Teori dag om Levende skog standarden – PEFC skogstandar

På mandag 26.10.15 var det teori med jaktlærer Knut Arne. Da var målet og lære om PEFC skogstandar. Det er en lover og regler som Miljødirektoratet, Statskog og Norsk Skogforbund har utviklet sammen som går ut på å forvalte skogen på best mulig måte i forhold til miljøet, dyr og planter som lever i skogen og ikke minst, skogen selv. Vi fikk en del oppgaver som vi skulle jobbe med fram til lunsj som var forskjellige spørsmål angående PEFC skogstandar, Naturreservat og forskjellige vern av skog. Etter lunsj dro resten av klassen ut på en liten tur og så på naturreservatet Gjesåssjøen mens jeg og Amalie dro på elverådsmøte på Flisa.

En ganske så enkel og kort skoledag. Det var ett interessant tema som ble snakket om og diskutert om i dag og det var veldig lærerikt ifra min side

Bilde av en hogstmaskin som høster fra skogen på en bærekraftig og riktig måte ifølge PEFC skogstandar

Bilde fra lovenskiold.no

Varme arbeider kurs fredag 23.10

Fredag hadde vi kurs i varme arbeider et kurs som tar for seg bruk av varme verktøy som overstiger 250 grader som sveiseapparat, vinkelsliper og varmepistol for eksempel. Vi lærte om hvor brannfarlige stoffer er sånn at vi trygt kan bruke varme redskaper. Vi lærte om brannslokking og prøvde å slokke en brann med pulver apparat. Vi lærte om slokke metodene på forskjellige branner og mange forskrifter og regler.

Elgjakt på Finnskogen

21. oktober jaktet vi elg på terrenget til læreren vår, Knut Arne, i de dype skoger på Finnskogen. Det ble sluppet tre forskjellige hunder i samme drevet. Jo flere hunder, jo mer action. Jeg syns det er veldig spennende når hunder blir sluppet på elgjakt for da er det sjanser for å få stålos vi kan sitte å høre på eller eventuelt være så heldige å gå inn å se på losen. En stålos er gull for en elgjeger og varmer alltid godt i ett jegerhjerte.

Tre hunder ble sluppet i første drevet. Hunden som ble sluppet nærmest meg fikk ett uttak på to enslige kalver. Å få stålos på enslige kalver er vanskelig for hunden, for kalvene er ofte skremt og usikre ettersom de ikke er med moren sin. Vi vet ikke hvorfor kalvene ikke var med moren, men det er sannsynlig at moren er død av en eller annen årsak. Kalvene sprang ovenfor posten min, så jeg hørte det brakte, men jeg så de ikke. De ble observert på en annen post, men det gikk alt for fort til at han kunne skyte. Hunden og kalvene reiste ut av drevet og etterhvert så avsluttet vi. Hunden ga seg med å løpe etter elgene og brukte baksporene sine for å komme hjem igjen til hundekaren. At en jakthund har evne til å gjøre det er veldig bra, spesielt når det er en unghund som denne hunden var.

I det andre drevet skulle vi prøve å jakte på kalvene vi hadde i drevet før på dagen. Det beste hadde vært om vi kunne fått avlivet disse kalvene, for de kommer antagelig til å få en hard vinter foran seg ettersom de ikke var med moren sin. Dette drevet ble to hunder sluppet og den ene hunden fant fort en elg. Hundekaren så at elgen lå på bakken med hunden 30 meter foran seg. Dette er ikke riktig oppførsel til å være en elg. Elgen reiste seg opp og sprang videre og det var tydelig at den var skadd ettersom den haltet. Hundekaren sa ifra på radioen at denne elgen var skadd, så nå jaktet vi bare på dette dyret for å prøve å få det avlivet, så den skulle bli kvitt smertene så fort som mulig. Jeg fikk dyret på post, men det var ingen skuddsjanser. Jeg informerte om at jeg hadde hatt dyret på post og at jeg også så at det var tydelig skadd. Dyret dro videre nedover berget i stålos og ganglos om hverandre og det kom tilslutt på en post som heldigvis fikk avlivet elgen.

