Brobygging på Kynndammen

Vi Naturviterne har laget en natursti på Kynndammen som er åpen for alle som har lyst til å prøve den. En av postene er det oppgave om å bygge en bro. Broen skal bygges uten hjelpemidler av tau og spiker. I går laget vi broen ferdig så nå er naturstien nesten komplett, så hvis det frister å prøve den nye naturstien som vi har laget er det bare å ta turen! Broen som vi bygget den 25 mai er designet av Leonardo da Vinci. Den er ment for å holde sammen uten en spiker eller andre ting som man kan holde materialet.

Kom å prøv vår nye natursti! Anbefales!:-)

Skrevet av Jørgen.

Skigard på Kynndammen

Klassen vår har hatt i oppdrag å bygge skigard på Kynndammen de siste ukene. Vi hogde staur før vinteren, og begynte byggingen nå i vår.

For at de ikke skal råtne så lett i bakken, brenner vi de litt i enden.

Ingen av oss, verken elever eller lærere har vært med på dette før, så det måtte en del tenking til for å få det riktig. Den første delen ble ikke helt perfekt, men vi fikk raskt teken på det og det lignet mer og mer på en ordentlig skigard.

Først la vi ut staur etter bakken så vi skulle få det rett, deretter laget vi parvis et hull på hver side av stauren bortover med lik lengde i mellom. Dette var ikke så lett, da det var veldig steinete. Vi puttet så parvis tynn og tykk staur annen hver gang bortover slik at det skal bli lik tyngde bortover. For at staurene skulle sitte bra, tettet vi rundt med småstein. Vi festet gjerdet sammen ved hjelp av ståltråd.

Vi er enda ikke helt ferdig med skigarden, men grunnet for lite tid skal de som nå er VG1 fortsette med dette neste år.

Skrevet av Maren og Stine Johanne.

Botanisering

Naturviterelevene skal lage en objektsamling. Under Vestfoldturen var det mange muligheter for å finne planter til oppgaven. Her er noen av artene vi så på turen - arter vi ikke har i Solør:

Slåpetorn (prunus spinosa) blomstrer med hvite blomster på bare greiner om våren. Slåpetorn sto i full blomst da vi var på Mølen. Busken har torner og danner tette kratt. Slåpetorn får flotte blå bær om høsten. Bærene kan brukes til likør og slåpevin. Den han krysse seg og danne hybrider med plomme.

Vårmairhånd (Orchis mascula) fant vi både på Arøya og Mølen. Den liker kalk og næringsrik jord. Det latinske navnet kommer av det greske ordet for testikkel. Planten har to eggformede knoller der den samler opplagsnæring. Disse knollene har gitt planten navn som "elskhugsgras" og "yksnesgras" da man har trodd at den har hatt kjønnsstimulerende effekt. Det finnes mange eksempler på slik signaturlære - at man har trodd at noe som likner på en kroppsdal har virkning på denne kroppsdelen. Vårmarihånd har som orkide ikke nektar. For å lure til seg insekter sender den ut en lukt. For at insektene ikke skal gjennomskue planten har den gjennom evolusjonen tilpasset seg slik at ikke alle lukter likt. Et insekt som ikke finner nektar på en plante vil derfor allikevel oppsøke naboplanten.

Strandnellik (Armeria maritima) Som det latinske navnet sier er arten knyttet til maritime miljøer. Den tåler saltsprut fra havet og vokser på svaberg og strandenger langs kysten. Arten er ikke egnetlig en nellik og kalles derfor også for Fjøreknoll. Den har en kraftig pælerot som den klorer seg fast med og kan ut fra en rot denne flere tette tuer.

(Opplysningene er bla. henter fra Norges Planter 1-4, Cappelen)

Høyt og lavt

På Vestfoldturen var vi innom "Høyt og lavt". Dette er et aktivitetsenter http://www.aktivitetspark.no/ der elveskråningen ned mot Lågen og en bekkeskråning er gjort om til en klatrepark. Her har man funnet en alternativ måte å utnytte eiendommen på. Vi tilbrakte flere timer høyt oppe i trærne der vi forserte ulike hindere og zipbaner. For de som ville var det mulig å fly over Lågen og studere elva fra en line 40 meter over vannet

Shimano Stradic CI4

Det er en spesiell fiskeinteresse hos oss på Naturviterlinja, er vi i nærheten av vann er det klart at fiskestangen skal være med. Med en tur til havet med nye fiskearter er det klart at det blir litt interessant. Jeg skal gjøre et lite innlegg om snella jeg bruker.

