Onsdag 08-12-2010

Da det er vindstille og kaldt er det kjempefint å jakte på orrfugl og tiur. Da sitter dem høyt oppe i buskene så det er lett og se dem.

I dag reiste vi til Finnskogen for å se om vi fikk se litt skogsfugl. Da vi fikk se at det satt to orrfugler er oppe i buskene, bestemte Trevor og Knut Arne seg for å prøve å skyte. Etter noen minutter kommer Trevor smilende til bilen og han fikk skyte sin første orrfugl. Trevor skøyt ei orrhøne og Knut Arne skøyt en orrhane.

Neste mann til og få prøve å skyte en orrfugl eller en tiur var Ola. Vi hørte først et skudd, så tok det en liten stund før vi fikk høre fire skudd til. Så vi satset på at Ola hadde fått fangst. Vi ventet på at Ola og Knut Arne skulle komme ut ifra skogen med fugl. Men det tok lang tid før det kom noen, til slutt så kommer Ola bærende med sin første tiur i hånda.

Da det var klart for matpause reiste vi til en gapahuk like ved der vi var. Så vi lagde bål og koset oss med mat foran bålet. På bildet nedenfor kan du se en blid og koselig gjeng sammen med dagens fangst.

Skrevet av Nils og Stine Johanne.

Isfiske ved Kynnadammen:D

fredag. 26 nov. vi stak ut til Kynnadammen med pilkestenger og agn. vi så fram til storfangst av abbor ved Kynnadammen med godt humør og vedsekker. dro fra skolen i ni tiden og satte ut på isen med isbor og sekkstoler. vi la fra oss tingene, pakket ut veden, gikk ut på isen, boret hull i isen og satte oss ned for å fiske, vi lærte mye den dagen. vi lærte at når det er vinter og is på vannet og vi har borret hull på isen og satt fiskesnøret nedi vannet. må vi sette noe som kalles "maggot" på kroken for det biter abboren på. vi lærte også at selv om det er tykt lag på isen så e det ca. 1 - 2 +grader nede i vannet på dypet for om vinteren snur varmen i vannet fra øverst til nederst i vannet. det betyr at vi må sette kroken nesten helt ned til bunn og nappe litt i snøret for at fisken skal bite. Abboren er sånn at den vil ha rett på mest mat så den spiser mest kun for å få mere enn andre abbor. derfor lærte vi av bjørn at hvis vi irriterte fisken litt med agnet, så vil den første så ser maten spise så fort den kan. vi fikk omtrent 20 små abbor til sammen og tok dem med oss til skolen for tilbredning.

Mats Nordbye.

Teoriuke uke 48

Denne uka var stort sett en ren teoriuke. Vi lærte mer om de kjemiske prosessene i fotosyntesen. Med andre ord hvor grunnstoffene blir av.

Onsdag skulle vi jakte rådyr, men den ble avlyst på grunn av temperaturen ute. Det var over -20 på gradestokken. Derfor ble onsdagen stort sett jaktteori med Knut Arne. Per Ola var sy

k, så VG1 naturviter var med oss denne dagen.

Resten av uka var det mer teori om den fabelaktige fotosyntesen!

Som nevnt var det veldig kaldt ute og derfor var det til dags for å fyre opp bålet i klasserommet.

Av Trevor og Helge

Jaktdagene i uke 46

Fredag 19.11.2010

Denne dagen prøvde vi oss på rådyrjakt siden elgjakta ikke ble noen suksess.
Det var litt småkjølig men vi kledde på oss de varmeste klærne vi hadde og dro ut. vi stoppet et sted litt før terrenget og avtalte poster, etter det viste Knut Arne oss hvor han hadde sett at rådyrene hadde gått inn. Vi kjørte inn vegen og begynte å sette ut folk på de postene Knut Arne hadde snakket om.
Da alle hadde satt seg på post begynte Knut Arne å gå med hund for og drive ut rådyrene mot postene. vi så en del rådyr men fikk ikke skuddhold.

Vi bestemte oss for å ta lunsj og snakke om hvordan dette hadde gått, da spurte Knut Arne om vi bare skulle ta og sette noen poster langs en veg forddi vi hadde sett noen spor som førte den vegen og vi ble enige om det. men selv da klarte rådyrene å lure oss så det ble ingen rådyr da heller. Vi hadde i allefall en fin dag ute i skogen og en fin naturopplevelse.

