Testfyring av Røykehuset
30.11.2015

Denne Mandagen ble det gjort mange diverse småting: Noen i klassen gjorde ferdig eller jobbet videre med ett fotoprosjekt vi har drevet med mens andre kokte skaller fra forskjellige rovvilt, fuglevilt og hjortevilt som vi hadde tenkt og lage en utstilling av. Mattis og Jeg fikk jobben med å fyre opp i en røykeovn som skolen hadde laget for en stund tilbake. Formålet med dette var jo først og fremst for å sjekke at rørverket som skulle lede røyken fra ovnen til ett mindre uthus der selve maten skulle henge og da bli røkt, var tett. Vi fyrte opp bål og lot røyken bygge seg opp. Etter en stund åpnet vi døren til røykehuset, og en vegg med røyk møtte oss. Oppfyringen var en suksess med tette rør hele veien.

Etter dette så var vi en tur på flisa for å handle inn flis og sånt som vi trengte for å få røyket skjøttet, mens de andre gjorde seg ferdig med skallene, da vi kom tilbake så ryddet vi og tok kvelden.

Laget av: William og Mattis

Jakt med drever

Mandag den 07.12. dro vg2 naturvitere på jakt i Gjesåsen. Der skulle vi jakte hare og rev, men hvis det kom rådyr til de som var over 18 år kunne de få lov til å skyte. Men det var hovedsakelig hare og rev. Vi dro fra skolen kl. 08.30 for det er lyst kl. 08.45. Vi kjørte oppover veien der vi skulle ha noen poster og slapp dem ut, mens andre måte gå noen meter fordi vi endte på en snuplass.

Den første losen var nesten sikkert los på en rev. Den reiste bare rett ut fra postrekken og strake veien rett til naboterrenget hvor den gikk inn i et hi. Mens vi satt på post var det en jamthund som begynte å lose på elg.

Mattis og Kjetil fikk dermed oppgaven med å gå til hiet og prøve å få takk i hunden. Det gikk selvfølgelig ikke og dem støkte rådyr som hunden begynte å lose på. Det ro rett ned til riksveien like ved Gjesåssjøen, vi fikk takk i hund på jordet like ved.

Etter vi hadde kobla hunden, så slapp vi på igjen. Denne gangen var det rådyr vi fikk los på. 5 minutter etter at vi fikk los, så kom det ei geit til Amalie, som ble støkt ut av losen. 10 minutter sener så kommer det en bukk til henne, men får dessverre ikke skyte rådyr. Amalie prøver og koble hund, men får ikke tak i den, så den jager videre. Så da kom det ene rådyret til Kjetil, men han fikk koblet hunden. Og da var dagen over.

STORFUGL, UTMARKSNÆRING OG BÅLMAT

Mandag 14.12.15 begynte vi med å fyre opp i røykovnen vår på skolen. Vi skal røyke kjøtt til julebordet vi skal arrangere nå førstkommende fredag. På dette julebordet inviterer vi VG1 naturviter og noen lærere og assistenter. Vi tilbereder og serverer kjøtt fra dyr vi har skutt på skolejakt og bruker nyttevekster som bær og sopp som vi har plukket i høst.

Senere skar vi opp og gjorde klart kjøtt og grønnsaker som vi skulle steike på bålet til lunsj. Vi pakket utstyr inn i bilen og dro til Finnskogen, hvor vi blant annet har jaktet litt elg tidligere. Navnet Finnskogen kommer etter de finske innvandrerne, såkalte skogfinner, som bosatte seg der på 1500-tallet og 1600-tallet.

