Heimbrygga øl

9.12 Lagde vi i naturviter klassa øl. Ølet skulle vi lage til julebordet.
Når vi skal lage øl må vi ha lunket vann slik at gjæret løser seg opp. Vi skulle lage 20 liter øl.
Først tok vi å kokte 10 liter vann

 

 

Da vannet hadde kokt tok vi å helte 1kg med sukker i det kokende vannet.



 





Da vannet hadde kokt, helte vi vannet over i en stor bøtte. Etter det fylte vi 10 liter med kaldt vann, da var vannet lunkent (37C) . Vi sjekket om vannet var lunket ved å ta hånden inntil bøtta. Hvis vi ikke kjente om det var varmt eller kaldt var det riktig temperatur. Så tok vi fersk gjær oppi.

 

Etter det helte vi i tomtebrygg, slik at det skulle bli øl.





 



 

Får at det skulle bli bedre smak på ølet tok vi i maltekstrakt og 4 flasker med vørterøl.

Til slutt rørte vi alt sammen.  

Vi satt på lokket å det skulle stå å gjære til neste dag. Da skulle vi tappe det over på flasker og la ølet stå å gjære til julebordet. På lokket av bøtta hadde vi en gjærlås. Den gjør så det slipper ut luft pga. trykket i bøtta, men den slipper ikke inn luft. Fordi det er vann inni gjærlåsen.

 

På julebordet skulle vi smake på øllet vi laget. Det var kjempe godt øl. Vi er veldig fornøyde med ølet.



 



 



rådyrjakt

torsdag den 5 des. 13 var halve naturviter klassen var ut på rådyrjakt med Knut Arne Gjems. vi skulle jakte i gjesåsberget, vi ble satt ut på poster som passet våpenet vi hadde med oss det var to med rifle og to med hagle. 













vi hadde med oss hunden Oryx som er en drever. han var en meget flink rådyrhund.


vi startet drevet og jeg tror ikke det tok 2 min før det var los. det begynte å ture i terrenget. til slutt så kommer det ut til han med rifla, rådyret stopper foran han å han skuter den. den faller ikke med en gang men da fikk vi tak i hunden og fikk gått etter det å fant det etter noen hundre meter.

her har vi Mathias med rådyret sitt

på bildet ved siden av så ser vi Mathias som har tatt ut strupen på rådyret, så tar han ut magen etter han har gjort det.

på fredag så var vi å på jakt vi var sammen med vg1 og der fikk vi et rådyr der og da det kom til Knut Arne, etter at hunden hadde jaget ut noen rådyr på et sted så riste vi å slapp på et spor som hunden fant igjen rådyrene ganske fort. å det kom til Knut Arne.

her ser vi Nikolai Torp som får veiledning av Knut Arne da han skal ta ut magen av rådyret.

Røyking av kjøtt.

Blogg

 

På skolen har vi i det siste drevet med foredling av kjøtt. Vi har brukt kjøtt fra vilt vi har skutt og litt kjøtt som vi har kjøpt. Kjøttet har vi kaldrøyket i skolens egen røykeovn. Sluttproduktene skal vi bruke på en julemiddag som klassen skal ha.

Det første vi gjorde med kjøttet var å legge det i salt. Der ble det liggende fra fredag til mandag. På mandag tok vi det opp igjen, børsta av saltet og bare det ned til ovnene. Vi hadde fyrt opp tidligere på dagen sånn at røyken hadde kommet i gang. Røyken blir laget av flis og einer som blir varmet opp av ild fra undersiden. Det er en metallplate i mellom for å forhindre at vi bruker røyken fra selve flammen.

Når vi hadde hengt opp kjøttet så var det bare å passe på at det alltid brant i ovnen og at det var nok flis og einer.

 

Kjøttet hang i røyke bua i 1 uke, vi startet med å fyre to ganger på mandag, fire ganger på tirsdag og 4 ganger på onsdag. Det var meninga at vi skulle hente inn kjøttet å få fryst det ned, men det var såpass fin temperatur, så vi lot det henge over helga. 

