Vintertur til Bretningsdalen onsdag

Denne dagen hadde mange av oss gledet oss til. Vi skulle nemlig ut på tur igjen. Vi skulle på vintertur og lære oss å grave snøhule. Denne turen skulle bli litt annerledes fra de andre turene vi har hatt, vi skulle nemlig ha med oss VG1. VG1 skulle også ha vintertur, og siden vi var så få på VG2 skulle vi dra på tur sammen. Turen denne gangen gikk opp dit vi var på tur i fjor, i en dal som heter Brettningsdalen. Brettningsdalen ligger rett nord for Imsdalen og like ved den kjente hytta Friisbu som Jens Andreas Friis brukte som fangsthytte da han levde. Siden mange av Elevene bor oppover i Østerdalen skulle de hoppe på langs vegen.

VG1 hadde praksis dag på tirsdag, så hengeren og utstyr var nesten ferdig pakket. Vi skulle bare lase inn sekker og skiene. Siden det ikke var så masse vi skulle pakke tok det ikke lang tid før hjulene rullet ut av skolegården. Jømna var første

stoppen, og de første hoppet på og etter det var det bare jevn påstigning opp til Rena hvor vi hadde en stopp og det var mulighet til å kjøpe det siste man manglet.

Deretter var det strake vegen opp til parkeringsplassen som er i enden av Imsdalen, utenom stoppen vi hadde på Tiurn kro og Shell stasjonen der. Vel oppe på parkeringssplassenen var det bare å pakke ut og sette turen innover dalen til kampen. Det var bare ett problem, eller det var vel egentlig ganske stort. Det var nemlig glemt å pakke rødsprit, noe som var viktig for at vi skulle fått lagd mat og ha varm drikke. Heldigvis var ikke den kaffeavhengige læreren vår med. Læreren på VG1 (Carlson) dro ned til Koppang

og fikk kjøpt masse rødsprit. Og som en saueflokk begynte vi på turen innover dalen.

Vell fremme i det området vi skulle ha kamp måtte vi vi finne ut et egnet område til å sette opp teltene. Vi fant et godt egnet område, og satte i gang med å tråkke snøen hard for så å sette opp teltet. For å kunne sette opp ett telt i snøen må man ha tråkket det hardt først, og lar det fryse på en liten stund. Da blir det hardt, og gode muligheter til å sette ned pluggene. Siden det var spådd nokså kraftig vind måtte vi tenkesatte opp teltet, men den lave enden mot der vinden var spådd at den skulle komme fra. Vi skulle også grave oss en grop der vi skulle ha bål og samlinger. Vi gjorde det slik at det vi gravde opp brukte vi som «vindskjerm» slik at vi kunne spise og snakke lunt. Vi skulle også finne ved til bålene vi skulle ha. Siden vi er inne på fjellet er det ikke mye gran eller furu, slik at vi måtte finne tørr bjørk, noe som var veldig vanskelig spesielt siden det var blitt mørkt. Da dette var gjort lagde vi mat og snakket om morgendagen før vi gikk å la oss.

Vinterfjell tur: Fredag.

Etter to fine dager på fjellet var det godt å vite at man skulle hjem å ta helgen. Selv om man ikke får et finere sted å tilbringe tiden sin enn på fjellet. Vi var oppe rundt sju tiden og pakket telt, utstyr og diverse som vi hadde med. Vg2 naturviter som hadde sovet i snøhule litt lenger opp fra leiren kom rundt kvart på åtte og alle var reiseklare rundt halv ni.

Vi begynte å rusle ned igjen til bussen som var snaue 4km unna leirplassen.
Tilbake var det en del nedover bakker og god gli, så vi brukte ikke stort mer enn 30min på at alle kom seg ned. Når alle var kommet frem begynte vi å laste utstyr inn i bilene og var klare til å reise sydover retning Sønsterud.

Første stoppen våres ble på tiuren kro som vi tok en 20 min pause. Vi kjørte videre å kom omsider til Rena der fire eller fem av oss skulle av.
Fire mil lenger sør finner vi småbyen Elverum der noen fler skulle av. Omsider kommer man frem til Sønsterud skogskole der folket begynte med å henge opp teltene og rydde inn det vi hadde hatt med oss. En kort siste beskjed fra læreren og alle var frie til å gå for uken.

Utstyrsliste for vintertur

Bekledning på kroppen.

