Kanotur på Kynna

Vi var på kanotur med Simen den 4. og 5. september. Grunnen til at vi reiste på tur var for at vi skulle bli bedre kjent med den nye gruppa som vi hadde begynt i.

Vi kjørte 2 biler opp til Kynndammen hvor vi parkerte den ene bilen der og kjørte videre samla i den andre bilen. Vi kjørte inn til Høgvelta som ligger helt sør i Våler, og parkerte bilen der og satte ut kanoer. Vi fordelte utstyret mellom oss i 2 kanoer. Vi hadde 2 kanoer, og Lars Erik og Christoffer hadde den ene, mens jeg og Simen hadde den andre. Vi hadde med oss fiskeutstyr og stoppet på diverse plasser mens vi padla for å prøve å fiske. Christoffer fikk først en liten abbor og jeg fulgte raskt etter og dro opp en abbor sjøl på ca. samme størrelsen. Jeg og Christoffer fikk en fisk til hver mens vi padlet. Simen hadde mye trøbbel med fiskestanga, så det blei ikke så mye fisking for hans del, men kroken satt i jakka mi et par ganger i løpet av turen. 



Vi hadde et lite stopp hvor vi gikk i land og tok en kaffepause og fiska litt. Etter det bar det ut i kanoene igjen og vi padlet videre. Vi padlet ca. en mil fra der vi satte ut kanoer og der fant vi en fin leirplass som vi fant ut at vi skulle overnatte. Det var en plass som lå i nærheten av Kynnbrukoia.  Vi pakket ut utstyret fra kanoene og begynte å sette opp lavvoen. Deretter lagde vi middag og varmet oss ved bålet. Vi fiska også på den plassen, og der dro Lars Erik opp en fin abbor og ei gjedde morgenen etterpå. Vi stekte også fisken vi hadde fått og alle smakte på den. Igjen falt det ikke helt i smak for alle, men det gikk fint!



Dagen etter pakka vi ned lavvoen, pakket alt i kanoene og begynte å padle videre nedover. Vi padla et godt stykke og etter en god stund kom vi til Breifløyta. Der har vi en gapahuk som vi jobbet med på VG1 og som vi skal fortsette med i år, og vi padlet innom der for å se hvordan det sto til. Det stod bra til med den og vi planla litt hva mer vi skal gjøre med den. Etter det padlet vi videre for å komme fram til Kynndammen.

Det var ca. 1 mil fra der vi overnatta til Kynndammen. Etterhvert da vi begynte å nærme oss Kynndammen, sa Simen at han begynte å kjenne seg igjen. Etter at han hadde sagt "vi er framme etter neste høyresving" omtrent 7 ganger, begynte motivasjonen å svikte litt. Vi fortsatte og padle og etter en liten stund kom vi endelig frem til Kynndammen. Der pakket vi ut av kanoene og la alt utstyret på bakken. Simen og Lars Erik reiste med bilen som sto på Kynndammen for å hente den andre bilen som vi hadde parkert der vi satte ut kanoene den første dagen. Jeg og Christoffer blei igjen og pakket ut resten av utstyret og bar kanoene opp på land.
Da Simen og Lars Erik kom tilbake med begge bilene pakket vi inn alt utstyret og reiste tilbake til skolen. Der pakket vi ut utstyret og hang opp lavvoen og avslutta dagen.

Alt i alt var det en hyggelig tur hvor vi blei bedre kjent.

Prøvefiske!

Det vi gjorde den første dagen(01.09.2014)da vi dro til Gransjøen på Kynna var å lete etter småkryp og insekter, for så å finne ut de forskjellige navnene, og det gjorde vi med å lete etter insektene i en bok eller på et oppslagsverk. 

Når vi skulle fange insektene, så brukte vi to forskjellige håver, en myk og en som er litt stivere for å komme lenger ned i gjørma. 

Når vi først hadde fått fanget noen småkryp, så tømte vi begge håvene i en plastbalje med litt vann i, sånn at vi fikk se hvilke insekter vi hadde fått med oss. 

