Fjellklima og fjellets planter

Fjellklima kjennetegnes ved at temperaturen er mye lavere og luften mye renere.

De abiotiske faktorene, altså været, er mye mer ekstremt på fjellet som gjør at dyr og planter er nødt til å tilpasse seg dette.

Fjellet er en sone over den klimatiske skoggrensa. Det er delt inn i 3 soner; Lavalpin-, mellomalpin- og høyalpin sone.

Lavalpin sone: Er en sone ovenfor skoggrensa. Her er plantelivet variert og det vokser både vier, dvergbjørk, einer og lyng der.

Mellomalpin sone: Det er fortsatt en sammenhengende vegetasjon, men uten trær busker og blåbærlyng. Det vokser stort sett bare gress og rabbesiv.

Høyalpin sone: Her er det lite sammenheng i vegetasjonen. Det er stort sett bare stein, lav og moser. Det er snø og is her omtrentlig året rundt.

En lavalpin sone vi var på i fjellet. Det ser vi fordi at plantelivet er veldig variert og at det vokser vier der.

Vi besøkte Norges høyest beliggende furuskog på Hjerkinn. Denne skogen ligger 968 meter over havet og heter Hjerkinnsholen naturreservat. Grunnen til at denne skogen klarer seg så  høyt opp i fjellet er fordi den ligger godt i ly og på solsiden som gjør at de abiotiske faktorene ikke blir så ekstreme.

Kjetil, Magnus og Krister i ei furu på naturreservatet.

PLANTER:

Mogop: Er en hårete plante på 10-20 cm høyde. Mogopen vokser på tørre steder i Norge og er mest vanlig i Jotunheimen og Dovrefjell. Den er en legeurt som blir brukt mot blant annet: vorter, migrene, brekkmiddel og mage- og tarmproblemer.

Sånn ser mogopen ut. (Bilde: http://ndla.no/nb/node/114759)

Rosenrot (Rhodiola rosea): Rosenrot er en flerårig urt som blir 10-25 cm høy og som vokser i tette tuer. Den blomstrer i juni-august og er vanlig på fjellene i Norge, Sverige og Finland. Den er funnet 2280 m over havet. Rosenroten fungerer som potens middel og som en medisinsk urte som er bra mot stress og som skal styrke kroppen.

Her er et bilde av hvordan en rosenrot ser ut.

Harerug: Harerug er en 5-30 cm høy, flerårig urt med en kort og grov jordstengel. Harerug blomstrer med hvite eller rosa blomster som sitter samlet i en smal og tett aks. Den kan brukes som en næringsrik føde i nødssituasjoner. Medisinsk kan harerug anvendes mot byller, verkesår og forkjølelse. Haren er også veldig glad i denne planten.

-Amalie og Mattis

fjellrev og lemmen

Fjellrev (vulpes lagopus)
Vi var ikke så heldige at vi så fjellrev (vulpes lagopus). Men vi så spor og vi lærte om fjellreven på villreinsenteret.

et (antakeligvis) fjellrevspor.

Det finnes både hvitrev og blårev av arten fjellrev. Fjellreven kan få rundt 12 valper i kullet og får et kull i året hvis de møter en make. Fjellreven er cirka 25 % mindre enn rødreven og blir derfor ofte fortrengt der begge finnes. I Norge veier en fjellrev cirka 2,5–5,0 kg, mens fjellrev på Svalbard veier 3,0–3,5 kg i snitt. Kroppslengden er cirka 46–73 cm, målt fra snutespissen til haleroten. Halen utgjør i tillegg cirka 25–52 cm. I vill tilstand kan fjellreven bli opp mot 6–10 år gammel. For vill fjellrev er imidlertid snittalderen mer typisk 3–4 år.

Hvitreven er hvit om vinteren men brun på ryggen og lårene, og gul under buken.

 Blårev er en mutasjon av fjellreven men finnes ikke naturlig i Norge. Den blå fargen er et resultat av en mutasjon. Blåreven holder for det meste til på snøfattige øyer, det er trolig årsaken til at den har mørkere pels for bedre kamuflasje. Blårevpels er mest ettertraktet og best betalt.

Blåreven feller gjerne vinterpelsen på våren i arktiske strøk og har sommerdrakt fram til høsten. Oppdrettsreven har ett lysere mer sølvfarget skinn enn vill blårev. I oppdrett blir den normalt større enn ville rever.
Fjellreven er utrydningstruet trolig grunnet uregelmessige lemen år og pelsfangst. Men etter at fjellrev ble satt virker det som at smågnager årene blir mer regelmessige så det kan virke som at fjellreven har innvirkning på lemenårene.

Lemen – (Lemmus lemmus)
Lemen, smågnager art i hamster familien. Den har en kort og kraftig kropp, ganske kort hale korte bein og små ører som er nesten skjult i pelsen deres. De er brungule med en stor svart flekk på den fremste delen av ryggen, undersiden, altså magen er lysegul. Lengden er 7 – 15 cm, halen er 1– 2 cm. De kan veie opp til 130 g.
Lemen får flere kull i året, de kan få helt opp til 7 unger i hvert kull. I fangenskap har de fått opp til 16 unger i et kull, det er svært sjeldent. Av disse overlevde 12 die perioden. Leve perioden deres er mellom 2 -3 år. De spiser mose, starr og gress.
Lemen lever i fjelltrakter, nordlige strøk av Skandinavia og Finland, samt de lever også på Kolahalvøya. I Norge er den i alle fjelltrakter, lenger nord i landet er de også i lavlandet. I Sør-Norge kan den enkelte år overvintre i lavlandet. Lemen kan bli svært hissig, så hissig at de kan dø.