 

 

Her sendte vi Benjamin inn i røyke bua for å hente kjøttet på mandagen uka etter. Dette er ribbene av gris. Dette skal vi lage bacon av.

 

 

Her har du ribbeina til rådyrene vi har skutt med skolen. Sånn har de henget i en uke, så da er det på tide og ta dem inn igjen.

 

 

Her er sponet vi bruker til å røyke kjøttet med, dette gir i fra seg smak sammen med einerkvister. Så det blir en god kombinasjon på smaken på kjøttet.

Her har du en hjemmelaget røykovn, det røret som går fra selve ovnen og til bua er over 6 meter langt, derfor blir det kaldrøkt kjøtt. Hvis det er under 6 meter langt, så blir det varmrøkt kjøtt. Når vi legger inn spon og einerkvister, må vi løfte av steinen på toppen og løfte av lokket. Der er det ei metallplate som vi skal legge sponet og einerkvister.

 

 

 

 

 

 Laget av: Mathias og Tobias.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skigard

Vi var ute på 3 skoledager og skulle lære oss å sette opp skigard,vi ble delt opp til å gjøre forskjellige oppgaver. Noen hogde ned flere ''raier'' som trengtes mens andre gjorde klar de som allerede var hogd med å brenne enden på de så de ikke skal råtne så fort. Vi startet å lage hull i bakken med spett og spade nede ved elven også jobbet vi oss opp i mot ene huset på bruket. Det ble både hardere bakke og mer steiner jo lengre opp vi kom. Etterhvert så fikk vi mer tak på det og jobben gikk stadigvekk fortere og motivasjonen for å komme seg inn i varmen steg.
Til slutt gjorde alle sitt beste så vi ble ferdig så fort som mulig, raiene ble festet i staurene som satt godt plantet nede i bakken. Vi festet raiene med ståltråd som vi klipte til passende lengder og surret rundt raiene og staurene. Vi estimerte på at prisen på den jobben vi gjorde hadde vært rundt 11 000 - 12 000 tusen hvis det hadde blitt utført av fagfolk og ikke Vg2 elever fra Sønsterud.

Dette er da vi er ferdig med jobben(bildet er tatt oppover fra elven)

Elgjakt uke 43

Vi ble satt ut på forskjellige poster. Vi tenker mye på sikkerhet når vi skal postere, sånn at det ikke er noen fare for å skyte. Hans Marius satt oven for meg på en gruppe, men det var en knaus i mellom oss. Så det var ingen fare å skyte om det kom elg. Når drevet starta så gikk det ikke lange tiden føre det kom en elg til den ene postkaren. Han fikk skutt en piggokse. Så da fortsette vi drevet til det var ferdig, men det ble ikke noe mer. Så da dro vi tilbake og spiste og flådde piggoksen. Så da var det mange som lærte seg og flå en elg. For det er det ikke alle som kan gjøre.

Vi hadde også en god bit tilbake igjen til skolen, så vi dro ganske tidlig tilbake til skolen, for det er flere stykk som skal rekke buss og sånn....

elgjakt i rotberget

vi var ut på elgjakt i Rotberget med Knut Arne Gjems, vi ble satt ut på post. det tok ikke lang tid før det ble los for den eldste hunden. den ble støende med en piggokse men Knut Arne fikk ikke skudd på den. men så skremte den også ut en ku og kalv, som kom nærmere og nærmere meg men så hører jeg bare det smeller. det var en klasse kompis som skaut en kalv, det smalt også to skudd til så hørte jeg på radioen at han har skutt en kalv.
etter det så reiste vi og slaktet den. den veide 74 kg.

her har du en stolt skutter.