Ullsokker
Fjellsko med gamasjer
Ull longs (evt. 2 lag)
Bukse, vindtett og vanntett (evt. med for)
Ulltrøye
Tykk ullgenser
Skalljakke, vanntett/vindtett. (evt. dunjakke i tillegg)
Buff evt. ull
Varm god lue (evt. Caps i tillegg)
Varme votter, gjerne med yttervott.
Ski/truger og staver
Skisko


I Sekken

Dorull
Toalettsaker
Lommelykt/hodelykt (batteri)
Solbriller
Tallerken, kopp og bestikk
Solkrem og lebepomade
Termos og drikkeflaske
Fyrstikker og tennbriketter
Kniv
Kart og kompass/GPS (batteri)
Sovepose, liggeunderlag (evt. fjellduk)
Klesskift: av undertøy, votter/lue, sokker, ekstra buff, ekstra bukse.
Noe godt og spise, knask (nøtter eller sjokolade)
Førstehjelp
Mobil
Stor kniv evt. Øks
Telt
Spade
Skredstang

Fellesutstyr

Pulk
Stormkjøkken/bensin brenner
Brannteppe
Mat
Stor kjele
Kaffe kjele
Vann (vannkanner)
Kamera evt. Kikkert
Stor førstehjelps pakke
Rødsprit og bensin
Felles Dorull
Snøsag
Spade


http://www.youtube.com/watch?v=NyGMVXiiLNk

http://www.youtube.com/watch?v=6gYyy4bzCOo&feature=related

2 linker til Hvordan man skal lage en snøhule i vinterfjell

En knust lærer

Dagen etter våknet vi til strålende sol, og ikke en sky eller et vindpust. da gamle Simen kom for å vekket oss kastet han snø på nesten alle unntatt Simen S fordi han var oppe, men det var jo noen elverer som ble irritert over det, jeg skal ikke nevne navn fordi Johan og Pål vil være anonyme. Vi fikk fyr i lavvoen, og det tok ikke lang tid før det var godt og varmt i lavvoen.

I dag skulle vi kjøre konkurranse. Vi skulle kjøre en runde på 7-800 meter, i løype og selvtråkket spor. Andreas og Simen S gikk ut å tråkke løypa, mens de andre jobbet med å komme seg opp av soveposen. Løypa som vi skulle kjøre var brutal. Det gikk over bekker som det var forlite snø i, slik at vi droppet den biten. Da vi var ferdig med å tråkke og kom tilbake til leieren var Maja kommet tilbake etter at hun hadde sovet hjemme. Vi spiste før vi satte i gang.

Vi gjorde hundene klare og satte de inn i spannet og gjorde oss klare. Simen Ø hadde skrytt av seg selv hele tiden med at han hadde slått alle sammen i fjord, og da ville slå oss i år. Det var noe vi ikke ville godta, og alle bestemte seg for å gi han konkurranse. Simen Ø startet og fikk tiden 7,15 min. Benjamin som skulle kjøre etter han hadde et bedre driv ut, men var uheldig og fikk kjerv og noen andre stopper, og tikket inn på 7,30min. Simen Ø var da i godt humør, i alle fall før Glenn startet, og da Glenn kom inn til tiden 6,13 var det gliset borte. Etter det var det Pål han tikket inn til 6,00 min og Simen E hadde en kjempe krøll og kom 200 meter og ble der i 12 min, og skulle derfor få prøve seg en runde til etterpå. Johann var uheldig og fikk en

kjerv slik at han fikk starte på nytt, andre forsøk løp hunden ut av sporet, og på tredje forsøk glemte vi å ta tiden. Slik at han fikk også prøve seg på en ny runde seinere. Etter det var det Simen S sin tur, og han skulle jobbe for å klare å sikre en pallplass. Han tikket inn til 6,12. Ett sekund før Glenn, og 12 etter Pål. Johan fikk prøve en gang til og klarte å komme inn til tiden 5,26 min mens Simen E kom inn til tiden 7,36. Etter at alt dette var gjort var klokka så mye at vi måtte dra hjem igjen.

Vi pakket sammen lavvoen, og alt fellesutstyr, og den overpakkede bilen satte kursen tilbake til skolen. Det var det å rydde ut av bilen, og henge det som skulle henges opp til tørking. Etter det var det kvelden og helg, fordi vi hadde avspasering fra isbreturen tidligere i høst.