Friluftsliv-konkurransen 2015

Dag 1
Vi møtte opp på skolen og begynte med å gjøre noen diverse ting som kunne hjelpe oss i konkurransen, vi fikk bind over øyne og en måtte lede oss til de diverse tingene som lå rundt om i klasserommet. Vi måtte også sette opp et telt i blinde på 15 minutters tid og vi skulle gjøre det uten bind over øyne. Vi var to lag og vi skulle se hvem som gjorde det best, begge lagene gjorde det greit på den første oppgaven, andre oppgave så klarte vi å sette opp teltet fortest og på best måte. Den siste oppgaven klarte vi også lett og brukte bare litt over 3 minutt på å sette opp teltet.
Vi måtte finne fram utstyr og diverse som skulle være med i bilene og fellesutstyr ble hentet og lagt på siden samlet på en plass, nå fikk vi fri til kl. 15:30 da det skulle være middag i kantina. Etter vi hadde spist gikk vi ut og ordnet bilene, fellesutstyret ble hentet og lagt inn, sekkene ble også lagt inn i den bilen jeg skulle kjøre. Vi hadde avreise rundt kl. 15:10 og kjørte strekning mot Stange.
da vi ankom Stange stasjon møtte vi de andre gruppene, vi tok på oss sekkene og gikk til dem.

Så fikk jeg vite at jeg måtte kjøre bilen over til Stangehallen, så da gjorde jeg det. Da vi kom til Stangehallen så fikk vi en konkurranse med å kaste en terning og det tallet den landet på måtte vi regne sammen og finne på ark som lå spredt utover en bane ved hallen, vi var nr. 2 som fikk til dette. Vi fikk koordinater som vi skulle følge, vi tok fram kartet og begynte å ta kompasskurs på hvor vi skulle. Vi gikk en liten omvei, men kom fram til slutt og der var det en post hvor vi skulle svare på en del spørsmål om naturreservater. 

Da vi hadde skrevet ned svarene fikk vi nye koordinater og begynte å gå igjen, enda en gang trodde vi at vi hadde gått oss bort, men vi ga ikke opp og gikk opp en bakke hvor tilfeldigvis neste post var. Der fikk vi en snøskred søker og vi skulle finne en pose med et tall i, vi brukte litt tid og vi leita og leita, men til slutt fant vi den også. Nå skulle vi ta strake veien til noe som kaltes Russerhula. På vei mot Russerhula gikk vi mange rare veier og vi brukte kartet en ganske god del, vi tenkte å ut plan hvor vi skulle ta en masse snarveier. Vi gikk over byggefelt og skog og kom oss på plass der vi skulle være.

Vi kom til et skilt hvor det sto «Russerhula 1 km» og begynte å gå den veien helt til vi ankom. Da vi ankom Russerhula fikk vi en pause og vi fikk lese litt historie om Russerhula, vi begynte å gå videre og skulle nå gå til den plassen hvor leirplassen skulle være, jeg begynte å dabbe litt etter, kondisjonen min hadde tatt slutt. Så jeg tok litt bilder og gikk bak hele veien til leirplassen.
Da vi ankom leirplassen skulle vi ha en siste post, der skulle vi hente vann i ei lita kopp og løpe opp å fylle det i en sylinderformet sak som hadde vårt neste tall nederst, mens vi fylte og fylte sylinderen kom boksen med tallet vårt i oppover og oppover, det klarte vi på kortere tid enn det andre Sønsterud laget. Nå skulle vi rigge campen og vi satte opp tarpen som vi skulle sove under og da det var satt og skulle vi spise. Maten vår var elg-gryte med ris. Nå skulle vi virkelig få hvile, vi skulle sove.

Dag 2
Vi våknet og begynte å pakke ned tingene våre og vi pakket ned tarpen. Vi begynte å gå da alle var klare, vi skulle nå til Gjellberg toppen. Dette skulle vise seg å være en veldig lang tur. da vi ankom Gjellberget etter mange pauser og ombestemmelser på hvor vi skulle gå så kom vi fram til slutt, vi fikk spise og nyte utsikten. Etter vi hadde spist fikk vi gå ned til Tangen camping, det siste stoppet. Da vi kom ned til Tangen camping fikk vi hvile og vi fikk vite at vi skulle ha en siste konkurranse hvor det var 5 poster.




De 5 postene vi skulle igjennom var som følgende:
Post 1: Jeger og Fisk, vi skulle svare på et ark med 3 spørsmål om abboren og til slutt sløye en og finne nyren.
Post 2: Her skulle vi pakke en sekk på best mulig måte på kortest tid.
Post 3: Her skulle vi forklare hva som var i 3 forskjellige førstehjelpsskrin.
Post 4: Her måtte vi koke vann og komme så nærme 0,4 l
Post 5: Kims lek, her skulle vi huske 10 ting.
Vi klarte post 2,3 og 5 og vi fikk riktig på spørsmål 1, 2 og noen på 3 på post 1 om abboren. Vi klarte å koke vannet, men vi var nærmere 0,7 – 0,8 og vi brukte 14 minutt og 50 sekund, alt for lang tid. Vi fikk høre sluttsummen i alt, Sønsterud laget mitt kom på 2. plass med 1 poeng unna å komme likt 1. plass.

Overnatting under åpen himmel

Da vi var ferdige med å rigge i stand leirplassen, la alle sammen ut tinga sine på hver sin plass, og gjorde i stand til vi skulle sove. Vi hadde med oss et reinsdyrskinn hver som vi skulle sove på. Vi la liggeunderlagene våre på granbaret som vi hadde lagt ut, og deretter la vi reinsdyrskinnet oppå der igjen. Så la vi soveposene våre øverst, vi gjorde dette fordi kulda fra bakken ikke skulle trekke opp i soveposene når vi la oss. Reinsdyrskinn isolerer veldig godt, fordi det er luftbobler i hvert hårstrå i pelsen.

Her sitter vi rundt bålet

Etter at alle hadde gjort plassene sine klare så satt vi ved bålet og snakket og hadde det artig. Per Martin Engebretsen kom med trekkspillet sitt og spilte for oss. Det blei god stemning ved bålet med litt musikk. Etter dette var det middag, så alle sammen samlet seg ved hytta for å hente lapskaus. Det virka som at alle likte den og alle satt ved bålet og spiste. Da alle hadde spist satt noen og snakket ved bålet, mens andre la seg i soveposene.