Jaktdagene i uke 46

Torsdag 18.11.2010

Idag var vår siste sjanse til å få felt en siste elg i år.
Vi satte opp postlinja på skolen før vi dro ut. Første drevet hadde vi ikke noe elg i terrenget.
Vi mistet nesten litt håpet etter det drevet. Andre drevet gikk bedre, drevkjeden støkte ut 3 elger, Mads Emil hørte de på posten, men de kom ikke opp på posten. Trevor fikk ei kvige på post men han rakk ikke å skyte. Vi var litt uheldige på det siste drevet så det ble ikke noe mer elg på oss i år. Som læreren sa " nok en jaktdag med stang ut"

Onsdag, torsdag og fredag uke 45

Onsdag: På førsten av dagen snakka vi litt sammen med Erik og Stephan som vi nå har hatt i biologi og produksjonsfag de siste fire ukene. Dette var siste dagen vi hadde dem. Etter dette dro vi ut for å hogge ned staurer til skigarden vi skal lage, hogde 100 denne gangen også. Vi fraktet disse til Kynndammen og satte de sammen med de andre staurene.

Etter dette barket vi staurene ca. 30 cm i enden og brente de til det ble kull på utsiden, dette for at de ikke skal råtne så fort når de står i bakken.
Denne natten sov de som ville på Kynndammen, det ble Maren, Stine, Jørgen, Trevor, Ola, Trond Erik og Mads Emil.

Torsdag: Denne dagen hadde vi Knut Arne, natursti sto på planen. Vi skulle lage ei løype ved Kynndammen med poster som var laget av oss. Vi gikk først ei runde og kom med forslag om hva vi kunne gjøre på hvert sted og hvem som skulle ta asvaret for hver post. Noen eksempler på poster: smpørsmål, klatring, bygge ei bru.

Etter dette dro vi tilbake til skula for å begynne på arbeidet. Noen ordnet med skrivinga, mens noen andre laget natursti-skilt og nr-skilt inne på sløyden.

Fredag: I dag skulle vi ha vedlikehold på Kynndammen, disse tingene sto på lista: oppgjekking av utedoen, reparering av knust rute etter et uhell på onsdagskvelden, ordne deler til brua og opphenging av skilt. Vi fikk ikke ordnet ruta, da målene vi hadde tatt ikke stemte, utedoen fikk vi ikke ordnet da golvet løsnet da vi skulle gjekke opp. Men vi fikk hengt opp skiltet og ordnet nesten alle delene til brua.

Vi dro ganske tidlig hjem for å rydde på plass alle tingene vi hadde brukt.

Det ble desverre ikke tatt noen bilder denne dagen, noe som er veldig dumt da bildene gjør halve jobben!

Skrevet av Maren og Stine Johanne :)

5.11.10 Elgjakt

Idag sto vi opp tidlig for å jakte på den kua som kviga hadde vært med. Kua har lett for å gå en runde etter kalven (i dette tilfelle kviga) for å lete etter kalven. Også i dag ble det observert elg. Denne gangen var det Mads Emil som så elgen, men den sto feil plassert slik at han ikke så bogen på elgen og valgte og holde igjen skuddet. Så den kua lever den dag i dag.

Andre dervet prøvde vi berget, men det var mye maskin bruk der og det hadde vært fugljegere. Der så elgen hadde passert posten til Ola før han fikk satt seg der. Etter dette dervet reiste vi tilbake til skolen for å oppsummere og avslutte dagen.