En tiur i toppen av ei gran. (Bilde;http://www.njff.no/)

På Finnskogen kjørte vi litt rundt på terrenget til læreren vår og så etter storfugl. Om vi så en storfugl, skulle jeg (Amalie) få muligheten til å snike meg innpå med Knut Arne og eventuelt skyte om vi fikk en god mulighet for det. Vi så dessverre ingen storfugl. Storfugljakt er vanskelig å drive med når det ikke er snø på bakken eller på trærne, ettersom storfuglen blir kamuflert av mørke farger fordi den er svart. På Finnskogen har det ikke kommet snø enda, men det var ca 13 minus grader ute og det er en ypperlig grad for å drive med storfugljakt. Når det blir kaldt og snø, sitter gjerne storfuglen i toppen av buska ettersom det er varmere i høyden. Det er også mat som furunåler i høyden.

Rådyrkjøttet vi woket i bålpanna. (Bilde: Amalie)

Vi stoppet ved en gapahuk for å spise lunsj og lage bålmat. Det var stekte grønnsaker og woket rådyrkjøtt som sto på menyen og det smakte veldig godt. Vi snakket om toppjakt på storfugl, generelt om storfuglen, om hvordan man kan tilbedrede bålmat og hva man kan bruke som bålmat.

Senere så vi mer etter storfugl i toppen av trærne, men så ingenting da heller. Vi satte snuta til Kynndalen for å plukke med oss fuglekasseverkje som vi skal bygge fuglekasser av senere.

En kald, men fin førjulsdag ute!

-Krister og Amalie 

bilder på tre og skallekoking 4 desember

Fredag 4 desember 15 drev vi med skallekoking og lagde bilder på treplater.
I dag fredag 4 desember, vasket vi papiret av treskivene, som vi limte dagen føre, så bare bildet sitter igjen på skiva. Når den hadde tørka, lakkerte vi over bildene med lakk lim.

Vi driver også å samler opp så mange skaller vi kan og koker og bleker for å lage ei slags utstilling. Hittil har vi fått samla inn mår, rev, grevling, and, gås, elg, rådyr og bever. Vi flår skallene før vi legger de i en kjele og koker de sånn at kjøttet løsner. Så begynner jobben med å pirke og skrape bort kjøtt. Vi koker de på nytt etter en stund for å løsne mere kjøtt så det er lettere å få de rene for kjøtt.
                                                                                                                                av leif ove og fredrik

                                                         Torsdag 12.11

Torsdagen starta opp med å ta elevundersøkelsen. Før vi kunne gå over til de mer morsomme planene for dagen var vi nødt til å avslutte søknaden angående hundegård som er et prosjekt hele klassa driver med. Som går ut på å sette opp 6 hundegårder bak ved garasjen. Planen er å bruke tre gamle brakker også sette de ferdige elementene inntil, istedenfor å bruke små hundehus. Grunnen til brakke, er fordi det er en billigere løsning og fordi det også blir plass til at man kan gå inn for å fôre.

Etter å ha sett over rapporten som skulle sendes inn til Rektor for vurdering, tok vi å lagde Spritbrenner. Noe som er ganske smart og praktisk å ha med dersom man er på tur, og vil koke seg vann. Egentlig burde også dem som bor i de fattige landa, ha lært seg å lage spritbrenner. For å få rent vann, siden de aller fleste ikke har råd til å kjøpe vann på flaske og må hente ifra brønner.

For å lage en spritbrenner trengs det kun en tom aluminiums boks og en kniv. Først skjærer man ut brennerhullet, så lager man topp og bunnseksjon i lik høyde (ca. 20-25mm i høyde). Deretter skjærer man små hakk nedover på toppseksjonen, som skal ned i den andre. Ved å skjære disse hakkene eller lage små hull langs kanten, vil spritgassen følge mønstrene og flammene vil stige oppover. En full boksbrenner kan brenne i 12-15 min.

Foto: Karoline

Etter å ha lagd ett par spritbrennere og fått testa dem ut, gikk vi ut til verkstedet for å hente et oljefat som vi skulle sprenge. På slutten av dagen lagde vi en potetkanon, som smalt som bare rakkern. Helt tilslutt så vi en dokumentar om sardinenes vandring «sardinløpet» og delfiner.