Jeg ligger og sover i posen til høyre

Jeg var kald og hadde ikke en sovepose som egnet seg til å sove ute om vinteren med. Jeg hadde med en fleecepose som jeg hadde lånt fra skolen som jeg hadde inni soveposen min, men jeg var fortsatt kald. Etterhvert fikk jeg låne enda en sovepose som jeg hadde utenpå min egen, og det hjalp. Det eneste problemet var at jeg var kald på føttene, men jeg erfarte da at jeg burde ha med flere par med sokker på neste tur, og en tykkere sovepose. Det var det også andre som fikk erfart.

 

Alle overlevde natta, og det var jo et av hovedmålene. De fleste sto opp rundt 08-09.00 og noen begynte å lage egg og bacon til frokost. Jeg for min del sov lengst av alle, og sto ikke opp før kvart på 11. Det var det ingen som tok skade av. Da jeg sto opp og skulle ha på meg skoene gikk ikke det helt etter planen. De var helt frosne, så jeg måtte ta de med opp til hytta for å tine dem opp før jeg fikk satt dem ordentlig på. Da jeg hadde gjort det, kledde jeg på meg og gikk ned til leirplassen og pakket sammen tingene mine, som alle de andre allerede hadde gjort. Det gikk ganske fort og jeg var klar før vi skulle gå, så alle slapp å vente på meg.

Vi brant granbaret som vi hadde brukt som underlag, og vi pakket sammen alt fellesutstyret. De som hadde ski tok på seg dem, og vi som hadde truger satte på oss dem, så gikk vi nedover til der bilene sto. Jeg ville hjem så jeg hadde god fart nedover. Da alle endelig kom fram til bilene, pakket vi alt utstyret i hengeren, og reiste tilbake til skolen. Der pakket vi ut, hang alt som måtte tørkes inn i et klasserom, og pakket ut resten. Etterhvert fikk vi avsluttet.

Skrevet av Lina

Digitale Hjelpemidler

På Mandag 12.01.2015 begynte vi å ta i bruk speilrefleks kamera til digitale hjelpemidler. Her skal vi lære litt forskjellig fra lukkertid, og vi lærer litt om blender, som bestemmer om vi skal ha stor eller liten dybdeskarphet. Vi tok flere bilder av samme gjenstand denne dagen, for så å kunne se forskjellen på bildene når vi brukte forskjellige innstillinger på kameraet. 

Det ble tatt veldig mange bilder denne dagen, å vi skal se på noen eksempler lenge ned på siden.

Lukkertiden bestemmer hvor lang tid bildebrikken skal eksponeres for lys. 

For eksempel lang lukkertid: 1/60s. 

Dette kan brukes for å slippe inn mer lys om man ønsker det. 

Man kan ofte få uskarpe bilder om man ikke holder kameraet rolig, og hvis man ikke bruker autofokus. 

Et eksempel på kort lukkertid kan være 1/400s.
Det er det ofte mange som bruker i normalt dagslys, og det er nok dette som er mest normalt, avhengig av hvilke bilder du skal ta, hvor man skal ta bilder og når på dagen det eventuelt blir tatt. 

For når det kan være lite lys, så kan man alltid øke lukkertiden. 

Når det gjelder blender på kameraet, så reguleres åpningen som slipper inn lyset, så da vil lyset og dybdeskarpheten reguleres. 

Når blender åpningen er liten, så vil det være stor dybdeskarphet. Det slipper inn mye mer lys, er fin å bruke når man skal ta portrett bilder. 

Og når det gjelder liten blender åpning, så vil det ha en høy verdi, og da blir dybdeskarpheten stor. Dette slipper inn mye mindre lys enn det stor blender åpning gjør, og denne er fint å bruke når man skal ta bilder av et landskap, for bakgrunnen vil bli mer skarp. 

Her skal vi få se to helt like bilder, bare at det er forskjellig blender åpning på bildene, dette vil du se på bildet: 

På dette bildet vi ser av en vannskorpion, så er insektet hovedpunktet, og vi ser bagrunnen er helt klar, fin og skarp. Og her er det blitt brukt f 35. Og kameraet vi har brukt på dette bildet er Canon EOS 550D. Her er et bilde til av vannskorpionen, og her er fokuset fortsatt på insektet, men det har blitt en mer uskarp bagrunn, dette på grunn av blender åpningen vi har brukt. Her ble det brukt f 5.6. Og dette ble også tatt med Canon EOS 550D.

Og nå har vi kommet til noe som heter ISO-verdi. Detter er altså hvor følsomt bildebrikken er for lyset.  Man stiller det for eksempel inn på 100 eller 200 hvis det er dagslys ute, men når det er kvelden kan man skru på 800. Dette vil heller ikke gjøre noe med bildet, det vil ikke bli så veldig uskarpt. Men når man skrur opp på 1600 eller 3000, så kan bildene ofte bli uskarpe og kanskje litt grovkornet, så det blir ikke så veldig bra bildekvalitet.  Lav ISO-verdi er det som gir best bildekvalitet, den fanger også mindre lys. Og verdien her var altså på 100-200.  Høy ISO-verdi gjør bildebrikken mye mer følsom for lys, men man fanger mye mer lys på denne verdien. Dette verdien kan lage uskarpe bilder, og bør helst unngås om det er mulighet for det.  Hvis man skal bruke det ute når det er mørkt, så bør det helst brukes stativ til dette.  Her har det blitt brukt en ISO-verdi på 3200. Så her har vi et esempel på at det er i mørket vi bruket høy ISO, og helst med stativ selvfølgelig. Dette bildet ble tatt i sammenheng med friluftlivets år på Blåenga, dette ble tatt på Tirsdag 13.01.2015, ble tatt med Canon EOS 550D. Fotografer: Ragnhild/Christoffer

Friluftslivet år 2015, Camping i en kald vinter natt

13.01.2015 var det åpning for "Friluftslivets år" og vi fra Sønsterud naturviter vg1 og vg2 skulle få bli med på dette. Vi pakket utstyr og gjorde oss klare til å reise mot Blåenga, da vi ankom Blåengsdalen tok vi ut utstyret og tok felles utstyret med på en 206 (beltevogn) som kjørte direkte opp, mens vi tok på oss truger og ski og begynte å gå opp mot Blåenga som var ca. 2 km å gå. halvveis tungt å gå med truger for oss som gjorde det, men det gikk bra, vi kom oss opp.