De insektene vi syntes å mest interessante la vi på slike små prøveglass for så å ta de med på skolen å se nærmere på de. 

Etter vi var ferdig med å se på de i klasserommet, så tømte vi rødsprit å de prøveglassene med insektene i. 

Når vi gjorde dette, så lærte vi litt om hvordan vi kan bruke oppslagsverket for å finne ut navnet til de forskjellige insektene. 

Den andre dagen vi var på Gransjøen(04.09.2014), så skulle vi ta forskjellige prøver av vannet siden vi skulle sette ut garn senere på dagen. Når vi skulle måle pH verdien i vannet, så brukte vi pH papir som vi holdt i ytterkanten for så å dyppe det i vannet. Når vi satt i båten å tok pH prøver, så hadde vi med oss en GPS der vi markerte de 3 stedene vi hadde tatt prøver, de satte vi også navn på å kalte de for "plass1", "plass2" og "plass3". 

Vi skulle også ta noen vannprøver av vannet for å måle temperaturen, og til å gjøre det så brukte vi noe som heter vannhenter som hadde temperatur måler på innsiden. Etter at vi hadde tatt vannprøve av det første stedet, og skulle ta prøve nr 2, så møtte vi på et problem. Vi nappet litt for hardt i snora, sånn at tappekranen falt av, og det gjorde at vi ikke fikk tatt noen flere prøver med å måle temperatur. 

Vi skulle også måle siktedybden i vannet, og til det brukte vi noe som heter sikteskive. Når vi brukte den, så la vi sikteskiven i vannet, og lot den synke helt til vi ikke kunne se den noe mer, men her også fikk vi noen småproblemer. For der vi begynte å måle viste det seg at det var litt for grunt i vannet. 

Det nærmet seg slutten av dagen, så hadde vi 5 fiskegarn med forskjellige maskevidder som vi skulle sett opp. Vi startet med å sette ut det garnet med størst maskevidder først, så vi vi nedover i størrelser til vi satte ut det med minst masker til slutt. Vi festet garnene på land i noen kvister, og når vi hadde festet dem, så rodde vi ut igjen med båten, mens den som satt foran holdt i garnet sånn at det ble liggende helt rett i vannet. 

Dag 3(05.09.2014), dagen startet med at vi dro rett til Gransjøen for å få å de garnene vi hadde satt ut fra dagen føre. Vi startet med å dra opp garnene i samme rekkefølge som vi satte det ut, det med størst masker, helt til det med minst masker i seg. Og for hvert garn vi dro opp, så la vi hvert garn hver for seg i en plastbalje. 

Når vi hadde fått opp garnene og rodde inn til land igjen, så pakket vi sammen utstyret vårt og dro deretter til Rogsjøen for å henge opp garnene. Når vi hang opp garnene, så renset vi de for gress, kvister og fisk. Når vi hadde renset alle garnene, så tok vi å målte fiskene for lengde å vekt, for å finne ut om bestanden i Gransjøen var bra.

Og noen av fiskene valgte vi å skjære opp for å se hvilken farge dem hadde på kjøttet, for å finne ut hva fisken hadde spist. 

Her målte vi vekt å lenge på alle fiske som vi fikk denne dagen. 

Nyttevekster

Et av de første temaene vi var innom i begynnelsen av dette året var nyttevekster. Vi hadde et par dager i august som vi var ute og lærte om forskjellige typer av slike vekster.
Nyttevekster er for eksempel; planter, sopp og bær som kan spises, brukes som materiale, brukes til medisin eller som kan nyttes på andre måter.

Første dagen var vi ute i skogen for å se etter diverse nyttevekster. Vi plukket mye forskjellig sopp og snakket om hva slags sopp dette var, hva som kjennetegner hver enkelt sopp og hva som skiller sopp som er ganske like. Det vi lærte om sopp var at man alltid skal være 100% sikker på om soppen man plukker er spiselig, og at man faktisk bør gå et kurs eller oppsøke en soppkontrollør for å være på den sikre siden. Hvis man er uforsiktig og tar sjanser når man plukker sopp kan det føre til alvorlige forgiftninger, så det er derfor lurt å lære seg noen få sikre sopper til å begynne med.