Av Ola og Trond Erik

4.11.10 Elgjakt

Idag var det elgjakt i Kynndalen. Dette var det vi hadde gledet oss til siden forrige gang vi var i veien. Vi ble henta av Bjørn kl 08.15 og da var de fleste klare for å jakte. Vi reiste til Breifløyta for å møte de som kom i fra skolen. På Breifølyta delte vi inn poster og reiste så fort vi kunne ut på post. Som vanlig så Knut Arne elg på første drevet, men det var bare ryggen av elgen han så så det var ikke muligheten for å løsne skudd. Etter at Knut Arne hadde sett elg løp elgen til Trevor, men Trevor hørte bare at elgen løp i tetta ved siden av seg. Deretter løp elgen ned til Ola, men det var brae et kvist knakk Ola hørte og da avsluttet vi drevet.
Andre drevet løp elgen oer veien og inn på naboterrenget. Men da vi skulle avslutte drevet klarte ikke Maren og Stine og finne veien og det ble mye styr med dem. Men etter et 15-20 minutt klarte vi og forklae dem veien og de fant frem til veien igjen.
På tredje drevet så Trond Erik som gikk med hund to elger som lå på bakken, dette var bare 200 meter ovenfor posten til Jørgen. Disse elgen løp rett mot Knut Arne som satt midt uti ei å som var grensa på terrenget. Frøst kom hua løpene over åa og så kom kviga. Men da smalt det to skudd fra Knut Arne og elgen datt på andre skuddet. Midt uti åa datt elgen. Det var et blodslit og få elgen opp fra åa, men da vi fikk den opp var det mørkt. Med andre ord vomminga foregikk i mørket.

Da du skal vomme en elg så må du først legge elgen på ryggen slik at du får en god arbeids stilling. Så finner du brystbeine slik at du veit hvor du skal starte. Da du skal starte med å sprette buken på elgen tar du først en kniv og snitter hull i skinnet, deretter bruker du enten kniv eller bukåpner for å gjøre resten av jobben ned til rompehullet, som du også må ringe ut rompehullet. Dette betyr å skjære rundt rompehullet med god avstand fra tarmen slik at du ikke snitter hull i den. Da du skal ta ut vomma så legger du dyret på dyrets høyre side fordi da er det lettere.




Da vomminga var unnagjort så måtte vi dra elgen til veien. Dette var et slit uten like, 70 meter i vanskelig terreng skulle elgen dra’s. Det var Ola, Trevor, Jørgen, Maren og Stine som dro elgen, mens Knut Arne viste vei og Trond Erik tok sakene og hunden.
Da vi kom fram til Kynndammen var alle utslitte, men det stopper ikke en villmarksing for å ta seg et bad. Ola og Mads Emil kastet av seg klærne og hoppet uti kynna. Det var ikke varmt, men det er da en kjenner at en lever. Etter dette sovnet alle sammen for å være uthvilte for en ny dag med jakt

Av Ola og Trond Erik

3.11.10 viltfordeling

Onsdag 03.11.10

Idag startet vi med å partere og pakke inn rådyr som Knut Arne hadde skutt. Da en skal pakke inn rådyret er det viktig å få ut all lufta, slik at holdbarheten blir så lang som mulig. Dette er en del av pensum så det er noe vi må følge med på. Rådyret har 7 forskjellige deler som vi bruker. Det er: nakke, bog, lår, side, entricor, rygg og indre og ytre filet. Til dette brukte vi filetkniv og sag, du kan bruke bare kniv men det er lettere å bruke sag da du kommer til ribbeina og da du skal dele nakke fra rygg. Vi skulle bare pakke inn det ene rådyret fordi det andre hadde ikke hengt i 40 døgngrader enda. Det er viktig at rådyret henger 40 døgngrader for mørningsprossesen, hvis du fryser det ned blir mørningsprossesen stoppet, og den starter ikke oppigjen etter det. Så det rådyret ble partert og lagt i bilen til Knut Arne.

Etter parteringen gikk vi opp i klasserommet og lærte litt om utgifter med guidetjakt og inntekter. Og etter det så så vi på en film om vomming og partering av hjortevilt. Grunnen til at vi så den filmen var at vi skulle lære om hvordan å ta vare på hjorteviltet. Det er viktig å kunne det slik at du kan å ta vare på dyret du skyter, så det ikke blir ødelagt.
Nå var det tid for å dra til Eierholen for og se på elgslakteri . Dette var for å se hvordan elg ble behandlet fra skuddet til ferdig partert i pakninger. Her fikk vi lære om hvor hva sitter på elg og hva som må væra med da du skal levere elg der. Det er nyrer, milt, hjerte og lunger, eller alt foran mellomgulvet. Vi fikk også se hva som folk hadde prøvd og drepe elg med. Det var følgene: slugg, hagl, filt helmantel, salongrifle og luft gevær. Dette var en artig og lærerik dag.
På kvelden reiste vi til Kynndammen for å være klare for dagen etter, fordi da var det elg jakt som sto for tur..