En mandagsøkt med laver

På bildet ser vi hvit reinlav

Mandag uke 44 var vi de fire siste timene ute i skogen rundt skolen for å finne så mange ulike laver og navnsette dem som vi klarte. Lav er en symbiose (et samarbeid ) mellom sopp og alger, hvor soppen sørger for hus og algene for næring ved hjelp av fotosyntese. Jeg var på gruppe med Benjamin og vi fant ca 30 forskjellige arter ute, men klarte ikke å navnsette alle sammen. Noen av de vanligste artene vi fant var: gubbeskjegg, lys og grå reinlav, og sprikskjegg. Noen av de sjeldnere artene vi fant var skogssyl, stubbesyl og gullroselav


Grunnen til at vi samler laver nå er at vi skal lage samlebokser med hovedarter og litt mer spesielle arter i skogen, på fjellet og kanskje etter hvert en for de vi finner langs kysten.

På bildet har vi gullroselaven

. 

Jakt med løshund

Torsdag 17.10 var Naturvitergjengen på elgjakt, som dere har sett lenger ned her. Jeg var så heldig at jeg fikk være med Ole Harald å gå med løshund, noe jeg skal fortelle dere mer om nå.

Før du setter igang med å gå må du sjekke at GPSen din fungerer og hvilken vei det blåser. Det mest ideelle er hvis det blåser mot deg, slik at elgen ikke får duften av deg. En annen ting som kan være lurt å tenke på er hvilke klær du har på deg. En fleecegenser vil for eksempel ikke bråke like mye som en vanlig jakke. Du kan også finne klær egnet til elgjakt i jaktbutikker hvis du jakter mye.

Nå er det viktig at du lar hunden søke gjennom terrenget før du begynner å gå selv så du slipper å virre unødvendig mye frem og tilbake. Når hunden har fått los må du sjekke vindretningen igjen så du ikke går med vinden, men mot. Om det gjør at du må gå en liten omvei er det bedre enn å skremme bort elgen. Sjekk GPSen; hvor mange meter er det igjen til hunden? Men her må du huske på at det er mulig at elgen er nærmere deg enn hunden. Hvis du kjenner hunden din godt, sånn som Ole Harald gjorde- vet du at den vanligvis er for eksempel ca. 10 meter unna elgen. 

Når du ser at du nærmer deg er det UTROLIG viktig at du er så stille som mulig så du ikke skremmer elgen unna. Her gjelder regelen som alltid gjelder i jakt- ikke skyt før du er sikker på hva du skyter på! Hvis du ikke ser hunden eller hører at den er på siden av elgen, ikke skyt. Da kan du risikere at du skyter hunden din- og det er vel ikke noe særlig? 

- Av Ingvild 

Elgjakt

14.10.2013 Var Naturvitergjengen og skoggjengen på elgjakt. Vi jakta på skolens elgterreng. Vi hadde rett på en kalv, en ku og et fjordyr. Vi var ni stykker som hadde med våpen. Vi skulle bruke en bandhund og vi hadde noen som skulle gå drivjakt. Det er at de går en rekke mennesker vedsiden hverandre med ca. 60 m. mellomrom og skremmer elgen til de som satt på post. Vi skulle først sette ut de som skulle sitte på post. Da vi hadde fått ut alle på post smalt det på den ene posten. Det smalt to ganger. Da var det Magne som går skog som hadde skutt på en kalv som døde og en fjordbringe som hadde løpt videre. Noen minutter etter på skøyt det fra en annen post like ved der Magne skøyt. Da hadde Hans Marius som går Naturviter skutt kua. Den døde også med en gang. Alle elgene var skutt på 10 min. Vi måtte gå litt ettersøk med hund etter fjordyret. Vi fant den død noen hundre meter unna der den ble skutt på.

De tre elgene vi fikk den den dagen. 

 

Hans Marius som skøyt kua.