Hundekjøring på Noggarn. Onsdag

Onsdag 29/3 skulle Naturviter klassen på hundekjøring på Noggarn med Andreas Trondgård. Kl. 08.15 begynte vi med å pakke alt vi skulle ha med oss i bilen, noe av det vi hadde med oss hadde vi pakket dagen før, så det var klart for at vi kunne reise nesten med en gang. Vi hadde med oss, reinskinn, spader, truger, lavvo og lavvo ovner, mat for turen, ved, økser og sager. Ca. kl. 09.40 fikk vi reist ut og var veldig spente på dagene som ventet oss.

Når vi kom fram til dit dem skulle kjøre inn i skogen gjorde dem seg klare for en spennende tur med hundene. Kl.11.30 når Glenn, Pål og Simen E hadde kjørt innover dro jeg, Simen S og Johann til leiren for å ordne i stand plassen vi skulle sove og tilbringe onsdagen og torsdag på. Når det meste var gjort kom Glenn, Pål og Simen E tilbake med hundene, så tok vi lunsj og etter det skulle jeg, Simen S og Johann kjøre mens Glenn, Pål og Simen E skulle slå opp lavvoen.Kl. 10.00 kom vi frem til Andreas der vi ble tatt godt imot av Andreas og Maja Kaggnes. Maja har hundene sammen med Andreas og skulle være med oss hele dagen. Andreas snakket først litt om sleden, så gikk vi inn i hundegården der han snakket litt om hundene og hvilke reser som han og Maja hadde. Kl. 11.00 hadde vi hundene i bilen og reiste til skogs. Glenn, Pål og Simen E skulle være de første som skulle få kjøre hundespannende. De skulle kjøre på veien først bare for å teste åssen det var å rope på hundene, styre og bremse.

Når vi var framme skulle Glenn, Pål og Simen E kjøre tilbake samme vei som dem hadde kjørt tidligere og vi andre dro tilbake til leiren. Vi fikk tilbud om å kjøre en gang til noe som Simen S takket ja til og datteren til Simen Østmo satt på med Simen S og Simen Ø kjørte sammen med sønnen sin, så de også fikk kjøre litt noe som de tydeligvis satte pris på. Når Simen S og Simen Ø kom tilbake var det blitt mørkt og vi startet øyeblikkelig med middagen og der stod det hamburgere på menyen. Etter middag skulle vi slappe av noen timer til Simen Ø skulle fortelle oss noen ”spøkelses historier. Når klokken var blitt så mye som 21.30. Ca. Var det muligheter

for å ta kvelden og bare glede seg til mer hundekjøring dagen etter.

Tur til Engerdal

Denne gangen gikk turen til hytta til Knut Arne i Engerdal. Turen gikk over 3 dager.

Onsdag: Vi pakket bilen om morran og reiste opp til Engerdal. Først tok vi en tur innom Engerdal fjellstyre og fikk en omvisning på fiskeanlegget, samt generell info om jobben til Bjørnar Johnsen og Jan Norvålen, Fjelloppsynsmenn i Engerdal. De snakket om samene i Engerdal, utsetting av fisk i Femundsmarka og hvordan en fjelloppsyns hverdag er. Vi takket for oss og reiste deretter opp til Gjems Residens. Vi delte opp oppgaver, så noen bar inn pargen og startet med maten, mens noen måkte snø. Når kvelden kom sigende satt vi oss rundt middagsbordet og koste oss med Taco. Resten av kvelden gikk med til nøye planlegging av harejakten, vi lærte om haren som dyr også ble det en smule Tv-titting.


Torsdag: Torsdags morgen sto alle opp tidlig for å gjøre seg klare til harejakt. Da vi var ferdig med å spise osv dro vi ut. Vi stoppet bak hyttefeltet og gikk derfra. Vi delte oss opp i to grupper,Johann(med hund) , Simen E og Glenn. Den andre gruppa besto av Pål, Simen S, Benjamin og Knut Arne. Etter ca 1km gange gikk Knut Arne og resten videre, mens vi stoppa og slapp hunden. Det var utrolig mye snø, så dette gikk for så vidt til dundas. Det ble ingen los i det hele tatt denne dagen. Så vi dro tilbake til hytta og ordna i stand til fjelloppsyn Bjørnar Johnsen skulle komme og spise middag med oss. Maten var god som vanlig. Selv om vi ikke fikk noen los denne dagen, så hadde vi en fin dag likevel.