Det var en spenningsfylt dag i skogen og vi fikk gjort denne elgen en tjeneste ved at den fikk slippe smerter. 

elgjakten på mandag 19.10. 2015

På mandag så jaktet vi elg. Vi møtte opp klokka åtte på morgenen, pakket sakene i bilen og kjørte til terrenget. Da vi kom fram, så var det bare å sett ut poster. vi satt ikke lenge på post før vi hørt Vebjørn hadde fått tak i elg. Det han hadde tak i først var ku og kalv hvis jeg ikke husker feil, men bikja mista sporet, så han fikk  tak i ett anna dyr litt senere. Det han fikk tak i da var ei ku. Den kom nedenfor meg, bortenfor Kjetil og på posten til Amalie, men dessverre hadde vi ikke ku på kvota. Det var det siste som skjedde det drevet.



Foto: William

Neste drev skulle vi gå langs ei å. Der så var det en god del fæler. Både ferske og gamle spor, men der så hadde vi heller ikke hellet med oss, for der dro elgen motsatt vei av der vi hadde postlinja vår. Mattis og William var de eneste som fikk fram dyr til postlinja det drevet. de støkte et rådyr til Krister, men da viste vi ikke at vi kunne skyte Rådyr. og dett var dett, så var det bare og dra hjemmat til skolen.





VM i skogtori og Ekologi – Eventyret mitt til Russland

Jeg har nå kommet hjem fra mitt livs største eventyr – VM i Russland. Dette har vært en utrolig opplevelse. Jeg har sett så mye, smakt så mye, møtt så mange herlige mennesker fra hele verden, fått delta i ett verdensmesterskap og masse mer på bare 1 uke. Nå skal jeg fortelle litt generelt fra turen og så fortelle om de beste minnene jeg hadde fra denne turen!

Bilde av hallen der vi satt og holdt alle presentasjonene. Legg merke til alle lysene, silken overalt og de velkledde russerne, fikk veldig inntrykk gjennom hele turen at russerne skulle vise seg fra sin fineste side.

Jeg deltok i “The international youth forestry contest 2015”. Dette er en konkurranse som holdes hvert år I Russland der mennesker i fra hele verden på en alder mellom 14 og 23 år møtes og dele kunnskapen sin og legger fram prosjekter og forskning for en jury. I år var det litt over 30 land som deltok i årets konkurranse. konkurransen går ut på å levere ett skriftlig arbeid, for så å presentere arbeidet ditt til en jury i 10 min, alt på engelsk eller russisk. Det var mye forskjellig som ble presentert: Naturreservat for sommerfugler, forskning på vokstraten av brasiliansk eucalyptus, hvilken mengde av kull i plantejorden som gjøt at planter vokser mest effektiv i Sør Korea og mye mer.

Med tanke på konkurransen, ble det ikke noen pallplass, men tror ikke det ble en alt for dårlig plassering heller. De sa ikke opp de andre plasseringene, men er da fornøyd med egne prestasjoner. 

Det som jeg husker best fra denne turen, og som jeg verdsetter mest, er alle de utrolige menneskene jeg har møtt fra hele verden. Vitor og Laura fra Brazil, Sol fra Argentina, Phil og Ji-yeon fra Sør Korea, Gulrukh fra Usbekistan, Hafiz, fosfod og svoev fra Tasjikistan, Ancutza fra Romania og mange flere fantastiske mennesker. Vi lo sammen og hadde det gøy, diskuterte samfunnsproblemer i landene våre, politikk og velferd. Det var veldig interessant å høre hvordan de hadde det i sine land og hvordan dem bodde i forhold til meg.

Mange av menneskene jeg møtte på eventyret mitt og som jeg nå er så heldig og kan kalle venner for livet fra hele verden. Har lovt flere av dem at når jeg blir eldre skal jeg komme å besøke dem i landene sine, og de skal komme til meg og Norge – Jeg er i midten i bildet med den blå genseren, det bredeste smilet og peacetegnet med ene hånda.

Jeg gjorde så mange forskjellige ting da jeg var i Russland. Hver kveld var det sosiale aktiviteter som fant sted. Dansing og lek, lagkonkurranser, fotball, diskotek og quiz var noe av det som ble gjort. Alt dette var veldig morsomt, men må si fotballen var garantert det morsomste. Fotball er en verdenssport, noe alle forstår, så samspillet vi hadde på banen var virkelig gøy.

