Kanotur Atnadalen

Kanotur Atnadalen

torsdag 18. april 2013

Besøk fra SNO


05.03.2013 fikk vi besøk av Ida Glemminge fra SNO ( statens naturoppsyn). Vi skulle først ha en økt inne med litt teori. Der fikk vi innblikk i SNO sine arbeidsoppgaver og hva jobben som naturveileder går ut på.

En naturveileder er en som informerer SNO sine arbeidsoppgaver og  kunnskap som  omhandler holdninger om natur og naturvern, miljø og kulturvern.
Hun presenterte et foredrag om de fire store rovdyrene og forvaltningen av dem.



 Etter inneøkta gikk vi ut hvor vi skjøt med pil og bue, og så kikket vi på pels og hodeskaller av forskjellige rovdyr. Vi lærte også om urfolkets ritualer før og etter jakta. 


En liten lærerduell!





Her er Simen og Rune med pil og buene og blinkene i bakgrunn.


Lagt til av Martin og Jens Kristian


 Vi hadde ingen bilder fra økten inne, men her er et hvor vi sitter rundt bålet ute.

onsdag 17. april 2013

Snøskred













VG2 naturviter var i Rondane på vinterfjell tur. På denne turen lærte vi om blant annet snøskred. I denne bakken var det over 30 grader helling øverst i bakken. Hvis bakken er over 30 grader er det i teorien fare for skred. Når vi var her var det ikke fare, fordi snøen var så hardpakket og det var ikke meldt snøskred fare i området.  













Her bruker vi kart og en hellingvinkelmåler, et kort som måler gradene i forhold til høydekurvene på kartet. Toppen som mange skulle på var det 30-35 grader på det bratteste. Det var heller ingen fare for snøskred her. Fordi det var hardpakket og det var riktige forhold i været. 














Vi lærte at det var fare ved snøskred når det er en skavl over 5 meter. Det er også hvis det er helling over 30 grader. Før man skal på tur i fjellet bør man sjekke faren for snøskred. Det er fra 1 til 5, hvor 5 er størst fare. 










Hvis man er usikker på om man er trygg hvis man er ved foten av et fjell, så kan du finne ut hvor høyt fjellet er. Er fjellet 200m høyt, så er man trygg hvis du står 600m unna, altså 3 ganger høyden. Du kan også bruke utstyr til å sjekke vinkelen fra deg og til toppen av fjellet. Er det over 20 grader er man i faresonen. Man bør også unngå å stå i daler hvor det kan forekomme ras på begge sider. 


onsdag 10. april 2013

Snøhule graving

  I full gang med snøhulegraving

Vi i naturviterklassa på Vg2 på Sønsterud har vært i Rondane, noen kilometer fra Mysusæter, og sovet ute i snøhule. Denne startet vi å grave på ettermiddagen da vi kom, og ble ferdige langt etter mørket hadde lagt seg over fjellheimen. Og det var jammen godt å finne fram sove("pøssan")posen og tørre klær på kvelden da man skulle legge seg!


Her er Ronny i full gang med snømåking! Snøen hvor vi gravde var veldig hard, så det var både slitsomt og tidkrevende å grave hula. Da er det jo bra med en indianer til hjelp! 

Her har du snøhule nr.1 med 3 boende. Her ble det brukt presenning som ekstra liggeunderlag, noe som isolerer kulda fra snøen. En smart løsning hvis man eventuelt har litt dårlige liggeunderlag, eller rett og slett bare vil ha litt ekstra isolasjon fra snøen. Vi hadde også med oss liggeunderlag, og de fleste tok med seg et reinsdyrskinn også.

Snøhule nr.2 med 2 beboere. Toppen av inngangen til hulen skulle være lavere enn sengekanten inne i hula. Det gjorde at det ble lunt og varmt inne i hula. Gangen innover i hula helte litt nedover slik at kulda forsvant ut av hula. Det fungerer på samme måte som en kuldegrop.

Snøhule nr.3 med 3 boende. Da man graver snøhule må man passe på at man lager taket i hula buet. Dette fordi at takene skal tåle mer vekt. Blir takene laget rette, og det blir mye vekt på taket, kan det gi etter og rase. 


Som sagt var snøen veldig hard, så det var bruk for å sage ut blokker med snøsag innimellom for å få ting til å gå framover. Inngangen ble gravd høy i starten, for at det skulle bli lettere å stå og grave hula. Blokkene som ble saget og gravd ut brukte vi til å tette åpningen delvis inn til hula etter vi var ferdige.