Foto: Sarah

                                              Skrevet av Sarah og Karoline

Oppdrag hundegårder

I dag sto det på tapetet at vi skulle lage en plan på hvordan vi skulle få til og drifte en hundegård samt innhente priser på materiell. Vi delte inn i grupper som hadde ansvar for hvert sitt punkt. Jeg kom på gruppe som skulle måle opp og sjekke det praktiske rundt dette. Vi kom frem til etter litt om og men at det gikk an å bygge en hundegård med hjelp av noen Moelven brakker og hundegård netting. Det er den løsningen som er billigst og dermed mest aktuell. Vi skulle skrive en liten rapport som vi skulle sende til rektor til vurdering men det strakk ikke tiden til så dette skulle vi ta en dag til uka og ferdigstille rapporten og levere den til rektor for vurdering.

foto: Krister

Finnskogen

Mandag den 02.november skulle vi en tur på Finnskogen. Vi startet dagen ved å ta en liten tur i klasserommet for å se hvem som var borte, hva vi skulle gjøre og hvor vi skulle. Vi hadde praksis dag så vi var sikre på at vi skulle ut i skogen. I dag hadde vi Knut Arne Gjems, han er eier av en finsk spets som heter Oija. Den skulle vi ha med oss ut i dag, han hadde også med seg en rifle som noen heldige skulle få lov til å bruke for å prøve å skyte en storfugl. Men det var ikke det eneste vi skulle lære og se på, vi skulle lære om hvordan man skal hogge hvis man skal hogge i et område hvor det er tiurleik.

Foto: Kjetil

Vi var på Finnskogen rundt klokken 09.00. De to heldige som fikk lov til å bære våpnene og gå inn på losen var først Krister også Magnus. Men det ble bare los som Krister kunne gå innpå. Det første vi fikk se da vi kom fram var selvfølgelig en storfugl som dro ut av skogen like ved veikanten.

Da gikk vi litt bortover veien før vi gikk ut i skogen. Hunden var flink og vi gikk ikke mange meterne før vi fikk høre los. Da prøvde Krister å gå på losen, men storfuglen fløy da de hadde igjen ca.70 meter.

Foto: Knut Arne

Rundt klokken 11.00 tok vi lunsj, vi fyrte bål og koste oss inni den gamle skogen. Vi tok oss god tid før vi fortsatte rundt området. Vi var ved bilen rundt klokken 13.00. Da kjørte vi tilbake til skolen og avsluttet dagen.

Teori dag om Levende skog standarden – PEFC skogstandar

På mandag 26.10.15 var det teori med jaktlærer Knut Arne. Da var målet og lære om PEFC skogstandar. Det er en lover og regler som Miljødirektoratet, Statskog og Norsk Skogforbund har utviklet sammen som går ut på å forvalte skogen på best mulig måte i forhold til miljøet, dyr og planter som lever i skogen og ikke minst, skogen selv. Vi fikk en del oppgaver som vi skulle jobbe med fram til lunsj som var forskjellige spørsmål angående PEFC skogstandar, Naturreservat og forskjellige vern av skog. Etter lunsj dro resten av klassen ut på en liten tur og så på naturreservatet Gjesåssjøen mens jeg og Amalie dro på elverådsmøte på Flisa.

En ganske så enkel og kort skoledag. Det var ett interessant tema som ble snakket om og diskutert om i dag og det var veldig lærerikt ifra min side

Bilde av en hogstmaskin som høster fra skogen på en bærekraftig og riktig måte ifølge PEFC skogstandar

Bilde fra lovenskiold.no

Varme arbeider kurs fredag 23.10

Fredag hadde vi kurs i varme arbeider et kurs som tar for seg bruk av varme verktøy som overstiger 250 grader som sveiseapparat, vinkelsliper og varmepistol for eksempel. Vi lærte om hvor brannfarlige stoffer er sånn at vi trygt kan bruke varme redskaper. Vi lærte om brannslokking og prøvde å slokke en brann med pulver apparat. Vi lærte om slokke metodene på forskjellige branner og mange forskrifter og regler.