Shimano Stradic CI4
Er en snelle med meget godt design som samtidig tåler en støyt.
Snellen er over en og en halv ganger sterkere en de vanlige Shimano
snellene i denne klassen og er 20 % lettere.
Den er god å kjøre både små og stor fisk på og tåler motstand.
Den er også godkjent til havfikse, Dette er pga materialene som blir brukt,
CL står for ``Carbon Infusion`` og tallet 4 står for hvor mange elektroner det er i carbon atomet, gjør at den ikke ruster. Det er viktig med smøring og behandling av snellen slik at den skal fungere optimalt.
En allrounder!

+ Snellen er utrolig god og sveive med og er veldig sterk. Den har ett veldig bra design. Lav vekt. Enkel å holde ren og smøre, (egen smørehule.) Tåler saltvann, veldig god brems.

- Bremsen er veldig ømfintlig og kan derfor være litt vanskelig å stille helt riktig, Kan også være litt vrien og balansere i forhold til stangen siden den er så lett men dette er ikke et stort problem i det hele tatt.

Jeg finner nesten ingen svakheter og det er dette som gjør den så god.
Pris: 2000 - 2500 kr
Terningkast: 5
Terningkast til mitt bruk: 6

Maten vi fikk med på turen denne gangen var...

Vi ble delt opp i forskjellige matlag for hver dag, laget sto for frokost og vannkoking og middag på kvelden. Det var 2-3 på hvert kokkelag.

Mandag: På mandags kvelden var det sommerkoteletter, potetsalat, salat, loff og vannmelon til middag. Kokkelaget denne dagen var Anne Karin, Nils og Helge. Middagen ble laget nede ved havet på en grillrist over et bål, vi satt samlet nede ved brygga og storkoste oss :)

Tirsdag: Denne kvelden var det spekemat, stuede poteter, eggerøre, salat og loff som sto for tur. Spekematen var ferdig oppskjært, mens vi måtte hakke opp de kokte potetene og lage hvitsaus. Kokkelaget bestod av Jørgen og Mads Emil.

Onsdag: Det var nå tid for den hjemmelagde fiskesuppen som læreren vår Simen hadde oppskriften på. Ingrediensene var: torsk, laks, blåskjell, bleksprut, reker, hakkede tomater, tomatsaus, diverse grønnsaker og krydder. Kokkelaget bestod av Stine og meg(Maren).

Synes også at vi må få med at Stine og jeg hadde kjøpt med oss urensede reker som vi spiste i teltet senere på kvelden med loff, smør, reker og majones. Noe som smakte helt utsøkt, når vi hørte at regnet pøste ned utenfor teltet :)

Torsdag: Torsdagen var det igjen grillmat som sto for tur, denne gangen var det grillspyd og bakt potet. Vi lagde våre egne grillspyd hvor vi kunne sette på det vi ville ha selv, dette var det vi kunne velge mellom: marinert flintstek, pølsebiter med forskjellige smaker, maiskolber, løk, sjampinjong og paprika. Det ble også laget et hjemmelaget hvitløkssmør som smakte aldeles nydelig! Denne dagen bestod kokkelaget av Trond Erik, Ola og Trevor.

Horngjel

Horngjel var en av fiskene vi fikk på turen til Larvik. Den er rar, men kul. Den er lang tynn og blank som sølv. Også har den grønne bein eller skjelett. Den holder seg rundt Nord-Afrika sin vestkyst og opp til Trondheim, men er også mulig og finne i middelhavet. Den blir opptil 90 cm lang og 1 kg i vekt. Dette er en stim fisk og kommer til Norge i mai for å gyte. Den er makrellens forløper, altså den kommer før makrellen. Utenfor gytetiden streifer de store horngjelene rundt omkring i Atlanterhavet og i middelhavet.

(Bilde: Trevor og Horngjela)

Laks
Salmo Salar


Utseende
Laksen er den største fisken i laksefamilien der hannen kan bli opptil 150 cm, og 40 kg og hunnlaksen 120 cm og 20 kg.
Yngelen til laksen er 2 til 2,5 cm lang når den kommer opp fra grusen.



Laksen er en anadrom fiskeart. Den har sine 3-5 første år i ferskvann, elv, og vandrer deretter ut i havet for å spise seg stor. Den går opp i elvene igjen på høsten for å gyte.

Hvor
De mest kjente lakseelvene i Norge er Alta, Lakselv, Gaula, Orkla, Surna og Numedalslågen.
Laksen er blank med svarte prikker.


Laksens sykdommer
Lakselus og gyrodactylus salaris


Fangstmetoder
Laksen ble fanget i en kasse i fossen. Ble tatt opp med en stor håv.
Garnfiske.
Beste sportfiskemåten er med fluestang ved fosser og stryk.