 

 

Vi måtte vomme elgen i skogen. Da skar vi først inn i halsen til strupehodet og skar det løst. Etter på skar vi videre opp til magen og helt til rompa. Vi måtte skjære ut mellomgulvet i elgen slik at vi kunne få ut magen. Da vi hadde gjort det var det å dra den ut i veien slik at vi kunne hente den med henger å få kjørt den til slakteriet. Elgen ble skutt ikke så langt unna veien, slik at vi kunne dra den. Da fant vi ei lita bjørk som vi tok gjennom nesa på elgen. Etterpå festet vi tau rundt treet. Da var det bare å dra elgen til veien.   

Da var vi ferdige med elgjakta på skole terrenget.

 

 

 

Elgjakt – torsdag og fredag

På torsdag skulle vi være med en som heter Ole Harald og jakte siden kvoten  til skoleterrenget var fylt. Han hadde en løshund som het Bamse som han skulle slippe. På kvota hans kunne vi skyte kalv, og ei enslig ku hvis det var i los for hunden. Vi elevene ble plassert på hver vår post og Ole Harald slapp. Jeg hadde med meg min Garmin astro så jeg kunne se hunden.

 

https://www.google.no/search?q=garmin+astro+430&espv=210&es_sm=93&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=iVNmUtiMJ4Xr4wSF94CABg&ved=0CAkQ_AUoAQ&biw=1366&bih=624#es_sm=93&espv=210&q=garmin+astro+320&tbm=isch&facrc=_&imgdii=_&imgrc=rkL0iXADt52cVM%3A%3BtdF3Tb0fdeYLZM%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.letsgodigital.org%252Fimages%252Fartikelen%252F646%252Fgarmin-astro.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.letsgodigital.org%252Fen%252F29472%252Fdog-tracking-gps%252F%3B530%3B347

 

Han sa på radioen at hunden tok ut elg veldig fort og at det ble los. Jeg så på gpsen at det sto veldig godt, så jeg trodde at det var ku og kalv. Det står ofte bedre enn andre dyr på grunn av at kalven blir hengende etter og da må kua stoppe og vente. Ole Harald sa på jaktradioen at han prøvde å snike seg inn. Han var flere ganger nære, men fikk ikke skutt.  Etter flere forsøk fikk han endelig se kua, han visste ikke at det var kalv med, så han skjøt på kua. Det stoppa litt lenger bort igjen. Der fikk han også skutt kalven så den slapp å gå alene.

 

På fredag skulle vi være med å jakte med Knut Arne Gjems. Han hadde med 2 andre som også jakta der. Før vi kom så hadde Knut Arne sett ku med kalv og 4 rådyr, men hadde ikke skutt fordi at vi skulle komme. De skulle gå på med bandhund, og vi skulle sitte på post. Han fulgte sporen til kua og kalven, men det hadde dessverre gått ut. Vi tok også et annet drev, men hundene fikk ikke tak i noe. Dette er den eneste dagen med elgjakt vi ikke har fått noe, så vi har hatt veldig flaks!

 

 

Av Thea og Mathias:)

 

 

 

Prøvefiske i Gransjøen

Her driver Hans Marius og Hans Martin for å finne noe av småkrypene som holder til i sjøen for å se om det er mye mat til fisken og for at vi skal få undersøke forskjellige småkryp.

Her har de fanget noen smådyr som var litt lengre ut. De legger også dyrene i prøveglass så vi får sett på dem med luper og mikroskop. 

Her har vi funnet et rart kryp som til og med lager seg et hus som den ligger inni. Det der er en vårfluelarve. Det er et utrolig tøft kryp.

Her står gutta å ser på insektene vi har fått tak i på dagen. Det var mye morsomme kryp å se på. 

Det var en veldig fin dag ute ved sjøen dette her også! :)

Dovrefjell - severdigheter

Vannbruk ved Atnfossen

På vei opp til Dovre stoppet vi for å se på noen severdigheter. Dette er da Atnbrua, som er knyttet til transport til og fra bergverket på Røros.Ved fossen ligger det en gammel badstue fra slutten av 1700-tallet. Denne har blitt brukt til flere ting som blant annet varmestue, materialtørke og badstue. Nedenfor kan dere se et bilde fra museumet som står der. Vi var ikke inne i museumet, så har ingen bilder derfra.