Elgjakt på Finnskogen

21. oktober jaktet vi elg på terrenget til læreren vår, Knut Arne, i de dype skoger på Finnskogen. Det ble sluppet tre forskjellige hunder i samme drevet. Jo flere hunder, jo mer action. Jeg syns det er veldig spennende når hunder blir sluppet på elgjakt for da er det sjanser for å få stålos vi kan sitte å høre på eller eventuelt være så heldige å gå inn å se på losen. En stålos er gull for en elgjeger og varmer alltid godt i ett jegerhjerte.

Tre hunder ble sluppet i første drevet. Hunden som ble sluppet nærmest meg fikk ett uttak på to enslige kalver. Å få stålos på enslige kalver er vanskelig for hunden, for kalvene er ofte skremt og usikre ettersom de ikke er med moren sin. Vi vet ikke hvorfor kalvene ikke var med moren, men det er sannsynlig at moren er død av en eller annen årsak. Kalvene sprang ovenfor posten min, så jeg hørte det brakte, men jeg så de ikke. De ble observert på en annen post, men det gikk alt for fort til at han kunne skyte. Hunden og kalvene reiste ut av drevet og etterhvert så avsluttet vi. Hunden ga seg med å løpe etter elgene og brukte baksporene sine for å komme hjem igjen til hundekaren. At en jakthund har evne til å gjøre det er veldig bra, spesielt når det er en unghund som denne hunden var.

I det andre drevet skulle vi prøve å jakte på kalvene vi hadde i drevet før på dagen. Det beste hadde vært om vi kunne fått avlivet disse kalvene, for de kommer antagelig til å få en hard vinter foran seg ettersom de ikke var med moren sin. Dette drevet ble to hunder sluppet og den ene hunden fant fort en elg. Hundekaren så at elgen lå på bakken med hunden 30 meter foran seg. Dette er ikke riktig oppførsel til å være en elg. Elgen reiste seg opp og sprang videre og det var tydelig at den var skadd ettersom den haltet. Hundekaren sa ifra på radioen at denne elgen var skadd, så nå jaktet vi bare på dette dyret for å prøve å få det avlivet, så den skulle bli kvitt smertene så fort som mulig. Jeg fikk dyret på post, men det var ingen skuddsjanser. Jeg informerte om at jeg hadde hatt dyret på post og at jeg også så at det var tydelig skadd. Dyret dro videre nedover berget i stålos og ganglos om hverandre og det kom tilslutt på en post som heldigvis fikk avlivet elgen.

Det var en spenningsfylt dag i skogen og vi fikk gjort denne elgen en tjeneste ved at den fikk slippe smerter. 

elgjakten på mandag 19.10. 2015

På mandag så jaktet vi elg. Vi møtte opp klokka åtte på morgenen, pakket sakene i bilen og kjørte til terrenget. Da vi kom fram, så var det bare å sett ut poster. vi satt ikke lenge på post før vi hørt Vebjørn hadde fått tak i elg. Det han hadde tak i først var ku og kalv hvis jeg ikke husker feil, men bikja mista sporet, så han fikk  tak i ett anna dyr litt senere. Det han fikk tak i da var ei ku. Den kom nedenfor meg, bortenfor Kjetil og på posten til Amalie, men dessverre hadde vi ikke ku på kvota. Det var det siste som skjedde det drevet.



Foto: William

Neste drev skulle vi gå langs ei å. Der så var det en god del fæler. Både ferske og gamle spor, men der så hadde vi heller ikke hellet med oss, for der dro elgen motsatt vei av der vi hadde postlinja vår. Mattis og William var de eneste som fikk fram dyr til postlinja det drevet. de støkte et rådyr til Krister, men da viste vi ikke at vi kunne skyte Rådyr. og dett var dett, så var det bare og dra hjemmat til skolen.