Vi brukte kurver med bokser oppi da vi plukket soppen. Vi fant forskjellige typer sopp, blant annet; steinsopp, rimsopp og smørsopp. Grunnen til at vi hadde bokser oppi kurvene våre var for at man ikke skal blande ulike typer sopp, så vi sorterte hver type for seg. Når vi plukket sopp så plukket ikke vi noen sopp som vi var usikre på, men vi lærte at man ikke skal blande sopp som man er usikker på sammen med noe man er sikker på. Dette er fordi man kan være uheldig og plukke med seg sopp som er giftig og blande det med det man skal spise.

Vi gikk også opp på Blåenga den dagen for å se etter sopp. Vi fant noen traktkantareller på veien opp dit. Da vi kom opp dit tok vi lunsjpause og snakket litt sammen om de forskjellige typene sopp som vi hadde plukket. Vi hadde med oss en bok om forskjellige typer sopp som kom godt med.
På turen opp til Blåenga snakket vi også om andre nyttevekster. Vi fant bær og diskuterte hva slags bær vi fant og hva de kunne brukes til. Vi fant blant annet skinntryte, blåbær, tyttebær og einerbær.

Når vi kom tilbake på skolen skulle vi lære om konservering av sopp. Dette gjøres for at soppen skal holde seg. Vi lærte at nesten all sopp bør forvelles- "gis et kok i panna", for at vi deretter kan steke den ferdig og spise eller eventuelt fryse det ned og steke opp senere. Det er også noen typer sopp som kan tørkes og legges på glass.

Andre dagen kjørte vi rundt til diverse plasser i skogen for å plukke blåbær. Vi hadde ikke helt hellet med oss den dagen, men det ble noe bær i alle fall. Det positive var at vi fant kantareller i veikanten!
Vi konkluderte derfor etter den dagen med at det ikke er like mye bær over alt.

Her forveller vi soppen som blei plukket! Noen var mindre overbegeistra enn andre- men alle smakte!

Påkjørt ulv!

Lørdags kveld 1.02 ble det påkjørt en ulv like ved Sønsterud skolen. Ulven hoppet ut i veien og bilføreren hadde ingen mulighet til å unngå påkjøringen.
 Alle elvene på Sønsterud var så heldige at vi fikk se på ulven. Det var veldig interessant å se en ulv, det er ikke mange som har sett en død ulv før.

 

Alle var som noen paparazzier over ulven.

 

Vi fikk også klappe ulven og studere den.

 

Det var Stein Erik Brevold, som jobber for SNO (Statens naturoppsyn) som hadde med ulven til skolen slik at vi kunne få se på den. Han skulle sende videre ulven på analysering.

 

Ulven var ei tispe på ca. 11/2 år. Ulven hadde ikke den spesielle bruskklumpen som den ville hatt i ene leddet om det var en valp fra i fjord sommer.

 

 

Den hadde heller ikke så veldig slitte tenner. Derfor var den sannsynligvis ikke så gammel.

 

I et avis innlegg ble det skrev at det er ikke er jaktet ulv i Solør på ca.40 år og det har blitt mere ulv i området. Da er det ikke rat at ulven begynner å bli nærgående. Det er kanskje på tide med jakt på ulven. Ikke at vi skal skyte all ulven, men slik at det blir en balanse, slik at ulven ikke blir for nærgående i boligfelt. 



Hvis du vil lese mer om avisartikkelen kan du gå inn på denne linken: http://touch.ostlendingen.no/rovdyr/ulvetispe-pakjort-og-drept-1.8273429

 

Julebord

På torsdag før juleferien skulle elevene forberede julebordet vi skulle ha for oss elevene og lærerene vi hadde hatt i løpet av året. Vi skulle røyke kjøttet og pynte bordene.