Norges høyest beliggende furuskog

Vi var også i Norges eldste furuskog, som ligger i Sjodalen. Denne skogen er vernet, og formålet med å verne den er å bevare et relativt lite påvirket barskogområde med et interessant plante-og dyreliv. 

Av: Ingvild 

Dovre tur med moskus som bonus

Nå har vi altså vært på tur til Dovrefjell for å se moskus og gå på Snøhetta. Vi ankom leirplassen tirsdag ettermiddag og rigget leirplassen, og spiste middag. Dagen etter sto vi tidlig opp (ca.06.30) for å rekke skyttelbussen som skulle frakte oss opp til Snøheim som var utgangspunktet til turen vår. På bussturen så vi totalt 8 moskus, og de var de nærmeste vi hadde sett så langt. Turen innover gikk ganske rolig i starten, da gikk vi på en veg som militæret hadde brukt til å frakte inn og ut utstyr fra basen. Den veien hadde dem prøvd gjøre til å bli i ett med naturen igjen. På turen opp så var vi en gruppe men etter vært så ble gruppa delt i to etter den markerte stien som gikk til toppen på Snøhetta.

Dette bilde er tatt på tur opp mot toppen

 
Her er vi halves til toppen å etter her så begynner stigningen mot toppen. Matpause ble det her.

Så satte vi kursen mot toppen. Det var veldig tungt, men det var verd det for da vi kom på toppen det var helt utrolig. Det er en så god følelse du får inni deg da du ser utover på de andre toppene som var rundt Snøhetta. Det med å være på 2286 meter over havet er helt fantastisk å tenke på.

Det bilde her kan alle som er med være stolte over

for her er dem på toppen.

 

Etter det så gikk vi ned igjen det gikk jo mye fortere og da kunne de som gikk fortere en de andre gå å de andre bare holde sitt eget tempo. Vi gikk tilbake til Snøheim og så reiste vi tilbake til leiren. Vi lagde middag. Det ble en fabelaktig ytrefillet av elg, som vi krydret med einer bær og stekte den i aluminiumsfolie. Til dette så hadde vi ris, peppersaus som vi lade på stormkjøkken, og grønnsaker som vi også hadde på bålet i aluminiumsfolie med smør til slik at det ikke skulle svi seg.

 

Så ble det soveposen og snakking i lavvoen. Dagen etter så våkna vi til hvit bakke og snø. Da var det litt kjett å stå opp men det måtte vi jo for da skulle vi pakke ned lavvo og telt og alle tingene vi hadde med på den turen.

 

skrevet av Hans Marius og Hans Martin



Prøvefiske!

 

20.September skulle vi ta opp fiskenetta som vi hadde satt ut dagen før. Vi hadde satt ut sju nett. De to netta med størst maskevidde fikk vi ikke noe fisk i, men vi fikk fisk i de fire andre netta. De netta vi fikk mest fisk i var de med finest masker. Vi fikk mest små abbor i netta, men vi fikk en liten gjedde også.

 

 

Vi kjørte til en rasteplass ved Rogsjøn der vi hang opp netta og skulle ta ut fisken. Det var ikke så lett å ta ut fisken fra det finmaska nettet. Det satt mye fisk i de netta og de hadde surra seg sikklig fast og det var en stor jobb å få de ut.

 

 

Ettersom vi tok ut fisken fra nettet la vi all fisken fra hvert nett i hver sin plast eske, slik at vi kunne forske på de fiska vi fikk i det bestemte nettet.

 

 

 

Når vi hadde tatt ut all fiske fra garnene, så begynte vi å måle de. Vi skilte fiskene fra hvilket garn de var kommet fra. Det var fordi vi hadde brukt garn med forskjellige maskestørrelser. Da kunne vi se forholdet mellom størrelse og mengde fisk.