Fredag: Det var dags for hjemreisen, etter en fin tur. Men først var det jo litt rydding og vasking som måtte gjøres. Etter en god times innsats var mye gjort, noen tok den siste finpussen mens andre bar pargen inn i bilen.

Onsdag 1 feb.

Helt på starten av dagen er det normalt med et lite morgenansikt, men de fleste kviknet fort til når vi skulle diskutere rovdyr i klassen. Det er mange forskjellige meninger om temaet, men så å si alle er enige i det samme angående rovdyr og spesielt ulv! Det er vell nesten en selvfølge å snakke mest om ulven siden det er den det er mest medier rundt, men vi var innom bjørn, gaupe, jerv og kongeørn også. Etter noen timer med diskusjoner og små oppgitte elever, så tar lunsj og gir oss med det for dagen. Etter lunsj skulle vi ta fatt på kniven, så vi blir ferdige. De fleste har kommet veldig langt og ser ut til å være fornøyde med kniven sin så langt. Det de fleste mangler er å få siste finishen på å få bladet i skaftet og pusse bladet, så er det meste gjort. Vi holdt på med kniven i noen timer, så skulle vi fortsette med et rovdyr prosjekt som vi jobber med og det skal fremføres om noen uker. Der skal vi ta for oss alt med forvaltning til fakta om selve dyret. Dette gjorde vi ut dagen og var fornøyde med den, bortsett fra noen litt oppgitte ansikter på starten, men alle elvene på Naturviter er gode venner, så ingen vonde toner mellom oss.

Besøk hos Fylkesmannen

Ragnhild hadde jobbet i en hel uke for å prøve å komme i kontakt med fylkesmannen, og klarte det til slutt. Vi hadde avtalt at vi skulle møte Øyvind et sted mellom halv ti og ti. Det var veldig kaldt denne dagen, så vi måtte kle oss godt, og den lille gå turen fra parkeringsplassen og opp til fylkesmannen var veldig lang… Da vi var kommet fram startet vi med en gang med at Øyvind gikk igjennom en presentasjon som vi hørte på. 12:30 tok vi lunsj og gikk ned i den fine kantina på statens hus, og de som skulle kjøpe mat gjorde det og de som hadde med egen mat spiste den. Vi fortsatte etter lunsj med presentasjonen og holdt på til halv to og vi tok en tidlig helg og kjørte hjem. Det som ble gjenomgått var hvordan staten forvalter rovdyra. Vi gikk også igjennom hvordan fylkesmannen opererer og dens oppgaver. De som bor i Elverum hoppet av der da vi kjørte gjennom Elverum, mens resten dro tilbake til skolen.

Sporing av en ”dødsdømt” gaupe.

Siden Knut Arne og co ikke skjøt gaupa i går var det fortsatt sjanser for at de skulle klare å skyte en i dag. Og hvis de klarte det skulle Knut Arne ringe oss, også skulle vi ta turen bort for å se på den. Gaupa de jaktet på dagen før hadde gått ut av terrenget, og de hadde sporet denne, og den hadde vært over på vestsiden av Glomma og gått over til Haslemoen og gått inn i terrenget derifra. Vi hadde planer om å spore rovdyr denne dagen, slik at Knut Arne sa hvor innsporet hadde vært, og vi dro dit for å spore bakover på det sporet. Hvis det er noen som lurer på hvorfor vi ikke går etter sporet så er det fordi vi skulle hovedsakelig oppservere hvordan dyret oppfører seg. Hvis vi da gikk etter dyret kunne vi risikere å skremme det slik at vi ikke ville se dets naturlige væremåte. I tilegg skulle vi ikke forstyrre de som drev jakten.

Vi fulgte etter en stund og etter noen

hundre meter kom vi over et

harespor som vi tydelig så

at gaupa hadde sneket seg etter, men

uten resultat. Vi fulgte sporene videre til flystripa på Haslemoen og fant flere spor på at den kanskje hadde prøvd å angripe en hare og den hadde i tillegg oppsøkt ett ferskt rådyr spor. Det var litt merkelig på hvordan gaupa hadde gått, fordi det var flere dype og store groper som den hadde gått rett gjennom. Skulle trodd det ikke var så energisparende, men det har vel noe med at den er veldig målbevist med hvordan den går. Klokken begynte å nærme seg lunsj så vi drog inn igjen for å spise.

