Kanotur Atnadalen

Kanotur Atnadalen

onsdag 26. oktober 2016

Vedlikehold av kynndammen

Vi Har vært på Kynndammen og sett på hva som kan repareres, ryddes og vedlikeholdes. Her er en oversikt på hva vi skal gjøre:


Rydding:
·         Bålplassen
·         Gamle benker
·         Rydde og ordne bålring
·         Søppel under husa, inne i løa og låve
·         Rydde vegetasjon på plassen og rundt hus
·         Felle gran ved brønn og bak oppslagstavla

Reparasjoner:
·         Rajgard
·         Gå over stolper, spisses og settes ned på ny
·         Infotavle - Nytt glass, ordne stolper og støtte, ny infotavle
·         Brønnhuset – Lages nytt, tømme brønn
·         Krakker –

Ta med på Kynndammen mandag 31 oktober:
·         Tilhenger
·         Sager
·         Snekkerverktøy
·         Jønnspett
·         Trillebår
·         Ståltråd
·         Tang
·         Stige
·         2 ryddesager og bensin
·         Motorsag
·         Spader

Gjøremål:
·         Måle og lage tegninger av brønnhuset
·         Måle og lage tegninger av dør på fjøset
·         Måke over den gamle bålplassen

mandag 24. oktober 2016


Mandag 3 oktober

Da var vi inne hele dagen og hadde teori om elgjakt. Vi fikk utdelt et kart over jaktterrenget til skolen og, så på det og postene som var merka på kartet til vi skulle ut og jakte elg med skolen senere. Vi prata litt om sikkerheten rundt om jakten og om hvordan den ville foregå. Vi fikk utdelt et hefte som Njff hadde laget, der det sto en del om elgjakta. Etter det så fikk vi udelt en oppgave som vi skulle skrive, der vi skulle velge oss en jakthund og en jaktform som vi skulle skive om og levere inn.

tirsdag 18. oktober 2016

Varme arbeider Kurs

Privat
Mandag 17.Oktober hadde vi varme arbeider kurs. kurset var 7t 30 min langt, men vi hadde det på 8 skoletimer. vi startet dagen inne og hadde teori i rundt 6 timer, så gikk vi ut og hadde en brannøvelse og så på hvordan vi kunne slokke en brann med pulver apparat. Etter du har tatt kurset må du ta en eksamen du må bestå for å kunne få varmearbeider sertifikat. Varme arbeider er er all type arbeid der det er åpen ild, oppvarming eller utstyr som lager gnister. varme arbeider sertifikat er veldig fint å ha på CV`n.

fredag 7. oktober 2016

Valg av turutstyr

Fredag 7. oktober dro vi for å se på turutstyr til skolen. Når man skal kjøpe turutstyr er det viktig å sammenlikne produkter, få anbefalinger og kjenne på hvordan kvaliteten er. Det er ikke alltid like lurt å handle over nettet. Vi så på tresessongs soveposer, der slitestyrken måtte være bra fordi utstyret skal bli brukt mye. Vi endte opp med Alta Helsport sovepose. Sekker sto også på lista. Når man skal velge sekk er det viktig å se på justeringsmulighetene og hvordan den er på ryggen. Sekkeryggen skal være behagelig, bærebeltet og skulderreimene skal kjennes komfortable og overføre tyngden effektivt. Man må tenke på at man skal ha på sekken over en lengre periode med litt vekt.Vi fikk dessverre ikke tatt noen bilder denne dagen, da det ikke var lov i butikken. 

Trysil Bike Arena

Her står vi klare til å kjøre ned Magic Moose, som løypa het
Torsdag 6. oktober gikk turen til Trysil Bike Arena som ligger i alpinbakken i Trysil og rundt Trysilfjellet. Vi var her for å prøve ut terrengsykling og downhill eller utfor-sykling som det også kalles. Trysil Bike Arena har flere typer løyper med forskjellig vanskelighetsgrad, fra nybegynnere til eksperter. Vi så på oss selv som middels gode, derfor startet vi med en runde terrengsykling. Dette greide vi veldig fint. Vi fortsatte derfor med å ta skiheisen opp Trysilfjellet til downhillbakken. Downhill var mer utfordrende. Det var krappe svinger, kuler og stein i bratt nedoverbakke, men alle tok dette på strak arm. Denne løypa falt i smak og vi tok den flere ganger.
I slik type sykling er det viktig med god beskyttelse, da spesielt hjelm. Skal man opp ett nivå er det også nødvendig med kne, albue og ryggbeskytter og eventuelt heldekkende hjelm. Det går fort nedover og man må ha blikket godt fremover for å være forberedt på hva som kommer.
Her er vi på vei ned downhilløypa

torsdag 6. oktober 2016

NYTTEVEKSTER


Torsdag 29. September 2016
Nyttevekster er råvarer, planter eller sopp som kan brukes til noe, for eksempel til mat eller medisin. Noen ulike planter og sopper ble før i tiden brukt til å farge garn. Dette er nå blitt populært igjen nå de siste årene. Det har vært naturlig å hente inn sopp og bær om høsten, helt fra gammelt av. Noen eksempler på spiselige bær og sopper er: Blåbær, tyttebær, og bringebær. Kantareller, steinsopp og piggsopp. Fra gammelt av har mennesker brukt planter til medisin og legemidler. Selv om vi nå i dag har mer kunnskap om hvilke planter som hjelper mot det forskjellige. I gauksyre er det C-vitaminer, tranebær hjelper mot urinveisinfeksjon og aloe vera som hjelper mot det meste.

