Julebord

Torsdag den 13.12 og fredag den 14.12 forberedte vi og hadde julebord. Elever fra naturviterklassa har skutt rådyr, elg, duer og ender, som var noe av menyen på dette julebordet. Helt foran ser dere røkt og speket rådyrlår. Lenger bakover ser dere røkt mørbrad av elg med stekt lefse, og gravet lårtunge av elg.

Her ser dere (fra høyre) røkt gjedde, helstekt and, røkt elgribbe og stekt duebryst. Som tilbehør hadde vi fløtegratinerte poteter som var hjemmelagde, kokte grønnsaker, stekt champinjong, peppersaus og rognebærsaus og forskjellige typer dressinger av tyttebær blandet med yoghurt eller rømme. 

Her forbereder vi julebordet, og her flår vi og tar ut bryststykkene av duene vi har skutt i høst. Disse bryststykkene ble først brunet litt på hver side i panna, før vi stekte de i ovnen. Endene ble ribbet, flådd og krydret før vi helstekte dem.  

Her skjæres det poteter til hjemmelagede fløtegratinerte poteter. Fløtegratinerte poteter er veldig godt, og mye enklere å lage enn mange tror. For de som vil prøve dette selv, kan de prøve denne oppskriften: Fløtegratinerte poteter - oppskrift 

Det hjemmelagde ølet våres som skulle serveres på julebordet ble ikke helt som vi hadde tenkt oss. Vi tok ikke sjansen på å servere det til maten, i og med at folk skulle hjem senere på dagen. Det inneholdt så mye som 7%...

Her sitter gjestene våre klare til å forsyne seg av maten vi har lagd.

Skrevet av Ruben og Stian S.

Ispilking

 Fredag 7712-12 var vi på Rogsjøen med den kjente fiskeren Rune Grenberg for å lære litt om pilking.
Det så ut til å bli en strålendes dag med sol og nysnø på isen.

Da du er på pilking trenger du noe av følgende utstyr som blant annet: isbor, pilkestikke og noe å sitte på.
På bilde er det mest utstyr for ismeiting.

Her kan vi se mye utstyr, så det kan være en fordel og ha en pulk man kan dra utstyret på.

Her ser du prinsippet på ismeiting.
Øverst på stativet ser du en varsler som begynner og pipe da snøret blir dratt ut. Dette er et signal for at du har fått fisk på kroken.

Som agn brukte vi småfisk som vi har satt fast i et fortom med to trippel kroker.

På vanlig pilking, da vi fisket småfisk brukte vi maggot som agn.

Her ser vi Rune som sitter i solen å koser seg på isen.

Vi hadde bestemt på forhånd for og ha konkurranse om få mest fisk, størst fisk, minst fisk og mest vekt totalt.
Rune dessverre vant ingen av disse og henger derfor med hodet..

 Vi hadde med oss svele/lappe oppskrift som vi skulle kose oss med i lunsjen, som kantinedamene hadde fikset for oss.

Det viste seg å bli en vellykket dag med masse småfisk og to gjedder.
På bildet kan du se den ene gjedda som ligger i den røde sirkelen.






-Skrevet av Magnus Kokkin og Stian Storli.

Preparering av rådyr horn og villsvin tenner

Torsdag den 06/12-12 var vi med Knut Arne Gjems på preparering av rådyr horn og villsvin tenner. Vi skulle lære hvordan man skulle flå skinnet av rådyr kraniet å rengjøre den.

Her startet vi med å flå av skinnet på rådyret.

Vi startet med å koke kraniet i 20-25 minutter-

Vi måtte også pakke inn hornene i alluminumsfolie for å beskytte fargen når vi skulle koke det. 

Andre oppgaven var å trekke ut villsvinets hoggtenner for å ta vare på de. Hoggtennene til villsvinet er trofeet jegere samler på.

Etter vi hadde trekt de ut skulle vi ta ut tannrota og fylle tanna med stearin for at det ikke skal spreke.

Man må sitte med et tent stearinlys over tanna og hele dråper i det. Så smurte vi tennene med matolje så de ikke skulle sprekke.