Her går vi mot Blåenga på truger og ski

 Da vi var oppe la vi ifra oss sekkene og tok av oss sekkene og gikk inn i ei hytte som var på toppen, vi tok oss en lunsjpause og varmet oss, mens vi tenkte ut hvor vi skulle ha leirplassen, da vi alle var ferdig med å eta tok vi og gikk litt lengre ned for å så finne det perfekte sted. Det vi fant var et sted med trær og skog bak oss som ville gi ly for vinden og det var ellers lite vind rundt plassen vår også. Det var noen som begynte å gå etter noe som vi kunne bruke som bål, tørrgran var noe som var best å bruke. Vi andre brukte spade og gravde et avlangt hull i snøen som da dette bålet skulle være, da det var gjort gikk vi etter noen grankvister som vi skulle ha som isolasjon under oss der vi skulle sove, noen gikk for å hente grankvistene mens vi andre la det spredt utover med flere oppå hverandre for et tykt lag med grankvister var det som må til for å kunne ligge godt og tørt.

Her blir bar

Da de andre som hadde vært å hogd ned tørrgraner kom fikk vi lagt dem i midten av soveplassene og kløyvde ved til å ha innimellom de tre tørrgranene. Da sola gikk ned og mørket kom over tente vi på bålet vårt, det tok litt tid fordi det meste var bløtt, men fyr fikk vi til slutt. Vi fikk lapskaus til middag som vi koste oss med rundt bålet.

Her sitter vi rundt bålet og slapper av og skravler

På kvelden tok vi noen nattbilder som ble ganske fine, vi brukte stativ og Canon 550D med standard linse. Legg merke til Karlsvogna i bakgrunnen.

Sofa i klasserommet

I de siste ukene har vi hatt et lite prosjekt som har gått ut på å "freshe opp" klasserommet vårt litt. En av de tingene vi gjorde var at vi lagde en sofa. Vi tenkte at klasserommet ville bli litt mer koselig om vi hadde en liten sofakrok som vi kunne slappe av i av og til, og at det skulle bli litt mer hjemmekoselig. Dessuten er det mye triveligere å sitte i en sofa enn å sitte på de harde stolene i klasserommet en hel dag!

Vi fant ut at vi skulle lage denne sofaen av europaller. Først måtte vi få tak i pallene, og det fikset Lars Erik. Han gjorde en avtale med noen som jobber på NorDan på Kvisler, og vi kunne komme å hente pallene der helt gratis! Vi tok med pallene tilbake til skolen og vi måtte pusse dem ned aller først. Da vi hadde gjort det satte vi først sammen sofaen slik vi tenkte at vi skulle ha den, og lagde en plan om hvordan vi skulle gjøre det. Vi gjorde noen mål til ryggen på sofaen, for vi måtte kappe til noen av pallene slik at de skulle passe inn.

Her er vi godt i gang med malinga

Etter at vi hadde planen klar om hvordan sofaen skulle se ut så skulle vi male den. Vi hadde allerede snakket om fargen, og vi blei enige om at den skulle være hvit. Vi satte igang med å male den så fort pallene hadde tørket, for da vi hentet dem på NorDan regnet det, så de var litt våte. Det var jeg og Lars Erik som malte sofaen, mens Christoffer satte i gang med et annet prosjekt.

Da vi var ferdig med å male alle pallene, og de hadde tørka, så bar vi dem opp i klasserommet. Vi bar dem opp på en henger og kjørte dem fra der dem sto og opp til døra på skolen. Derfra bar vi dem opp masse trapper og inn i klasserommet. Vi hadde allerede funnet en plass som vi skulle sette opp sofaen, så da var det i gang med montering. Simen hadde handla inn skumgummimadrasser, svart stoff og puter som skulle være i sofaen. Vi satte sammen sodaen og satte den i kroken der den skulle stå. Vi skar madrassene så de passet rundt hele sofaen, det målte vi opp etter at sofaen var montert. Etter at vi hadde funnet riktig størrelse på madrassene så skulle vi trekke over med svart stoff. Vi festet stoffet med stifter på pallene slik at det skulle sitte ordentlig så det ikke skulle skli av. Det var litt pirkearbeid, men med flinke elever så blir jobben gjort! Da vi hadde festet stoffet og alt var klart, la vi putene på plass i sofaen, og vi måtte såklart prøve den. Vi blei veldig fornøyde med resultatet, og den var god å sitte i. Lars Erik hadde en kabeltrommel som vi kunne bruke som bord, og det blei kjempebra og den passet godt sammen med sofaen. Det var et ganske morsomt prosjekt som vi jobbet godt med, og enda artigere var det når resultatet blei så bra! :)

Her er vi godt i gang med å feste stoffet

Slik blei det til slutt :)

Besøksdag på Skogbruksmuseet!

VG 1 og VG2 naturvite besøkte Skogbruksmuseet på Elverum sammen denne dagen, og både VG1 og VG2 hadde vært sitt opplegg for denne dagen. Men på morgenen når vi kom til museet klokka 10.00 fikk vi en guide til å snakke litt om jakten og hvordan den var her i Hedmark tidligere, og hvordan det foregikk i de forskjellige fylkene. Siden det er såpass mange på VG1 og oss 3 på VG2 som er interesserte i jakt ble det bestemt at vi skulle bruke litt tid på dette. Når vi så var ferdig med det ble vi med en ny guide for å snakke om fiskene vi har her i ferskvannene og hvilke typer de er, og hvor de opprinnelig kommer fra.

Jeg har da tatt for meg å skrive litt om fiskeavdelingen som er på museet.  

I denne avdelingen finner vi fort ut hvor ferskvannsfiskene kommer fra, og når de kom hit til landet vårt, og der sies det at de kom hit for drøyt ca 8000 år siden. Ancylussjøen, er ferskvannshav som for ca 8000 år siden lå der Østersjøen ligger i dag, så var det et utgangsområde for de innvandrerne som kom østfra.