På fredagen var det tid for å gjøre siste innspurt, og vi satt i gang med å hente kjøttet og kjøpe inn det siste vi trengte. Alt kjøttet vi hadde var det vi som hadde skutt, saltet og røykt selv. Vi hadde hjemmelaga elgkarbonader, pinnekjøtt, røyka fisk, rådyrlår og alt dere kunne tenke dere. Lefsene hadde vi også laget selv.

masse god mat som falt i smak hos alle sammen :-)

Skrevet av: Ingvild

Heimbrygga øl

9.12 Lagde vi i naturviter klassa øl. Ølet skulle vi lage til julebordet.
Når vi skal lage øl må vi ha lunket vann slik at gjæret løser seg opp. Vi skulle lage 20 liter øl.
Først tok vi å kokte 10 liter vann

 

 

Da vannet hadde kokt tok vi å helte 1kg med sukker i det kokende vannet.



 





Da vannet hadde kokt, helte vi vannet over i en stor bøtte. Etter det fylte vi 10 liter med kaldt vann, da var vannet lunkent (37C) . Vi sjekket om vannet var lunket ved å ta hånden inntil bøtta. Hvis vi ikke kjente om det var varmt eller kaldt var det riktig temperatur. Så tok vi fersk gjær oppi.

 

Etter det helte vi i tomtebrygg, slik at det skulle bli øl.





 



 

Får at det skulle bli bedre smak på ølet tok vi i maltekstrakt og 4 flasker med vørterøl.

Til slutt rørte vi alt sammen.  

Vi satt på lokket å det skulle stå å gjære til neste dag. Da skulle vi tappe det over på flasker og la ølet stå å gjære til julebordet. På lokket av bøtta hadde vi en gjærlås. Den gjør så det slipper ut luft pga. trykket i bøtta, men den slipper ikke inn luft. Fordi det er vann inni gjærlåsen.

 

På julebordet skulle vi smake på øllet vi laget. Det var kjempe godt øl. Vi er veldig fornøyde med ølet.



 



 



rådyrjakt

torsdag den 5 des. 13 var halve naturviter klassen var ut på rådyrjakt med Knut Arne Gjems. vi skulle jakte i gjesåsberget, vi ble satt ut på poster som passet våpenet vi hadde med oss det var to med rifle og to med hagle. 













vi hadde med oss hunden Oryx som er en drever. han var en meget flink rådyrhund.


vi startet drevet og jeg tror ikke det tok 2 min før det var los. det begynte å ture i terrenget. til slutt så kommer det ut til han med rifla, rådyret stopper foran han å han skuter den. den faller ikke med en gang men da fikk vi tak i hunden og fikk gått etter det å fant det etter noen hundre meter.

her har vi Mathias med rådyret sitt

på bildet ved siden av så ser vi Mathias som har tatt ut strupen på rådyret, så tar han ut magen etter han har gjort det.

på fredag så var vi å på jakt vi var sammen med vg1 og der fikk vi et rådyr der og da det kom til Knut Arne, etter at hunden hadde jaget ut noen rådyr på et sted så riste vi å slapp på et spor som hunden fant igjen rådyrene ganske fort. å det kom til Knut Arne.

her ser vi Nikolai Torp som får veiledning av Knut Arne da han skal ta ut magen av rådyret.

Røyking av kjøtt.

Blogg

 

På skolen har vi i det siste drevet med foredling av kjøtt. Vi har brukt kjøtt fra vilt vi har skutt og litt kjøtt som vi har kjøpt. Kjøttet har vi kaldrøyket i skolens egen røykeovn. Sluttproduktene skal vi bruke på en julemiddag som klassen skal ha.

Det første vi gjorde med kjøttet var å legge det i salt. Der ble det liggende fra fredag til mandag. På mandag tok vi det opp igjen, børsta av saltet og bare det ned til ovnene. Vi hadde fyrt opp tidligere på dagen sånn at røyken hadde kommet i gang. Røyken blir laget av flis og einer som blir varmet opp av ild fra undersiden. Det er en metallplate i mellom for å forhindre at vi bruker røyken fra selve flammen.

