temperatur og mangel på fuktighet. Men trærne vokser høyere der det er masse fjell i forhold til da det nærmer seg havet, tregrensa synker også da vi nærmer oss havet. Der skogen slutter starter fjellet, like over tregrensa starter den lavalpine sone. Her er plantelivet veldig ulikt,vi kan finne enkelte sprede trær, mens dominerende planter som krekling, røsslyng, blåbær, greplyng,  tyttebær og ulike videre. Vi finner også store og små torvmyrer, tjern og fjellvann i denne sonen på fjellet. Over lav alpin sone er mellomalpin sone er kan vi finne sammenhengende vegetasjon i form av gress og mose, men myrene og blåbærlyngen og veiekratt forsvinner. mellomalpin sone er opp til ca 1700 moh. høyere opp er høyalpin sone. her slutter da sammenhengende vegstasjon, og planter finnes bare enkeltvis. Her i denne sonen er det mye stein og fjell som da er overvokst av lav, snø ligger lenge, og landskapet ser grått ut.



Abiotiske faktorer (ikke levende)
Abiotiske faktorer på fjellet:
·         Det er mye stein og grus.
·         Det er lite biomasse, det fører da til få planter/dyr som kan danne organisk jord.
·         Tøft klima, mye vind, snø, lave temperaturer, kort vekstsesong.
·         Det er stor temperaturforskjell i løpet av døgnet.
·          Topografi (Høydekurve)
·         Snøleier (Snø flekker)

Biotiske faktorer (levende)
Biotiske faktorer:
   Produsenter (planter)
 Forbrukere (konsumenter 1,2 osv.)
  Nedbrytere (dekompositører sopp, bakterier)

Biotiske faktorer i fjellet
·         Jo høyere man kommer opp jo mindre størrelse på ting.
·         Dyr skifter farge (fjellrev, hare)

·         Artene som lever der er godt tilpasset (spesialister)

SIKKER FERDSEL PÅ ISBRE


For å ferdes på isbre trenger man varme og vindtette klær. Det er ofte sterk vind og kaldt på isbre, spesielt på den nederste delen av breen. Dette er fordi varm luft trekkes opp, og kald luft synker ned. Utstyret som blir brukt på isbre variere litt fra hvilken bre du er på, noen isbreer har flere sprekker og er mer utsatt enn andre. Det generelle utstyret som blir brukt for å forsterke sikkerheten er tau, sele, karabin-kroker, hjelm, steg-jern, isøks og hansker.

I hvert tau skal det være mer enn 5 personer, og det skal være minimum et par meter mellom hver. Da vil det være igjen nok vekt dersom noen skulle skli, eller falle ned i en bresprekk. Hver person festes i en karabin-krok med en åttetallknute mellom tauet og selen. På hodet må vi ha hjelm, slik at hodet beskyttes dersom vi skulle falle. Isen er alltid glatt uansett om det er bratt eller ikke, så på beina må vi alltid ha på steg-jern. Når vi bruker stegjern er det
viktig å tenke på at vi alltid skal ha flest mulig pigger ned i isen. I hånda har vi en isøks som er et godt verktøy dersom vi skal klatre bratt oppover eller hoppe over sprekker. Isen er veldig hard og skarp, og derfor skal vi alltid bruke hansker. Hendene er veldig utsatt når du skal ta deg for eller hvis du faller. 

En snø-bro er en bro laget av snø, som dekker over for eksempel en bresprekk. Slike broer har gjerne lik overflate som resten av isen, og kan være utrolig vanskelig å se. Går du over en snø-bro er det store muligheter for at snøen vil falle sammen, fordi den får for mye vekt. Under snøen er det gjerne svært dype bresprekker, så dype som 30 meter. For unngå slike snø-broer er det viktig å være oppmerksom. Ha gjerne med en som er kjent i området, og har mye kunnskaper om det å være på isbre. Det er viktig at du oppdager slike farer før det er for seint. 

tirsdag 20. september 2016

Isbreer


Isbreer, det tar mange år før det har blir dannet isbreer. De er avhengig av at det kommer mer snø enn det smelter. Når det kommer store mengder med snø over flere år, blir det stort trykk på snøen som ligger i bunnen og den blir dannet til is. Isen blir dannet høyt oppe på fjell og flyter nedover, den blir dannet lengst oppe siden det er der det kommer mest snø og er kaldest.