 

Vi målte lengde og vekt på hver fisk. Informasjonen vi fikk fylte vi inn i skjemaer.

 

Når vi hadde fått alle fiskene veid og målt så tok vi opp igjen fire fisker som vi åpnet magen på. Vi tok en liten abbor, en mellomstor abbor, en stor abbor og en gjedde. Vi så etter om det var hann- eller hunfisker. Når vi hadde sett litt på det og lært om nyrene til fisken som sitter under ryggen som en blodåre så tok av gjellelokkene. De skulle vi bruke til å finne ut hvor gammel fiskene var.

 

Av Thea og Mathias:)

 









Grottetur i Dummdalen

 

Vi i naturviteren var på tur i Jotunheimen. Den tredje dagen så gikk og krabbet vi i grotter. Vi var i tre grotter. De het dødsspiralen, fiskegrotten og fantomgrotten. Grottene lå like ved campen som var i Dummdalen .

Her er vi på tur ned i dødsspiralen

 

En slik grotte er blitt laget fordi det er kalk i fjellet og  det kom vann inn i et svakt punkt i fjellet. Vann gjør så kalken går i oppløsning, så det blir rom i fjellet, slik blir mange grotter til.
Grottene var en av de beste opplevelsene jeg har hatt, det er å anbefale.

Benjamin på tur ut av fiskegrotten

 

lagt inn av Hans Marius og Benjamin

Planter i fjellheimen

Da vi var på tur til Dummdalen i Jotunheimen brukte vi en del tid på å undersøke og finne planter og lav i fjellet. Vi hadde med oss en guide som har studert biologi på universitetet i Gøteborg. Han fortalte og lærte oss om mange arter og her har dere en liten beskrivelse til noen av dem.

Blomstene oppe til venstre i bildet heter rosenrot, og denne fant vi overalt i fjellene, fra bunnen av dalene og til toppene på over 2000 moh. Blomsten har gjennom årene blitt brukt til prestasjonsfremmende midler innen idretten, i bl.a Russland. Den har også en positiv innvirkning for potensen. 

På bildet ovenfor ser vi noen av de mange lav artene jeg fant på på fjellet. Den oransje laven nede til venstre på bildet heter safranlav, de store svarte sirkellignende lavene som vokser på steinene kalles ørelav, og til slutt har vi den grønne kartlaven som vokser på steinene. kartlaven vokser ca. 0,2-0,5 mm per år.

Her er det mange lavarter som danner et lite bilde.

  

Til slutt har jeg med et bilde som viser hvordan artene er fordelt langs elva nær leirplassen. Vi ser at det er mye mose, lav, og lyng når man kommer så høyt over havet (ca.1400 moh)

Dafniejakt

Vi har vært på dafnijakt i Glorvigsdammen med klassen. (Solør VGS avd Sønsterud)

Dato: 12.09.2013

Der driver Hans Marius og finner vanninsekter ved vannkanten i Glorvigsdammen. Det er ganske så spennende å se hva som havner i hoven etter du har dratt den etter bunn en liten bit.

Der har vi ett prøveglass med noe bunndyr i dammen, det er stort sett bare dyreplankton, men er også noen insekter som du kan se. 

Det har vi Thea og Hans Marius som driver og leter etter flere insekter i hoven, mens Benjamin og Hans Martin var ute i kano litt lengre ut og tok noen vannprøver og fikk tak i masse dafnier.

Her har vi en dafnie som vi har sett igjennom et mikroskop som vi koblet til pc'en. Så for de som ikke vet hvordan en dafnie ser ut, så er hode nederst, så går kroppen opp over.



Vi deltar i et forskningprosjekt om dafnier, så om du vil vite mer om dafnier så kan du gå inn på denne linken og leser mer! :) :http://miljolare.no/aktiviteter/vann/dammer/