VM i skogtori og Ekologi – Eventyret mitt til Russland

Jeg har nå kommet hjem fra mitt livs største eventyr – VM i Russland. Dette har vært en utrolig opplevelse. Jeg har sett så mye, smakt så mye, møtt så mange herlige mennesker fra hele verden, fått delta i ett verdensmesterskap og masse mer på bare 1 uke. Nå skal jeg fortelle litt generelt fra turen og så fortelle om de beste minnene jeg hadde fra denne turen!

Bilde av hallen der vi satt og holdt alle presentasjonene. Legg merke til alle lysene, silken overalt og de velkledde russerne, fikk veldig inntrykk gjennom hele turen at russerne skulle vise seg fra sin fineste side.

Jeg deltok i “The international youth forestry contest 2015”. Dette er en konkurranse som holdes hvert år I Russland der mennesker i fra hele verden på en alder mellom 14 og 23 år møtes og dele kunnskapen sin og legger fram prosjekter og forskning for en jury. I år var det litt over 30 land som deltok i årets konkurranse. konkurransen går ut på å levere ett skriftlig arbeid, for så å presentere arbeidet ditt til en jury i 10 min, alt på engelsk eller russisk. Det var mye forskjellig som ble presentert: Naturreservat for sommerfugler, forskning på vokstraten av brasiliansk eucalyptus, hvilken mengde av kull i plantejorden som gjøt at planter vokser mest effektiv i Sør Korea og mye mer.

Med tanke på konkurransen, ble det ikke noen pallplass, men tror ikke det ble en alt for dårlig plassering heller. De sa ikke opp de andre plasseringene, men er da fornøyd med egne prestasjoner. 

Det som jeg husker best fra denne turen, og som jeg verdsetter mest, er alle de utrolige menneskene jeg har møtt fra hele verden. Vitor og Laura fra Brazil, Sol fra Argentina, Phil og Ji-yeon fra Sør Korea, Gulrukh fra Usbekistan, Hafiz, fosfod og svoev fra Tasjikistan, Ancutza fra Romania og mange flere fantastiske mennesker. Vi lo sammen og hadde det gøy, diskuterte samfunnsproblemer i landene våre, politikk og velferd. Det var veldig interessant å høre hvordan de hadde det i sine land og hvordan dem bodde i forhold til meg.

Mange av menneskene jeg møtte på eventyret mitt og som jeg nå er så heldig og kan kalle venner for livet fra hele verden. Har lovt flere av dem at når jeg blir eldre skal jeg komme å besøke dem i landene sine, og de skal komme til meg og Norge – Jeg er i midten i bildet med den blå genseren, det bredeste smilet og peacetegnet med ene hånda.

Jeg gjorde så mange forskjellige ting da jeg var i Russland. Hver kveld var det sosiale aktiviteter som fant sted. Dansing og lek, lagkonkurranser, fotball, diskotek og quiz var noe av det som ble gjort. Alt dette var veldig morsomt, men må si fotballen var garantert det morsomste. Fotball er en verdenssport, noe alle forstår, så samspillet vi hadde på banen var virkelig gøy.

Meg og en av de nye vennen mine, Phil fra Sør Korea

En par turer til Moskva for å se seg rundt tok jeg meg å. jeg var så heldig at reisefølget mitt, Gerd Inger, hadde en bekjent som bodde i Moskva som kunne vise oss rundt. Da kjørte vi metro’en som gikk under bakken som førte oss til sentrum av Moskva, så på den største og fineste kirken i hele Russland og det kjente Red Square og Kremlinen som sto der oppe. Vi avsluttet sightseeingen i Moskva med besøk på en ukrainsk resturant som var gjemt veldig godt inni en blindgate. Her ble vi servert nydelig mat og god drikke.