Skrevet av Ola og Trond Erik

27.10.2010 Staur til skigard!

Starten av dagen gikk med til teori inne med Erik. Vi så på bilder og lærte hvordan fremgangsmåten for å lage en skigard var. Etter dette gikk vi ned til Sønsterud aldershjem som derdet finnes en skigard Ssolør style), for å ta noen mål av staur og skier.

Etter dette reiste vi til Kynndalen for å hogge staur til skigarden,
ved koia på kynndammen. Vi hogg staur i tett granskog fordi der vil du finne rette og kraftige trær. 3-4 timer med god jobbing av alle man. Fikk vi hugd ned 100 trær.
Som vil være nok til en fin skigard på ca 30 meter.

Trevor og Jørgen

Elgjakt

Fredag var det elgjakt på dagsorden. Noen hadde allerede dratt på torsdags kvelden i en koie på Kynna. Seks gutter fra naturviterklassa på vg2 og en bikkje. Dagen etter kom resten av klassa sammen med naturviterne på vg1.

Knut Arne og Bjørn var jaktledere. 9 Fra naturviter på vg1, 10 fra naturviter på vg2 og 6 voksne. 25 på elgjakt. Noen manglet fra vg1 og vg2. Vi var fulltallige ca klokka 9.

Da alle hadde møtt opp samlet samlet vi oss sammen for å videre informasjon fra Knut Arne. Jakttypene som skulle uttøves var postjakt med drev, klapp og postjakt. 9 poster. Vi delte oss opp i to grupper. en driv/klappjaktgruppe og en postgruppe. Formålet med dette var å drive eventuell elg mot postgruppa. Da drivjaktgruppa nesten hadde kommet fram til postgruppa fikk de med jaktradio høre at Ivan hadde skutt en kalv. Dette var Ivans første elg.

Hele gruppa samlet seg til posten til Tor Erik og Ivan for å se på vomming av elgkalven.

Knut Arne viste oss hvordan man vommer en elg. Når en elg skal leveres til vetrinær for sjekk av eventuelle sykdommer og godkjennelse av dyret. Da må alt ovenfor mellomgulvet være med, som lever, hjerte og milt.

Etter vomminga ble vi enige om at vi skulle "suge på denne karamellen" som Knut Arne sa og ta en god matpause på Breifløyta og ta en litt tildligere avslutting på dagen.

Av Nils og Helge

Teoridager uke 42

Mandag, onsdag og torsdag fikk vi en fordypning i karbonkretsløpet og nitrogenkretsløpet. Mandag var det fokus på karbonkretsløpet. Trær lagrer karbon som tar opp fra CO2 i fotosyntesen og gjør det om til stivelse. Dette blir sluppet av som avfallstoffer. Celleånding hos dyr er motsatt av trærnes. Vi puster inn oksygen(O2) og puster ut karbondioksid (CO2). Olje er blant annet større mengder karbon lagret over flere millioner år.

På onsdag var det ut i skogen for å se etter såkalte nitrogenfiskere

nde knoller som lever i symbiose med gråor. Symbiose er når to levende organismer lever av hverandreGråor er et pionertre som vokser ved bekker det jorda er våt. Vi fant noen røtter med knoller. vi så også på diverse planteliv og hvordan de er tilpasset miljøet sitt. Furu er et tre som vokser på mer eller mindre tørre områder. Røttene på furua er dype. "Omtrent som en gulrot" sa Ragnhild. Dette gjør at furua får den næringen den trenger. Furua er også godt utstyrt mot skogbrann. Nederst på barken er den tykk og isolerende. Dette gjør treet ikke tar så lett fyr. Så gikk vi inn i granskogen for å se på hvordan planter er tilpasset livet i granskogen. Gauke, eller syreblad er en liten plante som ikke trenger lys for fotosyntesen. Derfor klarer den seg bra i de lysfattige omgivelsene i granskogen. Grantreet er klarer seg veldig godt uten sollys.

Torsdag startet vi med tung, "gresk" innføring i nitrogenkretsløpet. Vi lærte mer om de nitrogenfikserende knollene på røttene til ora. vi så også på disse knollene i stereoskopet for å lage en rapport om symbiose med nitrogenfikserende bakterier.

Av Helge og Nils

Moskusen

Moskus

Fakta: Latinske navnet for moskus er Ovibos Moschatus.

Vekt og høyde: 220 kg – 400 kg.