Og for ca 6000 år siden, så var alle de viktigste ferskvannsfiskeartene på plass i norske vassdrag. 

Her står det da litt om abboren og gjedda som lever her i ferskvanent. 

Her står det litt fakta om stam, asp ,brasme og vederbuk. 

Og her står det da litt om laue, mort, flire og hork.

På disse bildene som ligger over her er kanskje noen av de mest vanlige ferskvannsartene som lever her i ferskvannet, selv om det kan variere fra hvor de befinner seg her i distriket. Det er ikke sikkert det er alle typer som finnes i for eksempel samme sjø, eller en dam for den saks skyld! 

Besøk på skogmuseet i Elverum

Fredag den 28. november var vi med Vg1 naturviter på skogmuseet i Elverum. Grunnen til at vi var med dem dit var at læreren vår ikke var tilgjengelig så vi fant ut at vi skulle slå oss sammen med naturviterne fra vg1 slik at vi tok en museumstur sammen med dem, siden vi allikevel skal ha en sånn tur på vg2.

Vi ankom museet rundt klokka 10:00. Vi hadde fått et opplegg slik at vi hadde en guide som viste oss rundt og som forklarte om mye av det som var der. Det var også en ny utstilling der som går ut på jakt og fangst, som jeg kommer nærmere inn på snart. Etter at vi hadde hatt den omvisningen skulle vg1 se en film. Vi fra vg2 fikk gå fritt og se på utstillingene som var der. Vi hadde fått i oppgave å skrive om en av de tingene som var på museet, og det er det jeg gjør i det innlegget her. Vi gikk en del rundt i starten, til vi gikk hvert til vårt ut i fra hva som interesserte oss mest.

Bøffel

Jeg tenkte at jeg skulle skrive om utstillingen som dyr som hadde blitt skutt fra Afrika. Jeg valgte å skrive om den fordi jeg synes det er interessant med de dyrene som blir jaktet på der. I den utstillingen så jeg antilope, vortesvin, bøffel, blesbukk, leopard. Sammen med disse dyra sto også en brunbjørn fra Alaska som ble skutt av Haakon Gjems, mai 1965, i Alaska. Det stod ikke så mye fakta der og guiden sa heller ingenting om denne utstillingen, men jeg valgte allikevel å dele noen bilder fordi den utstillingen var det eneste som virket interessant for min del.

Blesbukk

Antilope

Vortesvin

Leopard

GPS

Vi har hatt litt øvelse i det å bruke GPS. Vi prøvde ut GPS'ene litt og vi prøvde å måle et areal med dem. Det vi gjorde var at vi gikk ut og tok med GPS'ene rundt parkeringsplassen på skolen og målte arealet rundt den. Det var ingen av GPS'ene som viste det samme tallet, men det var ikke så veldig stor forskjell så vi sa oss fornøyde med det.

Vi hadde en dag som vi skulle drive med geocaching. Det går ut på at det er mange forskjellige folk som har lagt ut diverse poster, små eller store, rundt omkring, og de har angitt koordinater til der den befinner seg. Det er forskjellig vanskelighetsgrader på å finne disse og det kan også være oppgaver som følger med for at man skal finne dem. Inne på nettsiden for geocaching står det litt om hver og det er også stikkord som er hint til hvor den befinner seg slik at det skal være litt til hjelp, men alt i alt er det koordinatene på GPS'en som er viktig.

Før vi startet brukte vi litt tid i klasserommet på å finne diverse geocacher som vi skulle leite etter, og på å legge inn koordinatene til disse på GPS'ene våre. Det var 5 geocacher som vi skulle finne. Etter at vi hadde gjort dette så reiste vi ut for å finne dem.

Det gikk ganske bra med oss, og vi fant alle 5 ganske fort. Det var en som var litt vrien, som var inni skogen, men det var ikke noe problem for oss. Vi klatret over stokk og stein i full fart for å finne denne geocachen før skoledagen var over. Jeg og Christoffer blei kanskje litt for ivrige, men vi fikk da i alle fall en trimtur i samme slengen, og vi syns det var gøy, og det er jo positivt!

Vi lærte oss hvordan vi skulle sette inn koordinater på en GPS og også hvordan vi skulle følge dem til valgt veipunkt. Jeg for min del lærte at GPS ikke bare er kjedelig, men at det også faktisk kan brukes til ting som er litt artig. Geocaching er virkelig å anbefale til alle, det er veldig artig samtidig som man forbedrer kunnskaper om bruk av GPS :)

KNIVSKAFT

Vi på VG2 naturviter ble spurt om vi ville lage våres egen kniv, dette var selvfølgelig noe som vi svært gjerne ville gjøre. Den første dagen, så gikk vi igjennom hvordan dette ble gjort å diverse trematerialer som vi kunne bruke til å lage knivskaftet. Noen av disse typene er flammebjørk, valbjørk, knote osv.

Alle vi tre elevene bestemte oss for å lage skaftet i flamme bjørk, og deretter skulle vi tegne kniven vi så for oss på et papir. Selv om vi bare er tre stykk i klassen, så utrolig nok klarte vi å tegne tre helt forskjellige tegninger av skaftet, sånn at ingen ble så veldig like. Etter vi hadde tegnet dette på papir, så skulle vi tegne det over på flammebjørk biten som vi ville kniven skulle bli laget av, deretter skjærte vi med sagen sånn at det ble enklere raspe.

Den neste dagen vi jobber med knivskaftet begynner vi å raspe store deler av skaftet, sånn at det begynte å få en fasong som liknet på et knivskaft. Når vi nå hadde gjort dette begynte vi å pusse dette skaftet med pussepapir, i forskjellige type grove pussepapir, sånn at skaftet ble glattere, og merkene fra flammebjørka blir mer og mer tydelig.