Når vi hadde hengt opp kjøttet så var det bare å passe på at det alltid brant i ovnen og at det var nok flis og einer.

 

Kjøttet hang i røyke bua i 1 uke, vi startet med å fyre to ganger på mandag, fire ganger på tirsdag og 4 ganger på onsdag. Det var meninga at vi skulle hente inn kjøttet å få fryst det ned, men det var såpass fin temperatur, så vi lot det henge over helga. 

 

 

Her sendte vi Benjamin inn i røyke bua for å hente kjøttet på mandagen uka etter. Dette er ribbene av gris. Dette skal vi lage bacon av.

 

 

Her har du ribbeina til rådyrene vi har skutt med skolen. Sånn har de henget i en uke, så da er det på tide og ta dem inn igjen.

 

 

Her er sponet vi bruker til å røyke kjøttet med, dette gir i fra seg smak sammen med einerkvister. Så det blir en god kombinasjon på smaken på kjøttet.

Her har du en hjemmelaget røykovn, det røret som går fra selve ovnen og til bua er over 6 meter langt, derfor blir det kaldrøkt kjøtt. Hvis det er under 6 meter langt, så blir det varmrøkt kjøtt. Når vi legger inn spon og einerkvister, må vi løfte av steinen på toppen og løfte av lokket. Der er det ei metallplate som vi skal legge sponet og einerkvister.

 

 

 

 

 

 Laget av: Mathias og Tobias.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skigard

Vi var ute på 3 skoledager og skulle lære oss å sette opp skigard,vi ble delt opp til å gjøre forskjellige oppgaver. Noen hogde ned flere ''raier'' som trengtes mens andre gjorde klar de som allerede var hogd med å brenne enden på de så de ikke skal råtne så fort. Vi startet å lage hull i bakken med spett og spade nede ved elven også jobbet vi oss opp i mot ene huset på bruket. Det ble både hardere bakke og mer steiner jo lengre opp vi kom. Etterhvert så fikk vi mer tak på det og jobben gikk stadigvekk fortere og motivasjonen for å komme seg inn i varmen steg.
Til slutt gjorde alle sitt beste så vi ble ferdig så fort som mulig, raiene ble festet i staurene som satt godt plantet nede i bakken. Vi festet raiene med ståltråd som vi klipte til passende lengder og surret rundt raiene og staurene. Vi estimerte på at prisen på den jobben vi gjorde hadde vært rundt 11 000 - 12 000 tusen hvis det hadde blitt utført av fagfolk og ikke Vg2 elever fra Sønsterud.

Dette er da vi er ferdig med jobben(bildet er tatt oppover fra elven)

Elgjakt uke 43

Vi ble satt ut på forskjellige poster. Vi tenker mye på sikkerhet når vi skal postere, sånn at det ikke er noen fare for å skyte. Hans Marius satt oven for meg på en gruppe, men det var en knaus i mellom oss. Så det var ingen fare å skyte om det kom elg. Når drevet starta så gikk det ikke lange tiden føre det kom en elg til den ene postkaren. Han fikk skutt en piggokse. Så da fortsette vi drevet til det var ferdig, men det ble ikke noe mer. Så da dro vi tilbake og spiste og flådde piggoksen. Så da var det mange som lærte seg og flå en elg. For det er det ikke alle som kan gjøre.

Vi hadde også en god bit tilbake igjen til skolen, så vi dro ganske tidlig tilbake til skolen, for det er flere stykk som skal rekke buss og sånn....

elgjakt i rotberget

vi var ut på elgjakt i Rotberget med Knut Arne Gjems, vi ble satt ut på post. det tok ikke lang tid før det ble los for den eldste hunden. den ble støende med en piggokse men Knut Arne fikk ikke skudd på den. men så skremte den også ut en ku og kalv, som kom nærmere og nærmere meg men så hører jeg bare det smeller. det var en klasse kompis som skaut en kalv, det smalt også to skudd til så hørte jeg på radioen at han har skutt en kalv.
etter det så reiste vi og slaktet den. den veide 74 kg.

her har du en stolt skutter.