Etter vi var ferdig med dette var det på tide å ta siste finish av rådyr kraniet å pusse det ordentlig godt. Man skulle deretter legge det i "Hydrogenperoxsid" for å bleike kraniet i et døgn. Rådyr hornene og villsvin tennene blir da vakre trofeer og henge på stueveggen som et hyggelig minne fra jakten.

- Skrevet av Stian Storli og Magnus Kokkin.

Toppjakt og Rådyrjakt

Fredag dro naturvitergjengen ut på Toppjakt, vi hadde med oss Knut Arne og Bjørn.
Vi snakket litt først om hvorfor fugelen sitter på topp og hva som er det beste jaktværet for toppjakt.
Fugelen sitter på topp fordi det er lunere oppe i toppen av ett tre. Den sitter også på topp fordi det er mye snø på bakken så det er ikke noe mat på bakken (blåbærlyng), så den spiser av det den finner på toppen av treet.

Det beste jaktværet for toppjakt er da det er helt vind stille, kaldt (rundt 15-20 minus) og helst mye snø
Været vi hadde på fredag var ikke helt optimalt, det var litt vind, ikke så særlig kaldt og heller ikke så mye snø.

Her er ett bilde av en Orrhane på topp:

Takk til Knut Arne som lot oss få lov til å bruke dette bildet.

Vi ble satt ut på forskjellige hogstflater, vi var på Finnskogen og jaktet så det var ikke noe farlig med tanke på hvor kula går henn. Enkelte steder i landet/regioner er toppjakt forbudt.

Det ble ikke noe smell, vi så heller ikke noe fugl på topp.
Her er noen bilder:

Vi tok oss lunsj, Ruben og Stian hadde sett "rådyrspor" på hogstflata de var på, dette gjorde Knut Arne skikkelig gira, da bestemte han seg for at vi skulle prøve og gå etter dette rådyret.
Vi posterte rundt berget, Når Knut Arne kom frem til spora viste det seg at det var revespor.
Han ga oss derfor ett ganske godt tips om en bok som heter Spor og Sportegn, hehe!

Her er noen bilder fra posteringa på "rådyret":

Det ble ganske kaldt når man satt på post når man var småsvett etter og ha gått etter fugl på topp. det var rundt 9- den dagen.
Det ble heller ikke noe fangst denne dagen, men var en ganske så knall dag ute!


Skrevet av Lars og Christian

Rådyrjakt

Torsdag var vi på rådyrjakt med Helge Stretkværn.
Vi var 7 stykker som satt på post. De som ikke hadde med våpen satt med noen som hadde våpen på post.
Vi startet dagen med og planlegge hva vi skulle gjøre og hvor vi skulle jakte. Etter litt snakking dro vi ut mot Kynndalen for og se etter rådyr på jordene, det var ikke noe og se. Vi posterte ikke så langt unna skola. Vi hadde ikke med noe hund, så vi "satte halsbånd" på Helge som loset, for å se om han kunne skremme frem noe rådyr.

Bilde fra posten på første støkking:

Helge fant noe spor, men det var ikke noe ferskt. Drevkjeden holdt på i ca. 40 minutter.

Etter det prøvde vi rett bak skolen, her var det heller ikke noe og se.

Etter lunsj fikk vi med oss noen fra VG3 Naturforvaltning, som tilba seg å gå drevkjede med Helge.

Etter mye om å men fikk de lov. Da prøvde vi en støkking i Kjølaberget. Det var veldig mye aktivitet i skogen av de flinke VG3 elevene. Men det var heller ikke noe rådyr og se her heller. 

Helge gikk på 3 rådyr, men dessverre fikk disse rett vekk fra posteringslinja.

Her er noen bilder:

Det ble ikke noe fangst, men det var allikevel en fin dag i ute.

Skrevet av Lars og Christian.

Ølbrygging

Idag brygget vi også Øl, vi i naturviterklassen tenkte det hadde vært artig.

Vi baserte ølet på einer. Vi kokte einerkvister i en kjele i ca. 2-4 timer.

Dette bildet er hentet fra google, men vi gjorde akkurat det samme.

 Her har vi akkurat helt safta etter koking i kanner, fortsatt veldig varm!