Etter lunsj skulle vi jobbe litt med rovdyroppgava som vi driver og jobber med. Ca klokken 13:15 ringte Knut Arne og kunne fortelle oss at gaupa var skutt. Da var det vare å skifte og dra til det stedet som vi hadde avtalt at vi skulle møtes. Det var noen fra VG1 som lurte på om de kunne få lov til å være med. Da vi kom fram var ikke gaupa kommet ennå, slik at vi måtte vente. Da gaupa kom gikk vi ut for å se på den og ta bilde. Knut Arne snakket litt om jakten og hvordan gaupe det var. Det var en revegaupe fordi den er rød i pelsen. De to andre gaupene er ulvegaupe fordi den har så stort hode, og den andre kalles hundegaupe og har store flekker. Da vi var på nipen til å dra kom SNO (Statens Naturoppsyn) Stein Erik Bredvold og tok de nødvendige testene.

MÅLEN PÅ GAUPA:
• Vekt: 16 kg
• Lenge (snute til hale): 116 cm
• Kjønn: Tispe 2,6 cm (avstanden mellom endetarmsåpningen og til

kjøns hullet, hvis avstanden er mindre enn 3 cm er det tispe.)

Torsdag med foringer og spor av rovdyr!

Torsdag morgen startet vi dagen med og ta opp litt fakta om sporing og generelt fakta om rovdyr. Deretter spurte vi hospiteringselevene fra Østfold om de ville være med oss ut og legge ut foringer og se på noen gaupespor Knut Arne hadde observert da på onsdagen, trolig familiegruppe.

Vi reiste ned på Solør Grønt for og hente seks sekker med gulrøtter som vi skulle legge ut på foringer. Vi fant veien ut i skogen og la ut ett par sekker med gulrøtter, sjekket ett viltkamera, men ingen vinst lå inne, bare noen nysgjerrige turgåere.

Så gikk vi og sjekket gaupesporene, hvor vi så tydelige poter og konkluderte med at en eller flere gauper hadde tatt ett rådyr nede ved Gjesåssjøen. (Sporene lå rett ovenfor veien, og sjøen på nedsiden av veien. Og gaupa/gaupene hadde krysset veien opptil flere ganger). Deretter reiste vi tilbake på skolen og spiste, møtte opp igjen ved bilen etter lunsj og kjørte ut de siste sekkene med gulrøtter.

Så tok vi veien tilbake til skolen, rydda bilen og tok kvelden.

VILL HØGGING PÅ ROGBERGET

Da vi kom på toppen av Rogberget delte vi ut oppgaver vi skulle gjøre, og jeg fikk høgging! Men vi alle deltok i det tilslutt. Det ble ville tilstander da vi hogde, for vi hogde i bratta, altså skrålihogst, med håndsager, økser og buesager. Det er IKKE mildt. Vi måtte jo også lære om hva som var best og bruke til nyingen, det var jo tørrgran selvfølgelig, toppbrekk er jo en stor fare ved og hogge tørrgran, og det og finne eksemplariske tørrgraner var heller ikke lett, verken alt for store eller alt for små. Vi fant ett par stykker i starten, men de var jo selvfølgelig kav rottende i margen og det ville vi ikke ha noe av, for det brenner svært dårlig og fort. Så vi fortsatte letingen etter prakteksemplarene, og tilslutt fant vi to trær som Simen S, Simen E, Johann og Benjamin hogde ned og Glenn og Pål bar de til leirplassen. Vi måtte jo også finne ved til matbålet, hvor Johann slo til med en ordentlig felling som gikk rett ned lia, som gjorde at vi fikk oss en god latter.

Vi alle kløyvde og kappa ved, så fyrte vi opp bål og vedhaugen gikk ned ganske radig, så Ragnhild ga beskjed om at mer ved trengtes før vi alle gikk inn i drømmeland. Så da slo vi til igjen med heftig kløyving og kapping, Glenn måtte jo selvfølgelig roe ned litt etter hvert, fordi han skadet seg jo IGJEN(episoden Glenn hadde på Sognefjellet), han klarte og klemme lillefingeren mellom øksa og vedkubben og førstehjelpspakka måtte fram igjen. Da vi hadde fikset en stor vedhaug igjen, hoppa alle ned i soveposen og gikk varmt og trygt inn i drømmeland.