En mandagsøkt med laver

På bildet ser vi hvit reinlav

Mandag uke 44 var vi de fire siste timene ute i skogen rundt skolen for å finne så mange ulike laver og navnsette dem som vi klarte. Lav er en symbiose (et samarbeid ) mellom sopp og alger, hvor soppen sørger for hus og algene for næring ved hjelp av fotosyntese. Jeg var på gruppe med Benjamin og vi fant ca 30 forskjellige arter ute, men klarte ikke å navnsette alle sammen. Noen av de vanligste artene vi fant var: gubbeskjegg, lys og grå reinlav, og sprikskjegg. Noen av de sjeldnere artene vi fant var skogssyl, stubbesyl og gullroselav


Grunnen til at vi samler laver nå er at vi skal lage samlebokser med hovedarter og litt mer spesielle arter i skogen, på fjellet og kanskje etter hvert en for de vi finner langs kysten.

På bildet har vi gullroselaven

. 

Jakt med løshund

Torsdag 17.10 var Naturvitergjengen på elgjakt, som dere har sett lenger ned her. Jeg var så heldig at jeg fikk være med Ole Harald å gå med løshund, noe jeg skal fortelle dere mer om nå.

Før du setter igang med å gå må du sjekke at GPSen din fungerer og hvilken vei det blåser. Det mest ideelle er hvis det blåser mot deg, slik at elgen ikke får duften av deg. En annen ting som kan være lurt å tenke på er hvilke klær du har på deg. En fleecegenser vil for eksempel ikke bråke like mye som en vanlig jakke. Du kan også finne klær egnet til elgjakt i jaktbutikker hvis du jakter mye.

Nå er det viktig at du lar hunden søke gjennom terrenget før du begynner å gå selv så du slipper å virre unødvendig mye frem og tilbake. Når hunden har fått los må du sjekke vindretningen igjen så du ikke går med vinden, men mot. Om det gjør at du må gå en liten omvei er det bedre enn å skremme bort elgen. Sjekk GPSen; hvor mange meter er det igjen til hunden? Men her må du huske på at det er mulig at elgen er nærmere deg enn hunden. Hvis du kjenner hunden din godt, sånn som Ole Harald gjorde- vet du at den vanligvis er for eksempel ca. 10 meter unna elgen. 

Når du ser at du nærmer deg er det UTROLIG viktig at du er så stille som mulig så du ikke skremmer elgen unna. Her gjelder regelen som alltid gjelder i jakt- ikke skyt før du er sikker på hva du skyter på! Hvis du ikke ser hunden eller hører at den er på siden av elgen, ikke skyt. Da kan du risikere at du skyter hunden din- og det er vel ikke noe særlig? 

- Av Ingvild 

Elgjakt

14.10.2013 Var Naturvitergjengen og skoggjengen på elgjakt. Vi jakta på skolens elgterreng. Vi hadde rett på en kalv, en ku og et fjordyr. Vi var ni stykker som hadde med våpen. Vi skulle bruke en bandhund og vi hadde noen som skulle gå drivjakt. Det er at de går en rekke mennesker vedsiden hverandre med ca. 60 m. mellomrom og skremmer elgen til de som satt på post. Vi skulle først sette ut de som skulle sitte på post. Da vi hadde fått ut alle på post smalt det på den ene posten. Det smalt to ganger. Da var det Magne som går skog som hadde skutt på en kalv som døde og en fjordbringe som hadde løpt videre. Noen minutter etter på skøyt det fra en annen post like ved der Magne skøyt. Da hadde Hans Marius som går Naturviter skutt kua. Den døde også med en gang. Alle elgene var skutt på 10 min. Vi måtte gå litt ettersøk med hund etter fjordyret. Vi fant den død noen hundre meter unna der den ble skutt på.