Dette er den innhøstingen som vi konsentrerte oss om på skolen. Vi plukket trakt-kantareller, tyttebær og litt blåbær. Denne innhøstingen skal vi bruke senere til et julebord. For å i vareta bærene og soppen har vi gjort to ulike konserverings metoder.  Vi forvellet soppen (ga den et lite oppkok) deretter fryste vi den ned. Bærene fryste vi ned hele uten å gjøre noe mer med dem. Andre konserveringmetoder er: Tørking, hermetisering og røyking.

mandag 3. oktober 2016

Duejakt

Mandag 26. September 2016
Duejakt eller fuglejakt er en av de vanskeligste jaktformene i Norge. Det er på grunn av duenes gode syn. De legger merke til farger og bevegelse veldig godt, spesielt bleike hender og ansikt. Dette fikk vi erfart når det virket som om duene la merke til oss. Det er derfor viktig med et godt kamuflasjenett, hansker og buff. Vi satte opp kamuflasjenett langs skogkanten, med åkeren foran oss. For å lure duene til å lande på åkeren brukte vi lokkeduer. Når man skal sette ut lokkeduer er det viktig å tenke på vindretningen. Duene lander alltid ned i motvind, og lokkeduene skal derfor stå i en U eller V-form mot vinden. Denne jaktformen er best om morgenen, Det er gjerne lurt å sette seg til rette før det er lyst. Vi kom ut for seint, og det hadde allerede slått seg ned en diger flokk der vi tenkte å jakte. Det ble skutt to duer denne dagen. Vi hengte de opp i ett par dager, før vi ribba dem og tok ut brystene og la dem i fryseren. 

Mat på tur

Mat på tur er viktig for å holde moralen og energien oppe. Energirik mat med mye kalorier er viktig. Vi trenger mye karbohydrater for å få energi til cellene i kroppen. Da man er på fjellet og er i aktivitet bruker man pluss minus 3000-4000 kalorier om dagen. Det tilsvarer mellom 7-9 real turmat. Det vil si at det er vanskelig å få i seg energibehovet man må ha. Et menneske skal ha ca 50% karbohydrater, 25% fett og 15% proteiner.

Karbohydrater som i all hovedsak er sukker bidrar til at cellene i kroppen fungerer og virker som energi til cellene. Fett er det som inneholder mest energi. 1 gram fett tilsvarer 9 kalorier. Det betyr at det er et langsomt karbohydrat som holder lenge. Det er også nødvendig med fett rundt organene for å ta i mot støt. Det er også et fettlag i huden som faktisk er varmeisolerende. Proteiner er med på å bygge opp og vedlikeholde cellene i kroppen og spiller en sentral rolle når du er i aktivitet.

God mat er også viktig. Ofte er det maten som er høydepunktet på dagen og det sosiale samlingspunkt. Man kan lage god mat på bål og stormkjøkken. Eksempler på dette er wok, lapskaus, pølser, indrefilet, koteletter osv. Alt du kan lage hjemme kan du lage på bål og bedre blir det også.

Drikke er kanskje det mest viktige på turer. 2-2,5 liter per dag er det som er anbefalt og ved høy aktivitet må man ha mer. Kroppen din, organene og blodet er helt avhengig av væske. 95% av kroppen består av vann. Det å drikke nok er kanskje noe som er vanskelig når man er på tur både sommer men også vinter. Når du kjenner at du er tørst er du allerede dehydrert.


Uten mat og drikke duger helten ikke!



Fjellplanter


Det finnes to typer fjellplanter spesialister og generalister. Det vil si de plantene som bare greier seg i fjellheimen er spesialister, de greier seg med lite næring og harde vær forhold. Generalister er planter som man finner i skogen bak huset men også langt over tregrensen.

Blåklokke:
Denne blomsten er en generallist og har derfor ikke spesielle egenskaper som gjør den en ekspert på å overleve i ekstreme forhold. Denne planten finner man mest i lav alpin-sone, men også ellers i lavlandet. 
Harerug:
Denne planten har gitt fra seg befruktningen og kloner seg selv i stedet for. De hvite knoppene man ser langs stilken er små frø kapsler som detter ned på bakken om høsten.
Saltlav:
Denne lav typen er veldig giftig. så giftig at den er drepende for mennesker. Man finner den mest i middel alpin-sone. 
Fjell sveve:
Denne planten har utviklet pels langs stilken og på bladene. 
Issoleie:
Denne blomsten skifter farge om høsten. Den går fra en hvit farge til en mørk rosa eller lilla farge om høsten. Dette gjør at den lettere kan fange opp solstrålene  når det blir mørkere og kaldere.
Reinrose:
Denne blomsten trives best på kalk rik bunn. Så der man finner denne blomsten kan man være sikker på at det er mye kalk i bakken. Som for eksempel i Jotunheimen.