Herding av kniv og pussing!

Da var det dags for herding av bladet vi har smidd.
Herdingen må gjøres veldig nøye, fordi man må varme opp bladet opp til litt over 800 grader og derme putte den fort ned i olje og røre rundt til det slokker og blir kaldt.
Bladet mister magnetismen ved 770 grader og derfor er det ikke mange gradene det trengs før bladet er klart for herding, etter herdingen pusset vi bladet så det skulle bli någenlunde blankt men det er ikke ferdig enda. Må nok a et par dager til med pussing før alle er fornøyde.
Pussing er en ganske tidskrevende jobb og veldig mye tålmodighet.
Oppheting av blad!

Pussing av kniv med litt stil på toppen

Onsdag 25.01: vi fortsatte med kniven vi har begynt på, det vil si pussing av skaft som nesten er en evig jobb om du legger sjela i det! Mens vi satt og pusset på skaftet tok Pål seg av ansvaret for og freshe opp vilt panelen vår med noen bilder av oss fra turer i år blant annet fra turen vår på Dovre.

Bildene er på plass på veggen vår!

Læreren Ragnhild tilbø også Eleven Pål med litt Arbeidslyst!

Oppussing av klasserom

Dette er ingen interiørblogg, men vi gjør et unntak med noen bilder fra opppussingen av klasserommet. Slik så det ut da vi begynte:

Nå ser det slik ut - vi mangler bare de nye gardinene:

Og siden alle interiørblogger har noen detaljfoto tar vi med disse:

Uke 3

Smiing
Onsdag var Pål, Benjahmin og Simen E med Rune på smiing. Vi smidde knivblad av både laminert stål og helstål. Lamminert stål er 3 lag som er smelta sammen, blir en bedre og sterkere brukskniv som er lettere å slipe. Helstål er kun et lag som utformes. Helstål får dårlige kvalitet og er vanskelig å slipe. Forskjellen mellom disse metallene er kvaliten, men også at helstål er lette å lage. Første stålet til Simen brant opp fordi det ble for varmt nedi gløra. Etter det gikk det relativt bra. Var lærerikt.

Kniv
Vi brukte flammebjørk pga bra materiale og unike flammer i bjørka. Fibererne i treverket ligger i bølger som skaper mønster i skaftet. For å lage skafte så skar vi ut en fin bit med bjørk. Deretter brukte vi en rasp for å forme den sånn vi ville. Da vi var fornøyd med formen, gikk vi over til grovere papir for å fjerne flis og ujevnheter. Tilslutt brukte vi finere sandpapir for den siste finpussen. Det som gjenstår nå er å tilpasse knivbladet til skaftet. Man bruker først drill for å borre et hull, så bruker vi en liten sag nedi hullet for å ”grave” ut veden.

På torsdagen var det teoridag og vi skulle starte med geografi. Vi hadde om grunnstoffer, mineraler og bergarter. Samt litt om lava, jordskjelv og generelt rundt jordplater. Etter lunsj gikk vi igang med å legge panel langs veggen i klasserommet. Det skulle brukes bjørk og bøk til den jobben og vi måtte kappe opp flere lister av svart or. Benjamin og Simen S fikk denne oppgaven mens Pål og Glenn skulle rydde på depoet, samt henge opp småting i klasserommet. Johann og jeg fikk i oppgave å skrive den bloggen her.

Truger på Tur

Vi gikk på truger opp mot Rogberget, truger er en fin ting og ha med seg på tur da det er litt snø under bena.

Trugene er laga som en stor bære plate med en binding som fester den til foten. Den er laga for og gå oppå snøen og ikke dette gjennom vært steg du tar i snøen.

Truger har blitt benyttet i mange tusen år sies det, det er laget i stede for ski og det er også blitt laget for hester i både tre og metall.

Vi fikk en meget fin tur på vei opp på grunn av at vi hadde på oss truger, de er lettere og få med seg isteden for store ski, fantastisk når man ikke skal på en alt for lang tur i villmarken

Elserud og gjenget på vei mot toppen på truger.

http://www.klikk.no/hvordantv/reise/friluftsliv/article415860.ece

en link til "hvordan man velger riktig truge på tur!"