Meg og en av de nye vennen mine, Phil fra Sør Korea

En par turer til Moskva for å se seg rundt tok jeg meg å. jeg var så heldig at reisefølget mitt, Gerd Inger, hadde en bekjent som bodde i Moskva som kunne vise oss rundt. Da kjørte vi metro’en som gikk under bakken som førte oss til sentrum av Moskva, så på den største og fineste kirken i hele Russland og det kjente Red Square og Kremlinen som sto der oppe. Vi avsluttet sightseeingen i Moskva med besøk på en ukrainsk resturant som var gjemt veldig godt inni en blindgate. Her ble vi servert nydelig mat og god drikke.

Her er ett bilde av Kremlinen om natten i Moskva. En utrolig vakker bygning som er en kirke

En av de morsomste opplevelsene fra denne turen var å gå på det lokale markedet like ved hotellet vårt i Moskva. Der fikk man virkelig bre over seg med den russiske kulturen: ulveskinn som ble solgt, fungerende Makarov 9mm pistol og AK-47 som en solgte og alt det andre typiske russiske: pelslua, lommelerka, de trefigurene med mindre figurer inni og masse mer.

Katolsk kristendomkirke – Denne var såpass fancy, at hele taket var belagt i 18 karats gull inkludert toppene!

Alt i alt var dette en helt utrolig tur. Jeg tror aldri jeg har vært på ett så fantastisk eventyr. Jeg vil takke alle de som hjalp meg gjennom hele reisen og motiverte meg til å delta i NM og så VM, men spesielt Mamma og Papppa. 

Takk for alt! - William Stolt

Sorry Gerd Inger, jeg måtte bare! - Gerd Inger var reisefølget mitt som skrev og tok bilder som ble sendt til media i Norge

Sopptur

Dagen starta opp med at vi prata litt om nyttevekster og soppetyper før vi gikk noe rundt skolens område på jakt etter sopp vi skulle ha til julebordet. Etter å ha lett en stund, ble vi enige om at det ikke var noe særlig å finne på skolen, så vi dro ut til Haslemoen. For der hadde vi sett en soppfarm da vi var på skytebana en mandag. Soppfarmen bestod for det meste av matblekksopp, som vi fylte en hel kurv med. Det spesielle med denne soppen er at den blir til blekk når den blir gammel, så derfor måtte vi ha bløtt håndkle over dem. 

På Haslemoen å plukker blekksopp

Vi var også ute å plukka traktkantareller, og fikk en del. I tillegg så var det en god del blåbær på samme stedet som vi plukka til julebordet. Vi hadde hørt fra en at det var masse med tyttebær, så da dro vi dit og tente bål og spiste før vi plukka noen bøtter med bær. Sopptypene vi så på er matblekksopp som vi fant veldig mye av, steinsopp, smørsopp og røyksopp. Vi dro tilbake på skolen for å rense bær og sopp, og for å steke soppen vi skulle fryse ned og ha til julebordet. 

elgjakt i Julussdalen

uka før høstferien hadde jeg fri for å jakte elg hjemme. det var lite action og jeg så ingen elg. men jeg var ikke den eneste som ikke så elg. vi fikk en okse første morgenen, og så fikk vi ei ku fra nabolaget. etter det har vi ikke fått elg. så vi mangler 1 liten okse under 5 tagger og 2 kalver. jaktlaget første uka bestod av pluss minus 12 jegere, og vi så 8 elg første uka som er ganske dårlig med tanke på at vi så 4 ganger så mye elg første uka for 2 år siden. vi har sett både ulv og bjørn. en som var med meg som går i klassen min møtte bjørn på 10 meter og jeg hadde ulv som løp forbi posten min, men jeg så de ikke skikkelig ettersom de løp i et dyretråkk i myra som er dypt. en annen på laget så også ulv på samme posten.

Kanotur ned Flisaelva

I dag skulle vi padle ned Flisa elva med kano og fiske

Vi startet dagen med å gjøre klar kanoene og pakke ting vi skulle ha med, etter det så dro vi til Flisa elva for å padle, så det vi gjorde var å padle nedover elva med noen stopper der vi fisket og slappet av det ble ikke så mye fisk men det ble noe men det var fortsatt en trivelig tur, det også ganske morsomt fordi elva var ganske stor og det var mye strøm og stryker så det gikk ganske fort.