Vi vanna det ut, også kjølte vi det ned for og ha oppi gjær, som vi alle vet, gjær "dør" vis det er for varmt.
Vi brukte tørrgjær. vi hadde også oppi litt sukker og tomtebrygg, vi skulle egentlig ha oppi sirup men det ble ikke noe av.

 Gjæret er tilsatt og vi rista kannene.

Lars prøvelufter på ølet, var en veldig stram einer lukt.

Nå er ølet satt på ett varmt rom med varmekabler. 

Som dere alle har skjønt så går vi på skole, å da kan vi ikke brygge øl med alkohol i. 

Men vi gleder oss til å smake fordet!

Vis dere hjemme vil brygge, så har dere oppskriften her:

http://www.gladimat.no/no/2009/04/juledrikker/Lag+ditt+eget+tomtebrygg.9UFRvO1W.ips

Skrevet av Lars og Christian

Røyking av kjøtt endelig startet.

Da har endelig røykeovnen blitt tatt i bruk, mandag ettermiddag hang vi kjøttet til røyking
Etter forferdelig mange timer med jobbing og modifisering er den ferdig og klar til bruk.

     Ovnen ser ut til og funke ganske bra. Siste sjekk før vi hang inn kjøttet.

                                 Sånn ser ovnen ut nå med røyke bua.


Det vi skal kaldrøyke i denne omgang er 2 ribber av elg, 2 ribber av svin og ett rådyrlår:

                                          Elg ribbe

                                          Svineribbe.

                                          Rådyrlår

Da er kjøttet hengt til kaldrøyking og vi venter i spenning, gleder oss til å se resultatet.

Skrevet av Lars og Christian

Røykeovn endelig ferdig!

Røykeovn som vi har drevet på med en stund nå.

vi har jobbet en liten stund med røykeovnen så vi skal få kaldrøkt og varmrøkt kjøttet vi skal røyke.

endringa vi har gjort er at vi har laget et lite lufte hull med metallrør i så lufta kommer inn men ikke no røyk ut av det og heiset ovnsrøra litt lenger opp.

har bare et bilde av Røykeovnen og det var da vi fyrte opp og det ser slik ut uredigert:

og redigert:

Daniel ogPeder

Røykovn

Vi har holdt på å mure røykovn, som vi kan bruke til å røyke kjøtt og fisk i.
Vi startet for to uker siden med bunn av røykeovnen, men da rakk vi ikke lage mer enn bunn, så denne uken har vi laget resten.









Det under den lyse steinen lagde vi for to uker siden.
I den delen skal vi fyre bål som kan varme opp en metallplate som ligger oppå den.

Her ser dere metallplata. Oppå den skal det legges ting som lager røyk som kan gi kjøttet smak. Det puttes inn i luka vi holder på å sette fast..

Her er et ferdig resultat av røykovnen, eneste som mangler er en luke nede. Men den kommer snart på.
Som dere ser bak i høyre hjørne på bildet er det et kaldrøyk hus. Mellom røykovnen og huset går et rør på 6 meter, det er så langt for at røyken skal rekke å avkjøle seg på vei til huset.









Vi saltet også to rådyr lår. De var skutt litt i stykker, men skal nok smake bra selvom!


Her finner du en oppskrift på røyking av kjøtt
Her finner du en oppskrift på salting.

LAget av Martin, Jens Kristian og Odin

Skigard

Skigard er et gjerde som ble brukt i gode gamledager. Det er laget av raier som er tynne og gamle trær som vi hugger ned med øks. De brukte skigardene til å holde dyr som hester, sauer og geiter, og for å holde ubudne dyr utenfor eiendommen sin.

Her har vi en liten start av alle raiene vi samlet på den dagen. Vi samlet rundt 150 slike trær som vi har lagret til vi skal sette opp skigarden.

Vi håper på at våres skigard kommer til å se ut som denne. Dette her er også et fint eksempel på hvordan en fin skigard ser ut. Gode lange raier som når lengden den skal godt. De raiene som ligger på siden ligger igjennom syv raier som er reist opp. Og hvis du teller opp hvor mange som er i mellon staurene er det syv.

Her ser du hvordan en skigard som ikke er ordentlig laget. Den peker på skrå nedover i skråningen som gjør at den kan falle lettere, samt at det er ujevnt mellomrom mellom raiene, som gjør den ustabil.