Desto lenger inn i hula vi kommer, desto verre blir det å frakte snøen ut fra hulene. Derfor brukte vi presenning som ble lagt på gulvet i hula. Den kastet vi snøen på, og dro hele lasset med snø ut av hula og tømte den.

Denne turen var kjempefin med utrolig fint vær! Anbefales å prøve å sove i snøhule! 

Skrevet av Lars og Stian S


tirsdag 9. april 2013

Topptur Til Veslesmeden i Rondane

Ja, vi har vært i Rondane og hatt en topptur alltså over 2000 MOH (Meter Over Havet).
Vi  var 4 elever som gikk opp og 2 lærere. (Ragnhild og Simen som lærere). Vi gikk opp stien som går fra Rondvassbu men kom på den høyere opp en Rondvassbu (vi bodde slik at det bare ble "slit" å gå opp til Rondvassbu og så gå derifra og så videre opp til Veslesmeden)
(Gutta på tur og dama da..)
På bildet stoppet for å ha en liten 5 minutter og spare litt krefter. Her er vi like under Svarthammaren
da vi var ca en 1t unna toppen måtte jeg(Peder) bli igjen pga vonde knær og "litt" sliten.....
jeg sov ca 1.5t før jeg ble vekt av ei rype som skrattet rett bak meg, fin opplevelse.

Odin får ta resten fra tur opp da jeg ble igjen nedi dalen.
Mens Peder ble liggende igjen nede i dalen startet Odin, Stian S, Jens Kristian, Ragnhild og Simen den slitsomme turen opp til 2015 meter over havet. 
Her viser bildet at vi har startet på oppstigningen. Det var veldig bratt oppover og det å ha feller under skiene var en veldig stor fordel. Vi gikk i sikksakk på vei opp for å slippe å gå så mye i fiskebein. 


Her har vi kommet opp den lengste stigningen. Man kan se toppen i bakgrunn. På dette tidspunktet hadde Simen (læreren) gått ifra oss, så han ventet under siste stigningen opp til toppen. 

Den siste stigningen opp til toppen var så bratt at vi måtte sette igjen skiene på bunn og gå til fots. 

På vei til toppen fant vi et godt eksempel på en snøskavl som kan være skredfarlig. Men nysgjerrige som vi er så måtte vi se hva som skjedde om vi gikk ut på den. 

 Endelig på toppen!! 
Det var den nest deiligste følelsen vi hadde på turen! Den deiligste var når vi kom tilbake til leiren! 

Hele gjengen på toppen!

På vei ned startet det å mørkne, så vi begynte å få det travelt. Men vi klarte til slutt å finne Peder og komme oss ned til leiren igjen rett før det ble helt mørkt. 

Laget av Peder og Odin


Hundekjøring

Vi var på hundekjøring like før påske. Vi var så heldige at vi fikk låne hunder av Andreas Trondgård.  









I Vinter har hundene hans kjørt Femundløpet, Amundsen Race og Finnmarksløpet. Og han har fått 3 fine plasseringer.


Vi kjørte opp tre løyper med forskjellig lengder, så alle fikk prøve seg på litt forskjellige lengder. Både med og uten andre folk i sleden. Vi fikk prøvd oss på å kjøre alt fra 3 til 10 hunder. Og siste dag fikk vi prøve oss på en liten konkurranse der den gikk ut på å kjøre 1 km på kortest mulig tid. Den gikk Magnus seirende ifra.










Bildet som er hentet fra den gamle hjemmesiden til Jarlsberg Trekkhundklubb viser en hundeslede. Den er av typen som blir kalt for Tobbogan. Og i bakgrunn med rosa og grønt trekk er det en sprintslede. Sprintsleder brukes til få hunder og i gode løyper der det skal gå fort. Mens en Tobbogan slede er laget for å flyte godt på snøen og ikke synke noe. Den brukes mer som en tur slede der man skal transportere litt ting.


(Bildet er tatt med tillatelse av pappaen til Odin som er utstyrs ansvarlig i Jarlsberg Trekkhundklubb)




Vi merket godt at hundene hadde løpt over 1200 km på kort tid, for de begynte å bli slitne. Men da hjalp det veldig å ha med en nisse på tur. Både hunder å mennesker ble mer motivert da!














Det ble en del ventetid imellom hver tur man fikk, så da var det bålkos som sto for turen!















Laget av Odin og Peder