Elgjakt I Gjefsåsen

Morgenen den 28 september husker jeg godt. Våkna tidlig og laga til fyr i ovnen som jeg stekte et par brødskiver på. Jeg sa til koie kompisen Jan.’’ Dette er dagen! i dag smell det’’ sa jeg med et smil om munnen. Da jeg hadde fått på meg klea og kommet meg i bilen og kjørt ut på post så tok det ikke lange tiden føre hund karen kunne melde om at han hadde elg på bena og retningen mot min post. Jeg hørte det begynte å knekke i kvister framfor meg. Satt helt stille nede i knestående for best mulig anlegg da elgen skulle komme fram på myrkanten. Elgen kom nærmere og nærmere, men elgen var smart denne gangen og løp inni ei tette som jeg ikke kunne skyte eller se inni. Bannet litt inni meg og satte meg til å vente igjen til hund karen kom innom posten. Da sa han at det var en voksen ku vi hadde på kvota men som strøk over til naboterrenget. Vi dro inn igjen og lagde en bedre lunsj før vi skulle ut på ny dyst.

Drev nr 2 for dagen var da det det skulle skje. Jeg trakk en post som var åpen og fin som dyra hadde lett for å komme beitende utpå. Vi gikk ut på posten og satte oss ned i skråningen og hund karen begynte å gå etter en times tid kom det en elg ut på gruppa til meg den fikk ett vel rettet skudd mot hjerte lunge regionen og måtte bite i gresset for en 180 grains Norma Oryx klokken 13:24. Med en skjelvende hånd tok jeg imot alle gratulasjonene dette var min første elg. Veldig moro da det klaffer og da elgen detter. Men da man har vilt i bakken må det tas vare på. Det er nå jobben begynner! Jeg vommet elgen selv med god instruksjon av Morten. Så var det frem kjøringen av elgen.

 Vi har järnhesten som er en elg trekk som tar seg frem alle steder den er helt rå! Men der elgen lå var det litt vanskelig å komme frem, men det gikk etter hvert det å. På slakte plassen flådde vi elgen og hengte den opp for mørning. Etter det var de en lang pause og en bedre middag.

 

Elgjakt

 

Første dagen starta vi med å sitte på morraspost. Mens vi satt på morraspost var det kunne en på terrenget som så elg. Han så ku og kalv på ei gruppe. Det han så var ku og kalv. Vi kan skyte kalv for fjordyr, men ikke så tidlig i jakta for da er kalva så små, sa han sparte den. det var uansett på en av de værste steda og få fram elg på.

På starten av jakta så pleier vi ikke å gå så veldig mye drev, så vi satte oss heller på en tidlig kvledspost. Da var det samme person som så elg igjen. Denne gangen var det en okse som vi skulle ha, men  ble for sei siden den kom der han ikke så akkurat da. Og det var rett etter uttaket til naboen så den kom fort.

Andre dag rakk jeg nesten ikke gå til posten før telefonen ringte. Da hadde fattern skøte på en elg, men kula satt litt laft, så elgen var fortsatt på beina, så vi måtte postere. Da satte jeg meg i ei lyslinne som elgen har lett for og krysse. Det tokk ikke lange tiden etter at de gikk på så kom elgen til meg på 15m, men da kom den ikke lenger for jeg ga ho en nakksmell så a reste i bakken. Og det var egentlig det eneste spennende som skjedde i jakta. Eltså så jeg tre andre elger i jakta som vi ikke skulle ha.

Elgjakt i Haugedalen 2015

Vi fikk permisjon den 24, 25 og den 28. september for å få lov til å være med på elgjakt. Det er alltid morsomt å være med på jakt, men ikke i år. I år har ingen på jakt laget sett en eneste elg. Det er to personer som har sett et fersk elg spor, det er det nærmeste vi har vært en elg. Vi jakter i Åmot kommune i Haugedalen, i starten av jakta har vi vært 8 og 9 jegere. Vi jaktet over store deler av terrenget, uten å se en eneste elg. Vi har en kvote på 4 elger, 2 kalver og 2 små okser. Men det er alltid koselig å være sammen i koia.