Her er ett bilde av Kremlinen om natten i Moskva. En utrolig vakker bygning som er en kirke

En av de morsomste opplevelsene fra denne turen var å gå på det lokale markedet like ved hotellet vårt i Moskva. Der fikk man virkelig bre over seg med den russiske kulturen: ulveskinn som ble solgt, fungerende Makarov 9mm pistol og AK-47 som en solgte og alt det andre typiske russiske: pelslua, lommelerka, de trefigurene med mindre figurer inni og masse mer.

Katolsk kristendomkirke – Denne var såpass fancy, at hele taket var belagt i 18 karats gull inkludert toppene!

Alt i alt var dette en helt utrolig tur. Jeg tror aldri jeg har vært på ett så fantastisk eventyr. Jeg vil takke alle de som hjalp meg gjennom hele reisen og motiverte meg til å delta i NM og så VM, men spesielt Mamma og Papppa. 

Takk for alt! - William Stolt

Sorry Gerd Inger, jeg måtte bare! - Gerd Inger var reisefølget mitt som skrev og tok bilder som ble sendt til media i Norge

Sopptur

Dagen starta opp med at vi prata litt om nyttevekster og soppetyper før vi gikk noe rundt skolens område på jakt etter sopp vi skulle ha til julebordet. Etter å ha lett en stund, ble vi enige om at det ikke var noe særlig å finne på skolen, så vi dro ut til Haslemoen. For der hadde vi sett en soppfarm da vi var på skytebana en mandag. Soppfarmen bestod for det meste av matblekksopp, som vi fylte en hel kurv med. Det spesielle med denne soppen er at den blir til blekk når den blir gammel, så derfor måtte vi ha bløtt håndkle over dem. 

På Haslemoen å plukker blekksopp

Vi var også ute å plukka traktkantareller, og fikk en del. I tillegg så var det en god del blåbær på samme stedet som vi plukka til julebordet. Vi hadde hørt fra en at det var masse med tyttebær, så da dro vi dit og tente bål og spiste før vi plukka noen bøtter med bær. Sopptypene vi så på er matblekksopp som vi fant veldig mye av, steinsopp, smørsopp og røyksopp. Vi dro tilbake på skolen for å rense bær og sopp, og for å steke soppen vi skulle fryse ned og ha til julebordet. 

elgjakt i Julussdalen

uka før høstferien hadde jeg fri for å jakte elg hjemme. det var lite action og jeg så ingen elg. men jeg var ikke den eneste som ikke så elg. vi fikk en okse første morgenen, og så fikk vi ei ku fra nabolaget. etter det har vi ikke fått elg. så vi mangler 1 liten okse under 5 tagger og 2 kalver. jaktlaget første uka bestod av pluss minus 12 jegere, og vi så 8 elg første uka som er ganske dårlig med tanke på at vi så 4 ganger så mye elg første uka for 2 år siden. vi har sett både ulv og bjørn. en som var med meg som går i klassen min møtte bjørn på 10 meter og jeg hadde ulv som løp forbi posten min, men jeg så de ikke skikkelig ettersom de løp i et dyretråkk i myra som er dypt. en annen på laget så også ulv på samme posten.

Kanotur ned Flisaelva

I dag skulle vi padle ned Flisa elva med kano og fiske

Vi startet dagen med å gjøre klar kanoene og pakke ting vi skulle ha med, etter det så dro vi til Flisa elva for å padle, så det vi gjorde var å padle nedover elva med noen stopper der vi fisket og slappet av det ble ikke så mye fisk men det ble noe men det var fortsatt en trivelig tur, det også ganske morsomt fordi elva var ganske stor og det var mye strøm og stryker så det gikk ganske fort.