Rogberget: Historikk.

Onsdag den 11. januar dro Naturviterne på overnattingstur til Rogberget for å se på dyrespor og se hvordan det er å sove ute uten telt eller lavvo. Vi møtte opp kl. 08:15 og begynte å pakke alle sakene vi trengte for turen. Rundt 09:30 var vi klare for å reise og dro av sted til Rogberget. Vi måtte parkere bilen ca. to km unna leirplassen og gikk resten på truger.

Når vi kom fram, så tok vi oss en liten spise pause før vi begynte å lete fram til et ypperlig sted der vi kunne lage nying og slå oss til ro. Det var en del arbeids oppgaver som måtte gjøres før vi kunne slappe helt av, det ene var først å fremst og måke fram et sted hvor vi kunne sove og ha nyingen. Vi fordelte de ulike oppgavene og satte i gang med arbeidet som bestod av å finne ved, måke leir, finne granbar som vi skulle ligge på og lage istand nyingen.

Når alt dette var gjort kunne vi endelig lage istand et bål som vi kunne varme oss på og lage en herlig middag som de fleste hadde ventet på. Når middagen var spist opp og vi hadde fått slappet av, så var det en liten dugnad til om å få fikset litt mer ved, så vi hadde til dagen etter, sånn at vi slapp og dra ut i skogen og fikse mer når vi akkurat hadde stått opp. Ragnhild hadde med seg en liten bok der det stod forskjellige historier om Rogberget og de lokale stedene rundt. Hun leste litt om Rogberget under krigen, når hun hadde lest noen sider var de fleste ganske slitne og klar for og ta kvelden.

Vi stod opp ca. 08:30 og dro oss litt før vi fyrte opp morgens bålet og lagde oss egg og bacon til frokost. Baconet var noe vi hadde røkt på skolen fra før og dette kom til god nytte under turen! Når vi hadde spist ferdig og var godt våkne begynte vi å pakke leiren og begynte å gå ned igjen til bilen. Vi brukte omtrent 25 minutter på å gå ned de to kilometerne, noe som gikk ganske fort, men grunnen var vell mest fordi de fleste av oss hadde helgen i tankene. Vi kom fram til bilen og pakket den full og reiste ned igjen til skolen og der pakket vi ut alt og vasket det vi hadde brukt og tok en liten oppsummering over turen, så tok vi helga.

Nying og leirplass

Nying er en type bål som kan brenne gjennom hele natten. Det må være av tørt materiale, som tørrgran som fortsatt står og har mistet bark og de små kvistene. Måten man lager nying på er at man tar 3 stokker og legger det i en pyramideform, hvor det da brenner mellom stokkene og ut. Det var fløtere, tømmerhoggere som var de første til å bruke denne bål teknikken da de noen ganger måtte sove ute under åpen himmel.

Måten vi gjorde det på denne gangen var at vi fant en plass på 3x6 m. vi
gravde en plass hvor vi gravde ut et område midt inne i leieren på to meter brett og 3 meter langt. Så skulle det ligge 3 på den ene siden og 3 på den andre siden. Nyingen tente vi ikke på før utpå kvelden, slik at vi lagde ett annet bål som vi brukte til å lage mat og varme oss på. Det vi erfarte var at veden til nyinga ikke var ordentlig tørr, slik at vi ikke fikk den til å brenne helt ordentlig, det kan komme av at sommeren var nokså bløt, og at vi ikke fan en tørrgran som barken hadde falt av.

Mat på turen

Vi smurte med oss mat til alle måltider, bortsett fra middag på onsdag og frokost på torsdag. Middagen besto av lapskaus med røkt bacon(som vi lagde selv) , oksekjøtt, grønnsaksblanding og saus. God middag laget over bålet. Torsdags morgen mekka Pål frokost, det besto av stekte egg og stekt-røkt bacon. Fin start på morran. Når det gjelder drikke, gitt det mest i solbærtoddy og kakao. Med en smule pølseaktig smak på vannet, etter at Johann brukte den såkalte ”vaska” kjelen sin, ble det noen missfornøyde ansiktsutrykk rundt bålet. Etter vannskifte og nytt oppkok smakte det heldigvis normalt.

Sportein

De fleste av oss håpet å få se spor etter noen av de litt større rovryrene på denne turen, men alt vi så var spor etter Elg å Ekorn.