Overnatting under åpen himmel

Da vi var ferdige med å rigge i stand leirplassen, la alle sammen ut tinga sine på hver sin plass, og gjorde i stand til vi skulle sove. Vi hadde med oss et reinsdyrskinn hver som vi skulle sove på. Vi la liggeunderlagene våre på granbaret som vi hadde lagt ut, og deretter la vi reinsdyrskinnet oppå der igjen. Så la vi soveposene våre øverst, vi gjorde dette fordi kulda fra bakken ikke skulle trekke opp i soveposene når vi la oss. Reinsdyrskinn isolerer veldig godt, fordi det er luftbobler i hvert hårstrå i pelsen.

Her sitter vi rundt bålet

Etter at alle hadde gjort plassene sine klare så satt vi ved bålet og snakket og hadde det artig. Per Martin Engebretsen kom med trekkspillet sitt og spilte for oss. Det blei god stemning ved bålet med litt musikk. Etter dette var det middag, så alle sammen samlet seg ved hytta for å hente lapskaus. Det virka som at alle likte den og alle satt ved bålet og spiste. Da alle hadde spist satt noen og snakket ved bålet, mens andre la seg i soveposene.

Jeg ligger og sover i posen til høyre

Jeg var kald og hadde ikke en sovepose som egnet seg til å sove ute om vinteren med. Jeg hadde med en fleecepose som jeg hadde lånt fra skolen som jeg hadde inni soveposen min, men jeg var fortsatt kald. Etterhvert fikk jeg låne enda en sovepose som jeg hadde utenpå min egen, og det hjalp. Det eneste problemet var at jeg var kald på føttene, men jeg erfarte da at jeg burde ha med flere par med sokker på neste tur, og en tykkere sovepose. Det var det også andre som fikk erfart.

 

Alle overlevde natta, og det var jo et av hovedmålene. De fleste sto opp rundt 08-09.00 og noen begynte å lage egg og bacon til frokost. Jeg for min del sov lengst av alle, og sto ikke opp før kvart på 11. Det var det ingen som tok skade av. Da jeg sto opp og skulle ha på meg skoene gikk ikke det helt etter planen. De var helt frosne, så jeg måtte ta de med opp til hytta for å tine dem opp før jeg fikk satt dem ordentlig på. Da jeg hadde gjort det, kledde jeg på meg og gikk ned til leirplassen og pakket sammen tingene mine, som alle de andre allerede hadde gjort. Det gikk ganske fort og jeg var klar før vi skulle gå, så alle slapp å vente på meg.

Vi brant granbaret som vi hadde brukt som underlag, og vi pakket sammen alt fellesutstyret. De som hadde ski tok på seg dem, og vi som hadde truger satte på oss dem, så gikk vi nedover til der bilene sto. Jeg ville hjem så jeg hadde god fart nedover. Da alle endelig kom fram til bilene, pakket vi alt utstyret i hengeren, og reiste tilbake til skolen. Der pakket vi ut, hang alt som måtte tørkes inn i et klasserom, og pakket ut resten. Etterhvert fikk vi avsluttet.

Skrevet av Lina

Digitale Hjelpemidler

På Mandag 12.01.2015 begynte vi å ta i bruk speilrefleks kamera til digitale hjelpemidler. Her skal vi lære litt forskjellig fra lukkertid, og vi lærer litt om blender, som bestemmer om vi skal ha stor eller liten dybdeskarphet. Vi tok flere bilder av samme gjenstand denne dagen, for så å kunne se forskjellen på bildene når vi brukte forskjellige innstillinger på kameraet. 

Det ble tatt veldig mange bilder denne dagen, å vi skal se på noen eksempler lenge ned på siden.

Lukkertiden bestemmer hvor lang tid bildebrikken skal eksponeres for lys. 

For eksempel lang lukkertid: 1/60s. 

Dette kan brukes for å slippe inn mer lys om man ønsker det. 

Man kan ofte få uskarpe bilder om man ikke holder kameraet rolig, og hvis man ikke bruker autofokus. 

Et eksempel på kort lukkertid kan være 1/400s.
Det er det ofte mange som bruker i normalt dagslys, og det er nok dette som er mest normalt, avhengig av hvilke bilder du skal ta, hvor man skal ta bilder og når på dagen det eventuelt blir tatt. 

For når det kan være lite lys, så kan man alltid øke lukkertiden. 

Når det gjelder blender på kameraet, så reguleres åpningen som slipper inn lyset, så da vil lyset og dybdeskarpheten reguleres. 

Når blender åpningen er liten, så vil det være stor dybdeskarphet. Det slipper inn mye mer lys, er fin å bruke når man skal ta portrett bilder. 