Elgjakt I Gjefsåsen

Morgenen den 28 september husker jeg godt. Våkna tidlig og laga til fyr i ovnen som jeg stekte et par brødskiver på. Jeg sa til koie kompisen Jan.’’ Dette er dagen! i dag smell det’’ sa jeg med et smil om munnen. Da jeg hadde fått på meg klea og kommet meg i bilen og kjørt ut på post så tok det ikke lange tiden føre hund karen kunne melde om at han hadde elg på bena og retningen mot min post. Jeg hørte det begynte å knekke i kvister framfor meg. Satt helt stille nede i knestående for best mulig anlegg da elgen skulle komme fram på myrkanten. Elgen kom nærmere og nærmere, men elgen var smart denne gangen og løp inni ei tette som jeg ikke kunne skyte eller se inni. Bannet litt inni meg og satte meg til å vente igjen til hund karen kom innom posten. Da sa han at det var en voksen ku vi hadde på kvota men som strøk over til naboterrenget. Vi dro inn igjen og lagde en bedre lunsj før vi skulle ut på ny dyst.

Drev nr 2 for dagen var da det det skulle skje. Jeg trakk en post som var åpen og fin som dyra hadde lett for å komme beitende utpå. Vi gikk ut på posten og satte oss ned i skråningen og hund karen begynte å gå etter en times tid kom det en elg ut på gruppa til meg den fikk ett vel rettet skudd mot hjerte lunge regionen og måtte bite i gresset for en 180 grains Norma Oryx klokken 13:24. Med en skjelvende hånd tok jeg imot alle gratulasjonene dette var min første elg. Veldig moro da det klaffer og da elgen detter. Men da man har vilt i bakken må det tas vare på. Det er nå jobben begynner! Jeg vommet elgen selv med god instruksjon av Morten. Så var det frem kjøringen av elgen.

 Vi har järnhesten som er en elg trekk som tar seg frem alle steder den er helt rå! Men der elgen lå var det litt vanskelig å komme frem, men det gikk etter hvert det å. På slakte plassen flådde vi elgen og hengte den opp for mørning. Etter det var de en lang pause og en bedre middag.

 

Elgjakt

 

Første dagen starta vi med å sitte på morraspost. Mens vi satt på morraspost var det kunne en på terrenget som så elg. Han så ku og kalv på ei gruppe. Det han så var ku og kalv. Vi kan skyte kalv for fjordyr, men ikke så tidlig i jakta for da er kalva så små, sa han sparte den. det var uansett på en av de værste steda og få fram elg på.

På starten av jakta så pleier vi ikke å gå så veldig mye drev, så vi satte oss heller på en tidlig kvledspost. Da var det samme person som så elg igjen. Denne gangen var det en okse som vi skulle ha, men  ble for sei siden den kom der han ikke så akkurat da. Og det var rett etter uttaket til naboen så den kom fort.

Andre dag rakk jeg nesten ikke gå til posten før telefonen ringte. Da hadde fattern skøte på en elg, men kula satt litt laft, så elgen var fortsatt på beina, så vi måtte postere. Da satte jeg meg i ei lyslinne som elgen har lett for og krysse. Det tokk ikke lange tiden etter at de gikk på så kom elgen til meg på 15m, men da kom den ikke lenger for jeg ga ho en nakksmell så a reste i bakken. Og det var egentlig det eneste spennende som skjedde i jakta. Eltså så jeg tre andre elger i jakta som vi ikke skulle ha.

Elgjakt i Haugedalen 2015

Vi fikk permisjon den 24, 25 og den 28. september for å få lov til å være med på elgjakt. Det er alltid morsomt å være med på jakt, men ikke i år. I år har ingen på jakt laget sett en eneste elg. Det er to personer som har sett et fersk elg spor, det er det nærmeste vi har vært en elg. Vi jakter i Åmot kommune i Haugedalen, i starten av jakta har vi vært 8 og 9 jegere. Vi jaktet over store deler av terrenget, uten å se en eneste elg. Vi har en kvote på 4 elger, 2 kalver og 2 små okser. Men det er alltid koselig å være sammen i koia.