Bunnskraping

Tirsdag 10 mai 2011.

Tirsdag morgen ble vi hentet av samme ferja som kjørte oss ut til Arøya på mandag. I dag var det bunnskraping som sto på planen.

Da vi kom litt ut på havet, heiv vi uti bunnskrapen. Man setter det uti på samme måte som man setter ut et anker. Vi slepte skrapen etter båten i noen minutter, så drog vi opp bunnskrapen opp fra vannet for å se etter bunndyr. Vi fant ganske mange forskjellige arter. Det vi fant var sjøstjerner, krabbe, trollkrabbe, sjømus, sjøpølse, reke og eremittkreps.

Her står Ola med bunnskrapa.

Her er det bilde av mange sjøstjerner.

Her er det et bilde av en reke som vi fant.

Her er det et bilde av en ivrig forsker ;-)

MØLEN

Landskapet på mølen ble formet av gammelt av ifra den siste istid.
Steinene som er der ble fraktet av isen, og ble lagt igjen der dem er nå.
Raet er veldig langt, det strekker seg ifra Oslofjorden, rundt Sørlandet og Vestlandet til Nord-Norge.
Rulle steinene som er der vi var er fredet, og viser et mangfold av bergarter som stammer fra store deler av Sør-Norge. På selve raet er det mange gravsøyer, i alt 230 stk. Noen av dem er det skip som har blitt begravd, og det kan du se tydelig på hvordan steinene ligger. Noen er veldig store, og der sies det at de "viktigste" personene ble begravd.
Røysene lengst ned mot havet er fra yngre jernalder og vikingtid, mens de høyest liggende nok er eldre og kan teoretisk sett være fra slutten av bronsealderen (ca 500 f.Kr).



På mølen vokste det forsjellige typer planter som har tilegnet seg området den lever i.
På vei ned til leirplassen gikk vi gjennom ett naturreservat som er 127 dekar stort, og er kjent for sin svartorstrandskog med tilhørende strandvegetasjon.

Fossiler

Et av temaene på turen var å lære mer om fossiler. Et fossil er rester eller gjenstander som er blitt bevart i jorda. Etter mange tusen år så råtner gjenstanden og etterlater seg bare formen i jorda. etterhvert som årene går så blir avtrykkene gradvis omgjort til stein. Det var dette vi så etter på Arøya. Etter en liten stund kom Simen over noen fossiler. Disse fossilene var sannsynligvis over 400 millioner år gamle.

Høyt og lavt

Vi Naturviterne var innom Høyt og lavt på Torsdag 12 mai. Høyt og lavt er en Skandinavias største klartrepark. Parken ligger i vestfold nærmere bestemt Svartstad. Parken ligger tett ved Numedals Lågen. Inspirasjonen til å lage denne parken var i fra Frankrike. Klatringen foregår i trærene og det finnes løyper tilpasset til familier og til de som har lyst til å prøve seg selv. Et av målene til parken er å ha noe som passer for alle. Hovedattraksjonen til parken er "Ormen lange" Det er en "zip line"(En wier du kobler deg på og aker bortover) som går 40 meter over Numedals Lågen. Parken har hatt en stor økning i besøkende det siste året.

Skolemesterskap i friluftsliv

Stine, Maren. Trevor og Mads Emil fra Vg2 Naturviterklassen deltok i helga på skolemesterskap i friluftsliv for videregående skoler i Hedmark. De vant konkurransen og fikk et flott digitalt speilreflekskamera i premie.

Premieutdeling

Konkurransen startet på Elverum stasjon fredag kveld og endte opp på Løten stasjon søndag formiddag. Undervis denne helga ble lagene testet i ulike ferdigheter. De fikk bla prøvd seg på førstehjelp, orientering, artskunnskap, klatring og samarbeidsøvelser. Helga var lagt opp som en ekspedisjon ala 71 grader nord. Lørdag kveld var det foredrag av jenter som planlegger sydpoltur. Dette inspirerte deltakerene til egne turer.

Her jobber laget med å artsbestemme fisk

Hamar og Hedemarken Turistforening arrangerte konkurransen i samarbeid med Hedmark Jeger - og fiskeforening og Hedmark Fylkeskommune. Det er andre året konkurransen gjennomføres og vi håper dette blir en tradisjon. Stor takk til arrangørene for et vel gjennomført arrangement!

Her kan du lese mer om konkurransen:
Hjemmesiden til Hamar og Hedemarken Turistforening
Avisartikkel i Østlendingen

2 som alltid trives på tur