Vi har også begynt å smi knivbladene våres, men 2 ut av 3 klarte å sprekke, så vi må i smia på nytt for å bli ferdig med kniven. Pluss at vi har valgt ut forskjellige farger på både sliret som vi skal lage, å selve knivskaftet som vi har laget. Det gjenstår fortsatt en del pussing av det knivskaftet føre vi kan kalle det ferdig. Hvordan kniven, sliret og bladet blir til sammen når det har blitt til en kniv, så vil det nok komme en oppdatering! J 
PS: Bilder kommer

Partering av rådyrbukk

På fredag den 21. november skulle vi naturviter klassa vg2 partere et rådyr, dette skulle vi få en god opplæring i av Knut Arne Gjems. Dagen begynte med at vi snakket litt først og så skulle vi hente rådyret og noe utstyr til å pakke kjøttet inn med og en balje som vi skulle ha et rådyr lår med hav salt (grov), 10% sukker og litt einebær som skulle bli spekeskinke å gå til sløyden hvor parteringa skulle foregå.
Vi hadde med oss et par kniver og en sag, vi begynte med å legge på noen søppelsekk poser på bordet og så tok vi rådyret på bordet etterpå, så skulle vi skjære vekk framlårene med kniv og det gikk jo greit. Etter lår for lår ble skåret av renset vi det for hår og blod og pakket det inn og la det på siden, etterpå skjærte vi av halsen/nakken og pakket det inn. Nå som vi skulle ta bak lårene ble det litt værre arbeid, der hadde noen skutt i stykker hele siden på den ene låret så der var det bare å rense for hagl og skjære vekk blod, til slutt så sa Knut Arne at vi bare kunne kaste det til side, det var ikke noe å spise, var skutt i filler det. Så vi tok det andre bak låret, men var ikke så bra det heller, men vi fikk skjært ut noe som man kunne bruke. Ribbeina tok vi etterpå, vi skar det da på en måte så vi fikk delt indre og ytrefilet godt og pakket det inn, ryggraden delte vi i to og pakket også inn. Til slutt tok vi med oss alt kjøttet inne på et lite uthus og la det nede i fryseren, og så gikk vi tilbake for å fikse det ene framlåret som skulle spekes. Vi helte oppi salt så det rakk og dynket låret opp i, så tok vi litt sukker over og litt most einebær, og gravde ned låret under saltet så gikk vi å la det inne i uthuset. Så det var en lærerik dag.

Her ligger bukken klar til partering

Smiing av knivblad

Vi på vg2 Naturviter skulle denne dagen den 20. november lage et knivblad hver, vi har allerede laget fasongen på knivskaftet og skulle nå lage knivbladet etter malen vi hadde tegnet, dette skulle bli en av de varmeste dagene i mitt liv midt i november. Vi fikk se på Rune Grenberg som viste oss hvordan vi skulle smi en blad, han demonstrerte slik fort og galt på hvordan man gjør det, det var bare å følge med om dette skulle gå bra, etter han var ferdig så var det våres tur..

Vi fikk en lang vinkel stang av metall og en liten hardere metall bit som vi skulle ha i midten som en forsterkning, først måtte vi varme opp vinkelstanga til den ble en sterk gulfarge og så la vi opp i den lille metall biten. Da vi hadde gjorte det var det bare varme det opp litt mer og så hamre løs, dette skulle sitte, dette skulle sveises, og vi fikk noe pulver til å ha mellom bitene. Vi måtte varme flere ganger og hamre så dette skulle sitte, mens vi drev med dette måte vi også bruke stålkost til å koste av sot og drit mellom jevne mellomrom. Etterhvert så skulle vi ha stanga i varmen til den nesten ble hvit, og da skulle vi bare hamre to til tre slag så hardt vi kunne så dette skulle sitte, nå var det bare få denne firkantene enden på stanga til å ligne et knivblad, så vi måtte varme det til en rødglødene farge og hamre til den fasongen vi hadde på malen, da vi hadde fått gjort den om til noe som kunne minnes om et knivblad så skulle vi gjøre et hakk hvor vi skulle ha bakenden på kniven. Vi hadde merket varmen en god stund nå og begynte å bli slappe, men vi sto på, for dette skulle vi jo klare, ville lage kniven helt selv. Etter vi hadde klart det så skulle vi ha tangen og det var litt værre, så der fikk Rune hjulpet oss med. da den nå var sett ut som et knivblad så skulle vi nå varme den igjen og ha den i vann, dette var vi veldig spente på hvordan dette ville gå, ville det sprekke eller klare seg. Jeg var først og varmet opp bladet til en gul farge og ingen magnet tok tak og løp bort til bøtta med vann og la den der og rørte rundt, uheldigvis for de to andre så gikk det dårligere, min ble hel, mens dems ble sprukket.. Nå som smiinga var ferdig skulle jeg nå ha den på anløpning i 150 grader og sette den opp noen grader hver 30 minutt. etter en og en halv time så var den ferdig, nå skulle den bare avkjøles. På kvelden så tok jeg den ut og ble fornøyd.

Varmet opp til 1500 grader

Her driver vi å smir bladet

Her er knivbladet til anløpning

Her er slutt resultatet

Fjelltur til Rondane

Like før høstferien den 30. september reiste vg2 naturviter med vg1 naturbruk på tur til Rondane på fjelltur, vi hadde med oss fire lærere som skulle passe på 30 elever i fire dager. Første dagen var å sette opp telt, deles i grupper på to hvor naturviter vg1 og vg2 ble på samme gruppe og skog og anleggsgartner vg1 på en å samme gruppe, også lagde vi mat. Andre dagen kanotur og en god middag etterpå, men det jeg skal fortelle litt om er fjellturen som kom den tredje dagen av denne turen.