Det er 10.000år siden siste istid, men like vel er Norge ennå preget av siste istid. For å lage en isbre trengs det store mengder snø, altså vann. Under siste istid var nord kalotten dekt av is, det trengtes så mye vann at havnivået var mye lavere enn i dag. På det tykkeste var isen opptil 3kilometer tykk. Når de ble så store og tunge presset de landet ned. Fjelltoppene som lå under isen ble slipt runde og isen flyttet på flere tonn stein, skog og annet ble revet vekk av isen. Et godt eksempel på dette kan være at fjelltopper som er spisse, har stukket opp av isen og ikke blitt slipt ned.

Isen som er igjen i dag er på vei tilbake, det smelter mer enn det som kommer. Det mange tror er at isen er fast, men dette stemmer ikke. Under all isen er det høyt trykk, det gjør isen elastisk. Når isen blir elastisk flyter den nærmest nedover. Sprekkene i isen dannes av terrenget under isen, når den glir over en bakketopp sprekker isen i en v form, når den derimot glir ned i et søkk sprekker den som en opp ned v. Når isen har glid ned mot bunnen begynner den å smelte og vannet graver seg videre nedover. I bunnen av en isbre blir det en endemorene, det er alt steinen som isbreen har revet løs og dyttet foran seg.

Isbreene består ikke bare av 100% is. Alt som blir liggende i isen av biologisk materiale blir liggende der lenge, helt til det kommer ut i sollys og luft som tærer på det, eller har fult med isen ned og blir liggende i bunnen, i endemorenen.  

   

   

mandag 19. september 2016

Erfaringer på tur



Etter en uke på fjellet med ulike turdestinasjoner, mat og leirplass, får man flere erfaringer som er lurt å ta med til neste gang man skal ut. På en langtur med mange mennesker sammen kan mye gå galt og mye som skal tenkes på. Har man tatt med seg nok klær, nok mat og riktig utstyr? Var det noe vi kunne gjort annerledes?
På turen til Jotunheimen fikk vi flere erfaringer på ting vi kunne gjort annerledes. Etterpåklokskap. Det er alltid lurt å sjekke været før man drar ut på tur. Det var meldt fint vær hele uka, men vi erfarte at været skifter fort på fjellet. Det kan komme lokalt nedbør selv på de dagene hvor været virker greit. Her er det lurt å ha pakket ned en lett regnjakke i sekken, men også lettere klær om været skulle slå om til det motsatte.
Torsdagen var planen topptur til Kalven. Turen gikk greit helt til vi var rett under toppen. Det som er utfordringen med å gå på Kalven er det at man må gå over en isbre med bregleppe til fjellet. Bregleppe er når isbreen løsner fra fjellet grunnet varme. Det var ikke forsvarlig for oss å bevege oss her og vi kom oss ikke over, noe som var skuffende etter en tung vei opp. Her kunne vi ha sjekket med noen lokale fjellfolk som jobbet på turisthytta like ved. Da hadde vi kanskje sluppet nedturen.
Etter hver pause er det lurt å sjekke over om noe ligger igjen. Det er veldig kjedelig om man finner ut at noe ligger igjen etter en lang tur. Det gjelder ikke bare personlig utstyr, men også søppel. Ingen ting skal ligge igjen. Detter handler om sporløs ferdsel. Noen gjorde seg erfaringer med at det hadde vært lurt på hansker på isbreen. Isen er veldig skarp og kan lage stygge kutt som er vanskelig å få til å gro. Vi hadde med oss for mye mat hvis vi skulle ha bodd lenger unna veien enn det vi gjorde.
Ellers på turen gikk ting greit. Alle hadde solbriller, brukte solkrem, hadde tatt med seg nok med klær og gode sko. Vi hadde humøret oppe og en positiv innstilling. Alle støttet hverandre og skapte hyggelig stemning.