Og når det gjelder liten blender åpning, så vil det ha en høy verdi, og da blir dybdeskarpheten stor. Dette slipper inn mye mindre lys enn det stor blender åpning gjør, og denne er fint å bruke når man skal ta bilder av et landskap, for bakgrunnen vil bli mer skarp. 

Her skal vi få se to helt like bilder, bare at det er forskjellig blender åpning på bildene, dette vil du se på bildet: 

På dette bildet vi ser av en vannskorpion, så er insektet hovedpunktet, og vi ser bagrunnen er helt klar, fin og skarp. Og her er det blitt brukt f 35. Og kameraet vi har brukt på dette bildet er Canon EOS 550D. Her er et bilde til av vannskorpionen, og her er fokuset fortsatt på insektet, men det har blitt en mer uskarp bagrunn, dette på grunn av blender åpningen vi har brukt. Her ble det brukt f 5.6. Og dette ble også tatt med Canon EOS 550D.

Og nå har vi kommet til noe som heter ISO-verdi. Detter er altså hvor følsomt bildebrikken er for lyset.  Man stiller det for eksempel inn på 100 eller 200 hvis det er dagslys ute, men når det er kvelden kan man skru på 800. Dette vil heller ikke gjøre noe med bildet, det vil ikke bli så veldig uskarpt. Men når man skrur opp på 1600 eller 3000, så kan bildene ofte bli uskarpe og kanskje litt grovkornet, så det blir ikke så veldig bra bildekvalitet.  Lav ISO-verdi er det som gir best bildekvalitet, den fanger også mindre lys. Og verdien her var altså på 100-200.  Høy ISO-verdi gjør bildebrikken mye mer følsom for lys, men man fanger mye mer lys på denne verdien. Dette verdien kan lage uskarpe bilder, og bør helst unngås om det er mulighet for det.  Hvis man skal bruke det ute når det er mørkt, så bør det helst brukes stativ til dette.  Her har det blitt brukt en ISO-verdi på 3200. Så her har vi et esempel på at det er i mørket vi bruket høy ISO, og helst med stativ selvfølgelig. Dette bildet ble tatt i sammenheng med friluftlivets år på Blåenga, dette ble tatt på Tirsdag 13.01.2015, ble tatt med Canon EOS 550D. Fotografer: Ragnhild/Christoffer

Friluftslivet år 2015, Camping i en kald vinter natt

13.01.2015 var det åpning for "Friluftslivets år" og vi fra Sønsterud naturviter vg1 og vg2 skulle få bli med på dette. Vi pakket utstyr og gjorde oss klare til å reise mot Blåenga, da vi ankom Blåengsdalen tok vi ut utstyret og tok felles utstyret med på en 206 (beltevogn) som kjørte direkte opp, mens vi tok på oss truger og ski og begynte å gå opp mot Blåenga som var ca. 2 km å gå. halvveis tungt å gå med truger for oss som gjorde det, men det gikk bra, vi kom oss opp.

Her går vi mot Blåenga på truger og ski

 Da vi var oppe la vi ifra oss sekkene og tok av oss sekkene og gikk inn i ei hytte som var på toppen, vi tok oss en lunsjpause og varmet oss, mens vi tenkte ut hvor vi skulle ha leirplassen, da vi alle var ferdig med å eta tok vi og gikk litt lengre ned for å så finne det perfekte sted. Det vi fant var et sted med trær og skog bak oss som ville gi ly for vinden og det var ellers lite vind rundt plassen vår også. Det var noen som begynte å gå etter noe som vi kunne bruke som bål, tørrgran var noe som var best å bruke. Vi andre brukte spade og gravde et avlangt hull i snøen som da dette bålet skulle være, da det var gjort gikk vi etter noen grankvister som vi skulle ha som isolasjon under oss der vi skulle sove, noen gikk for å hente grankvistene mens vi andre la det spredt utover med flere oppå hverandre for et tykt lag med grankvister var det som må til for å kunne ligge godt og tørt.

Her blir bar

Da de andre som hadde vært å hogd ned tørrgraner kom fikk vi lagt dem i midten av soveplassene og kløyvde ved til å ha innimellom de tre tørrgranene. Da sola gikk ned og mørket kom over tente vi på bålet vårt, det tok litt tid fordi det meste var bløtt, men fyr fikk vi til slutt. Vi fikk lapskaus til middag som vi koste oss med rundt bålet.

Her sitter vi rundt bålet og slapper av og skravler

På kvelden tok vi noen nattbilder som ble ganske fine, vi brukte stativ og Canon 550D med standard linse. Legg merke til Karlsvogna i bakgrunnen.