Vi sto opp og smurte med oss mat pakker og spiste frokost, da alle var pakket og klar fikk vi utdelt noen GPS'er så vi kunne følge med på stigningen og høydemeteren vi var på. Vi satte oss i bussen og kjørte mot Straumbu som vi skulle gå ifra, da vi kom fram gikk vi ut av bussen og samlet oss sammen for å se på GPSene og hvilken høyde vi var på. (ca. 700 m.o.h) vi gikk gjennom mye fin natur og det rant bekker igjennom skogen som vi måtte igjennom, da vi gikk et stykke så vi først en lirype og så kom det fram to til, så det var litt spennende å se på, etter hvert da vi kom et stykke opp fant vi en liten rennende bekk som vi kunne fylle på flaskene våre og det var et godt og friskt vann. Etterhvert begynte det å bli dårligere med trær rundt oss og vi bestemte oss for å ta pause da vi hadde kommet oss over tregrensen som er på 950-1000 meter.

Da vi ankom lav alpin sone så tok vi matpausen vår og der satt vi og koste oss med mat og drikke, vi fikk også øye på noen jegere lengre opp i fjellet, så vi tok kikkerten for å se hva de gjorde. Etter mat pausen så gikk vi videre oppover mot en topp, vi merket etterhvert at vi ankom midt alpin sone hvor det var mer stein enn noe annet og da visste vi at det ikke ville være lenge til vi kom på toppen. Vi fikk sett noen fine røde planter, einer og noe lav på veien oppover også. Til slutt kom vi til et sted med en veldig fin utsikt utover Rondane, da vi hadde tatt en pause der gikk vi rett opp på toppen av Veslkollhøi som var 1200 meter over havet. På toppen kunne vi se utover hele Rondane og ned mot Straumbu, og det var dit ferden skulle nå gå. Vi begynte å gå nedover de bratte fjellsidene, det var slakt nok til å kunne gå litt fort skrått nedover så vi kom oss fort ned til der vi tok lunsjen vår. Da vi kom til Straumbu igjen var det å sette fra seg sekken, tømme blæra og sette seg i bussen og dra tilbake til campen hvor vi skulle lage en god middag for å fylle på karbohydrater som vi hadde gått av oss i løpet av turen.

Her ser dere litt om den nydelige naturen som finnes i Rondane

Utsikten mot fjellene i Rondane.

Her renner en liten bekk nedover fjellet.

Her går vi og ser ned mot snøen som ligger i dalen, legg også merke til skyggene våre :)

En fin liten rød plante som heter "Rypebær" jeg fant opp i skogen.

En fin utsikt med en litt uvanlig terreng enn det er her i Solør.

RÅDYRJAKT!

Fredag den 21. November skulle VG2 naturviter ha med seg VG1 klassen som hadde valgt naturviter i PTF. På programmet sto det rådyrjakt denne dagen. Vi møtte opp på skolen i et av klasserommene for å gå igjennom sikkerhetsregler når det gjelder jakt på skolen, og dette gjelder også jakt generelt. Det ble bestemt at jakten skulle foregå i skogen bak skolen.

 Vi ble delt inn på forskjellige posterings plasser, hvorav jeg ble satt med Vebjørn, en fra VG1, og dette på grunn av at han har jegerprøver og ikke jeg. Klokka var slagen 08.30 når vi ble kjørt ut på postene våres, jeg og Vebjørn var spent på hvordan dagen kom til å ende. Klokka tikket og gikk, vi hørte på radioen å fulgte med på GPSen for å se om det skjedde noe, men rolig var det.

Plutselig fikk vi en beskjed over radion fra Knut-Arne, oryx(hunden) hadde nemlig fått los på et enslig rådyr. Vi satt spent å ventet på om vi fikk høre, eller se losen, noe vi ikke gjorde. Klokken nærmet seg 11, og jeg å Vebjørn bestemte oss for å lage et lite bål på post for å få litt ekstra varme. Da tok det ikke mange minuttene føre vi fikk beskjed over radioen om at vi skulle inn på skolen igjen for å spise lunsj. Vi kom på skolen, å vi satte oss i kantina for å spise lunsj føre vi gikk ned i klasserommet igjen for å snakke om vi skulle fortsette jakten på dette rådyret.

Det ble bestemt at vi skulle gjøre et nytt forsøk med noen av de samme postene som vi hadde tidligere på dagen, mens jeg og Vebjørn ble satt på et helt annet sted. I førsten var vi spente på om det kom til å bli noe dyr på oss denne dagen, siden vi ikke hadde hørt noe los, men bare fått beskjed over radioen at det var los på gang. Tiden gikk uten at vi hørte noe, men nok en gang fikk Oryx los på et rådyr. Var dette samme rådyr som tidligere mon tro?

Etter hvert som vi begynte å høre losen komme nærmere oss, og så litt bortenfor oss føre den kom nærmere oss igjen. Plutselig hørte jeg Vebjørn sa til meg «hold deg for ørene», jeg reagerte bare hæ, hva skjer? Plutselig hørte jeg det sa bang, og jeg fikk se en rådyr bukk på bakken foran oss. Dette syntes vi var kjempe gøy, både for han som fikk skyte, og for meg som fikk oppleve det på kloss hold.

Det ble tatt noen bilder av Vebjørn å rådyret i skogen før vi dro til skolen igjen for å ta fatt på bukken. På skolen ble det også tatt et bilde av VG1 og VG2 som poserer med rådyret foran seg. Det er moro når dagen fungerer, og man får en bra los på jakt, da klaffer det virkelig! Moro. 

Her poserer klassen, med Knut-Arne, Oryx og rådyrbukken.

Gymkveld

Torsdag den 30. oktober var vi ute om kvelden og skulle ha gym. Dette var hele Vg2, så vi var 14 elever og 2 lærere. Vi reiste ut klokka 17.30 og var tilbake på skolen rundt 24.00. Grunnen til at vi reiste ut om kvelden for å ha gym var for det første fordi vi har hatt et par uker med bare praksis som gjorde at vi mista en del teorifag og måtte derfor ta igjen de timene med gym som vi hadde mista de ukene. Og læreren fant ut at vi skulle reise ut i skogen da det var mørkt og drive med diverse aktiviteter ute sånn, på grunn av at det er noe som kanskje ikke alle hadde prøvd før og det kunne være noe litt utenom det vanlige.