De kalles: Okse, Ku og Kalv.

Familie: Hører til sau og geite familien.

Utbredelse: Canada, Grønland og Norge.

Habitat: Arktisk og Alpin.

Mat +: De er drøvtyggere og spiser gress og planter.

Pels og lukt: Pelsen er tykk og rekker nesten ned til bakken, de tåler ekstrem kulde. Pelsen har en gulbrun farge og hannens pels lukter musklignende duft.

Fart: De kan løpe i en fart av 60 km i timen.

Hvor lever de på sommeren: Om sommeren lever moskusen på våte områder som elvedaler. På vinteren søker de høyere på grunn av den dype snøen nede i dalene.

Egenerfaringer: Vi synes det var flott å se på moskusen og tenke på hvor store de egentlig er. Man må tenke på det at de er store dyr med en toppfart på 60 km i timen og man må ha en del sikkerhetsregler som å holde seg 200 meter borte ifra dem. Det var en flott tur med mange fine opplevelser med moskusen. Fin tur!

TUREN TIL DOVREFJELL

Vi dro ifra skolen med buss klokka halv 10, og satte kursen mot dovrefjell.
vi kjørte veien om Atna, også om Folldal kommune.
Der stoppet vi ved frekmyr naturreservat, det naturreservate ble fredet 22.desember 1989.
Naturreservatet er 6.3 km2 stort.
Området består av mye eskesystemer og dødisgroper.

Dødisgroper er spor etter større eller mindre isklumper som ble begravd i løsmateriale under isavsmeltingen. Da isklumpene smeltet, raste løsmaterialet sammen, og det ble dannet groper i overflaten.

Esker er lange, gjerne buktede rygger som består av sand og grus, ryggene er dannet av elver som rant i tunneler under isen. På elvebunden ble det avsatt store mengder løsmateriale. Da isen smeltet bort, ble det liggende igjen lange strenger med sand og grus som viser hvor iselven har gått. Dersom eskerne skulle bli bevart under isavsmeltningen, skulle isen bli bevart under isavsmeltningen, måtteisen ha liten eller ingen bevegelse. En slik ”død” bre som la grunnlag for dannelsen av eskere, lå omkring overløpspassene i den nordlige delen av Hedmark.

Etter att vi hadde vært innom det naturreservate kjørte vi videre mot hjerkinn. Da vi kom dit stoppet vi på hjerkinnholen naturreservat.
Der så vi på Norges eldste høyestliggende furuskog, den ligger på nordsiden av RV 29 mellom Hjerkinn og Folldal.
Området er 1.697 dekar og ligger 850-970 meter over havet.
Naturreservate ble oppdrettet 9.juli 1993.




Etter det satt vi turen opp mot dovrefjell der vi skulle sove, men der kan man ikke alltid kjøre igjennom for det er forsvarsområde så vi måtte vente til 17.30.
Da vi kom frem satte vi opp lavvoer.

Av Trond Erik Og Mats

Fjellet som økosystem

Fjellet som økosystem: Det er vanlig å definere fjellet (den alpine regionen) som de områdene som ligger over skoggrensen. Fjellet deles inn i tre soner: lavalpin, mellomalpin og høyalpin sone. lavalpin sone begynner der skoggrensen stopper. i høyalpin sone lever det få arter, og her kan man si at man er ved livets yttergrense.

Klimaet er en viktig abiotisk faktor i fjellet. Gjennomsnittstemperaturen er lav også om sommeren, men sterk solinnstråling kan gi svært høy temperatur ved bakken. vekst og formuleringssesongen er kort og vinden er ofte sterk. i tillegg fører frost til tørke og ustabil jord. vinteren er lang og kald, snømengden og fordelingen av snø i terrenget er viktig abiotisk faktor for utbredelsen av plantearter og vegetasjonstyper. snøfordelingen er ganske lik fra år til år siden vindretningene gjerne er relativt stabile. på rabbene ( forhøyninger i terrenget) er det lite snø. det er tilig bært om våreno og tørt. nede i søkkene (snøleiene) er det mye snø, kort vektstsesong og fuktige forhold.Dyr og planter som lever i fjellet, har utviklet gode tilpasninger til det barske miljøet. vegetasjonen sammen med de abiotiske faktorene vil totalt sett være styrende for hvordan dyrene fordeler seg i fjelløkosystemet. Rabbene (forhøyningene) er ofte de enseste stedene tilgjengelige vinterbeitene for villrein, for der er det lite snø. her kan også fjellrypa finne mat om vinter, eller den søker ned til fjellskongen for å spise bjørkeknopper. Om vinteren lever smågnagerne i ganger under snøen, oftes der det ligger et tykt isolerende snølag.
Eksempler på dyr og planter som har tilpasset seg ett liv på fjellet:

Fjellreven ( Alopex Lagopus) "reven på hare føtter": Navnet viser til at pelsen på føttene er svært tett og isolerende, slik som den er hos harer. ved hjelp av motstrmsprinsippet blir varmetapet mellom snø og føtter minst mulig. varmt blod renner fra kroppen og ut i føttene, gir fra seg varme til blodet som kommer fra føttene og inn mot kroppen. dermed er føttene kaldere en resten av kroppen. det samme gjelder osgå snute og ører.. Fjellreven har hvit kamuflasjepels om vinteren. sommerpels fargen er gråbrun overside og gråhvit underside. pelsen isolerer svært godt mot kulde, og revens vinterpels har den høyeste isolasjonsevnen som er målt hos pattedyr. den kan rulle seg sammen med snuten under halen og la seg snø ned. snøen isolerer også godt. fjellreven trenger ikke spise hverdag, og den går i perioder på 10-14 dager uten mat.

Issoleie ( Ranunculus glacialis) Tilhører soleiefamilien og er den frøplanten som vokser høyest oppe i fjellet. den er funnet hele 2370 moh. Issoleia har en parabolformet blomst som samler varmen for å sikre raksere frømodning, og den kan sette modne frø etter bare 17 dagers blomstring. kronbladene skifter farge fra hvit til purpurrød etter befruktning. den mørke fargen abosrberer mer varmestråling, og det bidrar til raskere frømodning. alt dette er tilpassninger til et liv på fjellet.

Skrevet av : Ida Johanne

Turen til Snøhetta

08.00:
- Vi sliter med å komme ut av posen, men etter litt masing av noen ekstremt motvierte lærere kommer vi oss opp!

10.00:
- Vi reiser fra leieren og mot "foot of the mountian"(film1). På vegen får vi øye på 7 moskuser. Vi stopper og ser på de.(film2)

11.00
- Vi har parkert og er klare til å gå mot toppen. Været er helt klart eksremt bra denne dagen! ikke en sky på himmelen, hele klassen er motivert for denne dagen.

12.00
-Nå er det lunsj tid og vi har kommet til foten av fjellet. Nå gjennstår det bare å klatre høydemeter!

15.45
- Toppen er besteget og alle er fornøyde! Kjempe opplevelse! Finnes ikke en sky på himmelen, kjempe Fint! Ikke rart at normenn i mange år har trodd at dette var "norgestak", for en utsikt! (film3)

17.00
-Vi begynner å gå ned fra toppen, det virket mye brattere å gå ned fra fjellet samtidig som det tæret på knær.

19.00
-Reiste vi tilbake med bil fra foten av fjellet. Kom fram og begynte med maten. For en herlig dag!!!!

(film1)


(film2)


(film3)

Matlaging på fjelltur

Uten mat og drikke duger helten ikke :)

Første kvelden hadde vi rådyrgryte med stekte poteter, vi fordelte oppgavene slik at alle hadde sin oppgave. Rådyret som var i gryta er det vi elevene som har flådd og tilberedt etter at en Toyota Hilux meide det ut i grøfta. Vi var heldige ettersom det bare var hodet på rådyret som var knust, så resten av kroppen var fullt mulig å spise(vi fikk tillatelse av viltnemda og grunneier til å beholde dyret).

Lærerne hadde kokt kraft på bogene før turen så dette var klart til bruk. Vi wokka rådyrkjøttet på ei takke, hakket løk og gulerot og blandet alt i ei stor gryte. Einerbær(selvplukket), tørket sopp, creme fresh og krydder var også med i gryta.

Maten smakte bra og alle ble gode og mette i magen sin, etter dette kvellet vi.