Her er det et bilde av en post jeg har sittet

Harejakt Uka før Høstferie

Jeg var på harejakt før høstferien, og hadde da 2 loser med Hamilton tispa Egga, siste losen så fikk jeg skutt en hare for hu etter 4,5 time selv om losen ikke var helt på topp så jobbet hu så bra med å finne den igjen i tapene så jeg syntes hu fortjente et fall og at jeg fortjente litt mat i fryseren.. her er et bilde :)

Jeg bruker Hamilton støver av den grunn at jeg har vokst opp med rasen.

Det er en rase jeg har sterk tilknytning til, grunnen til det er at det er en sterk og jaktlysten harehund med et godt mål som bærer langt, det vil da si en stemme som du hører veldig langt i skogen da den jager, de er også snille hunder og egner seg også som kombinasjon som familie og jakthund. Tispa mi er 5,5 år nå, jeg fikk hunden da jeg var 14 år , men Hamilton støveren er ikke kun en harehund som mange tror.. Hamilton støveren egner seg meget godt til Gaupejakt og Revejakt også da den har en veldig bra psyke. Så enkelt og greit, jeg skal aldri ha noe annet!

Elgjakt med løshund i Meråker

Fra 25.09 – 01.10 var pappa, en kompis av han, Harald, og jeg på Elgjakt i Meråker i Nord-Trøndelag. Vi dro oppover med fire elghunder, to gråhunder og to jämthunder. Alle fire hundene blir brukt som løshunder.

Det har vært en fin uke, til tross for en del motgang og uflaks. Vi har hatt problemer med at E14 lå nederst i terrenget vårt og at de fleste av elgene vi var borti ville over i sjøen på andre siden av veien. Ettersom E14 er en veldig trafikkert vei, hadde vi hjertet i halsen flere ganger for at hundene skulle bli påkjørt. Vi passet godt på, så det gikk heldigvis bra. Med jämthundene våre, var vi borti elg og/eller hadde los alle dagene utenom en dag, så hundene skal vi virkelig ikke klage på.

28. september. 2015 viste seg å være en dato jeg aldri kommer til å glemme. Denne dagen var det eldste hunden vår, Emil på 5.5 år, som ble sluppet. Han tok en søksrunde, og på andre søksrunde han skulle ta, fant han en elg som ikke ville stå. Han fulgte etter elgen 16km før han fikk den til å stoppe. Pappa og jeg var ca. 3.km unna når han fikk den til å stå, så vi hadde en stubb foran oss å gå i bløtmyra. Vi innstilte oss litt på at det var den samme kua som Brullan, unghunden vår på 1.5 år, jagde dagen før, men vi måtte jo opp og inn på losen for å se. Jeg syns det er morsomt å smyge seg inn på en los uansett. Da vi hadde kommet oss ganske så nærme smøyg vi oss opp ei bakkeside. Samtidig så jagde elgen Emil så den kom litt nærmere enn det vi hadde sett for oss. Elgen og Emil kom seg fortere opp på kneika vi hadde tenkt til å stå, så vi måtte stå bak en liten kul å vente. Elgen går litt frem og tilbake og ved siden av kulen vi sto så skjemt jeg geviret på elgen og jeg så med en gang at dette var en okse med det jeg ville si var et ganske så stort gevir. Hjertepumpa begynte å hamre så UTROLIG mye og det var noen sekunder der hvor jeg lurte på hvor jeg skulle gjøre av meg. Før jeg fikk tenkt meg noe mer om, så så jeg geviret og litt av hodet stakk opp over kulen, også rygga den unna igjen. Der tenkte vi at løpet var kjørt og at elgen hadde luktet oss, men losen fortsatte bare. Jeg så geviret komme sakte men sikkert over kulen igjen og denne gangen fortsatte elgen så vi så opp på hele elgen. Jeg hadde Emil i sidesynet og jeg visste at det var sikker bakgrunn bak elgen, så jeg hiver opp børsa og skyter elgen på 5-8meter. Den løp 15m og la seg ned og jeg løp frem og ga den et nakkeskudd også for å være på den sikre siden. Der lå den. En 10-tagger som jeg skøyt i los for min egen hund. Det var en fantastisk opplevelse og en stor drøm som gikk i oppfyllelse!!!

-Amalie