Vi reiste til en plass som heter Kjepphælvette hvor vi fikk utdelt ei mappe med oppgaver som vi skulle løse underveis, og vi ble delt inn i grupper på tre og tre. Hver gruppe fikk ei hodelykt som vi skulle dele, og vi fikk utdelt 5 prøveglass med smaksprøver på hver gruppe som vi skulle smake på og finne ut hva var forno. Oppgaven vi fikk i mappa gikk ut på at vi skulle huske ei remse med 24 mønster. Vi måtte pugge på dette mens vi gikk, for vi skulle blir testa i det så fort vi kom fram til Kynndammen. Som jeg nå skreiv så skulle vi altså gå til Kynndammen, og det var omtrent 6 kilometer fra der vi blei satt av.

Vi gikk ei og ei gruppe med noen minutters mellomrom og vi skulle prøve å holde et visst tempo for å klare å gå på ei viss tid. Det var ganske mørkt  å gå, men vi fulgte Kynna oppover hele veien så det var ikke mulig å gå seg bort hvis vi bare hørte på det læreren hadde sagt. Vi fikk også med oss et kart på hver gruppe som viste hvor vi skulle gå, men det var ikke stor bruk for det da veien for det meste gikk rett frem og vi visste at vi bare skulle følge elva opp til Kynndammen.

Da vi kom frem til Kynndammen skulle vi huske de mønstrene som vi fikk utdelt og det var om å gjøre å huske så mange som mulig. Da alle hadde kommet fram satte vi oss ved bålet og drakk kakao og kaffe og koste oss med boller og snakket litt. Da vi var ferdige med det skulle hver gruppe velge ut en person som skulle få en oppgave. Vi fikk ikke vite hva oppgaven gikk ut på før vi hadde valgt en som skulle gjøre det. En og en gruppe blei henta av læreren for å utføre den oppgava. Oppgaven gikk ut på at vi skulle gå inn en sti ved brua på Kynndammen, og vi skulle finne ei rundt plate i mørket, dette gikk på tid så det var om å gjøre å være raskest.

Etter det skulle hver gruppe svare på hva de trodde var i prøveglassene med smaksprøver. Deretter var det mørkegjemsel som sto for tur. Som navnet tilsier så skulle vi altså leke gjemsel i skogen mens det var mørkt. Vi hadde 3 minutter på oss til å gjemme oss, og det var en og en gruppe som skulle finne resten av elevene. Hvis det tok lang tid og det fortsatt var noen som ikke blei funnet så skulle læreren rope "nå", og da måtte de som fortsatt var i skogen komme seg til bålplassen innen 30 sekunder. Hvis man ikke klarte det ville man ikke få poeng. Man fikk poeng ettersom når man blei funnet, hvis man ble funnet først fikk man 0 poeng, nr. 2 fikk ett poeng, nr. 3 fikk 2 poeng osv. Det var også noen som ble ganske skremt i skogen, da Simen, ene læreren vi har, hadde med seg sønnen og dattera si opp til Kynndammen. Det var fordi dattera var kledd ut som The Grudge, og hun gikk rundt i skogen og inn i bygninger og dukket plutselig opp i vinduer og lignende.

Etter mørkegjemsel skulle vi plukke ut en fra gruppa igjen. Denne gangen skulle man plukke ut en som skulle ha høy IQ mens de to andre skulle få en oppgave for seg selv. Det ble slik at 2 på gruppa fikk et tau bundet rundt hvert håndledd, og begge tauene krysset hverandre. Det var da opp til den som sto igjen å løse den IQ- testen.

Etter IQ- testen så skulle vi igjen velge en fra gruppa som skulle gjøre en oppgave, og denne gangen gikk det på styrke. En fra hver gruppe skulle ha på seg et belte som var festet i en strikk som igjen var festet i et tre. Det var om å gjøre å komme lengst og å få tak i en pinne som sto i bakken. De konkurrerte om å komme til finalen, og det var på diverse avstander helt til det ble kåret en vinner.

Helt til slutt samlet vi oss ved bålet og spiste pizzasnurrer og fikk utdelt resultater. Alt i alt hadde alle en fin kveld virket det som og det var en fin måte å ta igjen tapte gymtimer!

Gytebekk i Risbekken

Den 25. September reiste vg2 naturviter fra Sønsterud til Risbekken for å se hvordan man kan ordne på gytebekker for ørreten. Vg2 kom først og vi fikk på oss vadere og gikk ut i bekken for å se hvordan det var der, etter en lang gange satte vi oss på noen benker og ladge bål så vi kunne steke noen vaffler. Etter vi hadde spist kom vg1 på besøk for å oppleve samme erfaring som vi ifra vg2 skulle få.

Vi hadde også med oss en som het Rune som hadde sertifikat til å bruke strøm for å bedøve fisk i nærheten (el fiske apparat), Han gikk rundt med dette apparatet for å se om det var noen fisker som fløt mot overfoverflaten,  men var nukk for kaldt da ingen reagerte på strømmen og vår første oppgave var å bære med oss bøtter med stor grus/små stein (ikke små grus fordi det ble skylt bort i bekken av strømmen) som skulle legges i bekken. En jobb som fort ble litt tung etter å ha gått flere turer 80 meter fram og tilbake.

Her ser du Rune med el fiske apparatet.

 Her forklarer Rune litt om det å lage gyteplass for ørreten med denne type stein.

Andre dagen den 17. oktober reiste vi dit igjen med vg1 naturviter og nå skulle vi lære hvordan man kalker en bekk. Da vi først kom dit begynte vi og fyre i Risbekk Koia. Vi begynte så å legge opp i kalkstein i en henger vi hadde med oss, vi fylte den litt over halvfull, det var også igjen stein fra sist vi var der så vi tok en bøtte med stein og helte litt i bekken der vi hadde i stein sist gang.
Når det var gjort reiste vi innover i skogen mot Risbekken for å helle i kalken, det ble noen bomturer, men vi fant fram til slutt og begynte å kaste kalken av hengeren og ut i overkanten av bekken og vi fikk se hvordan kalken bruste i det vi kastet den uti. da alt var helt ut så reiste vi tilbake og inn i koia for å varme oss og spise en god lunsj med svele, kaffe og brødskiver.