Andre kvelden hadde vi indrefileet av svin med ris, wook og peppersaus til kveldsmat. Det hadde blitt mørkt før vi kom oss ned fra Snøhetta, så vi satte alle i en stor ring med lykt på hodet. Akkurat som kvelden før, fordelte vi oppgaver, slik at alle hjalp til.
Vi brunte kjøttet på takka før vi pakket det inn i folie og la det på bålet, imens wokka vi grønnsaker, kokte ris og laget saus.

Maten smakte også denne kvelden bra og vi sovnet ganske raskt etter en spøkelseshistorie fra Simen.

Selv om vi er uti i det fri, hindrer ikke dette oss i å lage en utsøkt rett. Vi brukte for det meste takke over et bål, hvor vi brukte bjørk som brennvirke. For å lage saus og gryte jukset vi litt med en primus, for at det ikke skulle bli midnatt føre vi fikk i oss maten.

Skrevet av Ola og Maren :)

Floraen på Dovre

Dovrefjell har en av Norges mest uberørte økosystemer i forhold til menneskelig påvirkning. Plantelivet på Dovrefjell og Sunndalsfjellene er veldig unikt i forhold til noe annet i verden. Dette skyldtes de isolerte landområdene som var nakne da isen trakk seg tilbake etter den siste istiden. Vi finner flere planter her som ikke finnes noe annet sted i verden. Planter For eksempel: Knutshørapp, sterneblom, og norks malurt. Planteliver varierer veldig mye på grunn av store nedbørsforskjeller. Området øst rundt Folldal er blant de tørreste stedene i Norge. Dette skyldes at dette område ligger i såkalt regnskygge. Mest regnfylt er områdene i vest.

Geologisk sett er det også stor variasjon.

Dette gir da grunnlag for et ganske variert planteliv på Dovrefjell og Sunndallsfjellene

Her har vi en liten fjelljamne øverst og fjellsmelle nederst.

Mer info om fjellsmelle

Mer info om fjelljamne

Av Helge og Stine

Skytebanen

 I går lærte vi litt om de forskjellige dyrene som lever i fjellområdene. lærte om Moskus, Fjellrev og Villrein. Lærte blant annet at Moskusen veier fra ca 250 kg til 400 kg. og kan løpe i ca 60 km i ulenttereng.  moskusen ble innført til Norge  i år 1932.

I dag har vi vært på skytebanen, for noen i klassa skulle skyte treningskudd før storviltprøva. For og kunne ta denne prøva må man ha jegerprøven + være fylt 16 år. men da må du ha med deg en annen voksen person som skal sitte ved deg på post under selve jakta. også må dem skyte 30 treningskudd fordelt på to økter. det vil si du kan ikke skyte alle 30 skuddene rett etter hverandre du må enten skyte dem på forskjellige tidspunkt på dagen eller på to forskjellige kvelder.

Alle i klassa skulle få prøve å skyte med rifle, vi så på hvordan man anviser hvor skyterene har truffet på skivene. Man bruker ofte klokken for og beskrive hvor på skiven skyter traff, som eksempel en 7. klokken 9. betyr at man har truffet i sirkelen som har verdi 7 og at du traff rett ut til venstre. 

fikk forklart hvordan man skulle sitte når man skylle skyte, for og få best mulig ressultat. Man måtte sitte i en behagelig stilling med beinene, man måtte lene albuene på kneea for at man skulle få mest mulig støtte til våpenet. 

Skrevet av : Ida Johanne og Helge

Kamuflasje

Onsdag den 15. september da vi skulle sette ut fiskenett fant vi denne lille skapningen i båten.

Fredag den 17. september skulle vi se på insektene vi fant på onsdagen i luper. Vi fikk da se mere detaljer på larven, blant annet at den hadde masse små hår på hodet.

Simen(læreren vår) lette på nettet og i alle insektsbøkene som fantes på skolen, for å finne ut hvilken larve det var vi hadde funnet. Ingen vellykkede treff, det eneste vi fant ut var at den hører til i måler-familien. Hvis du er interessert i å lese litt om målere, kan du ta deg en titt på denne nettsiden: http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5ler.

For å gjemme seg for rovdyr setter den seg på kvister som er dekket av kvistlav, på avstand vil den ikke bli sett da mønsteret den har på ryggen er nesten helt likt laven.

Vi har nå denne lille skapningen i en boks(uten lokk) hvor den får ferske blader hver dag, og vi håper nå på at den skal formere seg slik at vi kan få se hvilken sommerfugl den utvikler seg til.