De tre elgene vi fikk den den dagen. 

 

Hans Marius som skøyt kua.

 

 

Vi måtte vomme elgen i skogen. Da skar vi først inn i halsen til strupehodet og skar det løst. Etter på skar vi videre opp til magen og helt til rompa. Vi måtte skjære ut mellomgulvet i elgen slik at vi kunne få ut magen. Da vi hadde gjort det var det å dra den ut i veien slik at vi kunne hente den med henger å få kjørt den til slakteriet. Elgen ble skutt ikke så langt unna veien, slik at vi kunne dra den. Da fant vi ei lita bjørk som vi tok gjennom nesa på elgen. Etterpå festet vi tau rundt treet. Da var det bare å dra elgen til veien.   

Da var vi ferdige med elgjakta på skole terrenget.

 

 

 

Elgjakt – torsdag og fredag

På torsdag skulle vi være med en som heter Ole Harald og jakte siden kvoten  til skoleterrenget var fylt. Han hadde en løshund som het Bamse som han skulle slippe. På kvota hans kunne vi skyte kalv, og ei enslig ku hvis det var i los for hunden. Vi elevene ble plassert på hver vår post og Ole Harald slapp. Jeg hadde med meg min Garmin astro så jeg kunne se hunden.

 

https://www.google.no/search?q=garmin+astro+430&espv=210&es_sm=93&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=iVNmUtiMJ4Xr4wSF94CABg&ved=0CAkQ_AUoAQ&biw=1366&bih=624#es_sm=93&espv=210&q=garmin+astro+320&tbm=isch&facrc=_&imgdii=_&imgrc=rkL0iXADt52cVM%3A%3BtdF3Tb0fdeYLZM%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.letsgodigital.org%252Fimages%252Fartikelen%252F646%252Fgarmin-astro.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.letsgodigital.org%252Fen%252F29472%252Fdog-tracking-gps%252F%3B530%3B347

 

Han sa på radioen at hunden tok ut elg veldig fort og at det ble los. Jeg så på gpsen at det sto veldig godt, så jeg trodde at det var ku og kalv. Det står ofte bedre enn andre dyr på grunn av at kalven blir hengende etter og da må kua stoppe og vente. Ole Harald sa på jaktradioen at han prøvde å snike seg inn. Han var flere ganger nære, men fikk ikke skutt.  Etter flere forsøk fikk han endelig se kua, han visste ikke at det var kalv med, så han skjøt på kua. Det stoppa litt lenger bort igjen. Der fikk han også skutt kalven så den slapp å gå alene.

 

På fredag skulle vi være med å jakte med Knut Arne Gjems. Han hadde med 2 andre som også jakta der. Før vi kom så hadde Knut Arne sett ku med kalv og 4 rådyr, men hadde ikke skutt fordi at vi skulle komme. De skulle gå på med bandhund, og vi skulle sitte på post. Han fulgte sporen til kua og kalven, men det hadde dessverre gått ut. Vi tok også et annet drev, men hundene fikk ikke tak i noe. Dette er den eneste dagen med elgjakt vi ikke har fått noe, så vi har hatt veldig flaks!

 

 

Av Thea og Mathias:)

 

 

 

Prøvefiske i Gransjøen

Her driver Hans Marius og Hans Martin for å finne noe av småkrypene som holder til i sjøen for å se om det er mye mat til fisken og for at vi skal få undersøke forskjellige småkryp.

Her har de fanget noen smådyr som var litt lengre ut. De legger også dyrene i prøveglass så vi får sett på dem med luper og mikroskop. 

Her har vi funnet et rart kryp som til og med lager seg et hus som den ligger inni. Det der er en vårfluelarve. Det er et utrolig tøft kryp.

Her står gutta å ser på insektene vi har fått tak i på dagen. Det var mye morsomme kryp å se på. 

Det var en veldig fin dag ute ved sjøen dette her også! :)