Kanotur Atnadalen

Kanotur Atnadalen

mandag 28. januar 2013

Jerven

Litt fakta om jerv.
Vi skulle skrive litt om jerven. Jerven er en liten drapsmaskin på størrelse med en fuglehund. Kroppen til jerven kan bli opp til 1 meter lang, med en hale på 16-25cm og en skulderhøyde på 40-45cm. Vekten til jerven varierer fra 8-25kg. Hannene er størst, men det bruker også hannene være. Er en sleip og slu jeger, som bruker å jakte på rein på vinteren. På sommeren så kan den også ta sau, men ellers bruker den å ta smågnagere. Jerven kan også ta hare, rev, rype og storfugler men det er bare få ganger, siden jerver tar mere smågnagere. Jerven føder rundt 2-3 unger rundt februar/mars, men også sjeldne ganger i april. Det finnes også tilfeller der jerven har fått 1 og 4 unger. 






Her ser vi noen bilder av jervespor i snøen som ble tatt på måneskinnsturen vi hadde på skola.

Takk til Jens Kristian for bildene


Utbredelse av jerv.
Jerven lever i arktiske områder som på fjellet. I Norge forekommer den regelmessig i de nordligste fylkene og i høyfjellet sørpå. Bestanden er anslått til om lag 500 dyr i Norden. Den holder nå vesentlig til i høyfjellstraktene, men kan like gjerne påtreffes i fjellskogene opp mot fjellene. 

Her kan du lese mer om jerven:

Laget av Daniel og Per Martin


Kaldt på tur!


Når man skal ut på tur i under -25 er det lurt å forberede seg godt med riktig utstyr og varme klær. Da kan det være lurt og ha med seg en sovepose som man vet har en kuldegrense på temperaturen du skal ligge ute i. For når man først har begynt å fryse, blir ikke turen akkurat så veldig koselig. Så å ha med seg tørt skift som man skifter til før man kryper ned i soveposen kan være viktig for og kunne holde varmen.


Passelig kaldt ja.....




Vi sov under åpen himmel, i måneskinn. Det var ganske kaldt, men vi fyrte med nying så da ble det litt lettere og holde varmen. Når natta kom var det tid for og komme seg ned i soveposen. Det ble litt kondens i toppen av soveposen ved utgangen, så da var det bare og krype godt nedi og holde varmen. 






Vi trengte en del ved til nyinga og til og legge på utover kvelden, så vi dro ut for og hogge ved med øks og sag. Vi hadde også en kile som var til god hjelp. vi holdt varmen greit mens vi hogde ved.

 Ellers hadde vi en trivelig tur, med klar himmel og nying til varme.

Laget av: Stian Storli, Jens Kristian Aas og Magnus Kokkin

Måneskinnstur til Finnskogen

















Vi fant leirplass litt vest for kynndalen på myrene i området. 
Det er mange faktorer som må være på plass for en god leirplass. 

Vi skulle lage soveplass, da måtte vi ha mye granbar. 






















Det må også våre mye ved i nærheten, tørrstokker til nyingen som vi lagde. 















Etter en stund ble det jo en veldig fin leirplass. 















Vi hadde en koselig kveld rundt bålet!
















Det var kaldt å våkne opp til -25 morgenen etter, men humøret er på plass! 
















Det var en tur rik på erfaringer og opplevelser! 

Vi fikk jo også leke litt med kameraet, så her kommer noen flere bilder fra turen. 

















































Utstyr på Måneskinnstur

Vi skal skrive om noe av utstyret vi hadde med på måneskinnstur.
Vi hadde ikke med veldig masse utstyr, men vi hadde med utstyr som skulle tåle masse kulde.


Alle fikk testet utstyret og forskjellige kombinasjoner av utstyr. Vi fant ut at noen soveposer ikke holdt mål når det var over 20 minusgrader. Da kan det være lurt å gjøre som Peder, han puttet soveposen inn i fjellduken sånn at han fikk ekstra isolasjon.
Leirplassen ble bygd opp av et lag med granbar rett på snøen, også et liggeunderlag oppå granbaret, og øverst lå vi et reinsdyrskinn.











Her har vi bilde fra morgenen da vi våknet med 25 minus. Som du ser på soveposen til høyre på bildet har det fryst godt rundt inngangen.






Når man skal sove er det viktig å lukke hullet inn til soveposen, sånn at det ikke kommer kald luft inn.











Når det er 25 minus er det viktig med godt tøy. Vi hadde på ullundertøy underst, en litt tykkere trøye og en ullgenser. Utenpå det hadde vi enten på oss dress, eller en varm bukse og jakke.
Det er viktig med fler tynne lag, så man lett kan justere varmen






Laget av Martin og Odin

Motti (Nevagraut)

Den Gode Gamle finnematen som skogfinnene kom med under finnevandringa i starten av 1600 tallet.
Bilde er lånt av Wikipedia :http://sv.wikipedia.org/wiki/Fil:Motti_och_flask.jpg
Motti lages av Skredermjøl som blandet med vann 2 deler skredermjøl med 1 del vann.
Skrädmjöl. posen ser sånn ut som skrädmjölet er i. Bildet er lånt av Henry Johnsen. en som driver mye med finnekulturen og mat fra finnetida!
Først og fremst så er motti litt tørt hvis man ikke bruker fleskfettet og heller det på mjølet. tilbehøret er flesk og tyttebær.
motti er en fattigmannskost men samtidig er det den maten man er mett lengst på. fra egen side så er du mett i 2 dager med 1.5 kg fordelt på 3 mann......

Med Vennlig Hilsen Peder R


Nying


I dette innlegget skal vi skrive litt om hva en nying er og hvordan den vi hadde på tur var.
Her ser dere et bilde av nyingen vår. En nying består av 3 eller flere grove stokker som brenner lenge. Disse stokkene må være tørre, fordi hvis de er "rå" (ferske) vil det bare ryke av de. Det legges litt ved under den midtre stokken. Det er der du skal tenne på nyingen. Litt luft mellom stokkene gjør at de brenner bra.



Her er nyingen vår akkurat blitt tent på. Vi brukte stokker fra tørrgran i nyingen, og tyri (død furu) og kløvd granved fra tørrgran som vi tente på med.


Nyingen varmet godt i kulda utover kvelden.


 Her er leirplassen med utsikt utover myra med lyset av måneskinn og flammer fra nying.

Skrevet av Ruben og Stian S.