Her er det et bilde av en post jeg har sittet

Harejakt Uka før Høstferie

Jeg var på harejakt før høstferien, og hadde da 2 loser med Hamilton tispa Egga, siste losen så fikk jeg skutt en hare for hu etter 4,5 time selv om losen ikke var helt på topp så jobbet hu så bra med å finne den igjen i tapene så jeg syntes hu fortjente et fall og at jeg fortjente litt mat i fryseren.. her er et bilde :)

Jeg bruker Hamilton støver av den grunn at jeg har vokst opp med rasen.

Det er en rase jeg har sterk tilknytning til, grunnen til det er at det er en sterk og jaktlysten harehund med et godt mål som bærer langt, det vil da si en stemme som du hører veldig langt i skogen da den jager, de er også snille hunder og egner seg også som kombinasjon som familie og jakthund. Tispa mi er 5,5 år nå, jeg fikk hunden da jeg var 14 år , men Hamilton støveren er ikke kun en harehund som mange tror.. Hamilton støveren egner seg meget godt til Gaupejakt og Revejakt også da den har en veldig bra psyke. Så enkelt og greit, jeg skal aldri ha noe annet!

Elgjakt med løshund i Meråker

Fra 25.09 – 01.10 var pappa, en kompis av han, Harald, og jeg på Elgjakt i Meråker i Nord-Trøndelag. Vi dro oppover med fire elghunder, to gråhunder og to jämthunder. Alle fire hundene blir brukt som løshunder.

Det har vært en fin uke, til tross for en del motgang og uflaks. Vi har hatt problemer med at E14 lå nederst i terrenget vårt og at de fleste av elgene vi var borti ville over i sjøen på andre siden av veien. Ettersom E14 er en veldig trafikkert vei, hadde vi hjertet i halsen flere ganger for at hundene skulle bli påkjørt. Vi passet godt på, så det gikk heldigvis bra. Med jämthundene våre, var vi borti elg og/eller hadde los alle dagene utenom en dag, så hundene skal vi virkelig ikke klage på.

28. september. 2015 viste seg å være en dato jeg aldri kommer til å glemme. Denne dagen var det eldste hunden vår, Emil på 5.5 år, som ble sluppet. Han tok en søksrunde, og på andre søksrunde han skulle ta, fant han en elg som ikke ville stå. Han fulgte etter elgen 16km før han fikk den til å stoppe. Pappa og jeg var ca. 3.km unna når han fikk den til å stå, så vi hadde en stubb foran oss å gå i bløtmyra. Vi innstilte oss litt på at det var den samme kua som Brullan, unghunden vår på 1.5 år, jagde dagen før, men vi måtte jo opp og inn på losen for å se. Jeg syns det er morsomt å smyge seg inn på en los uansett. Da vi hadde kommet oss ganske så nærme smøyg vi oss opp ei bakkeside. Samtidig så jagde elgen Emil så den kom litt nærmere enn det vi hadde sett for oss. Elgen og Emil kom seg fortere opp på kneika vi hadde tenkt til å stå, så vi måtte stå bak en liten kul å vente. Elgen går litt frem og tilbake og ved siden av kulen vi sto så skjemt jeg geviret på elgen og jeg så med en gang at dette var en okse med det jeg ville si var et ganske så stort gevir. Hjertepumpa begynte å hamre så UTROLIG mye og det var noen sekunder der hvor jeg lurte på hvor jeg skulle gjøre av meg. Før jeg fikk tenkt meg noe mer om, så så jeg geviret og litt av hodet stakk opp over kulen, også rygga den unna igjen. Der tenkte vi at løpet var kjørt og at elgen hadde luktet oss, men losen fortsatte bare. Jeg så geviret komme sakte men sikkert over kulen igjen og denne gangen fortsatte elgen så vi så opp på hele elgen. Jeg hadde Emil i sidesynet og jeg visste at det var sikker bakgrunn bak elgen, så jeg hiver opp børsa og skyter elgen på 5-8meter. Den løp 15m og la seg ned og jeg løp frem og ga den et nakkeskudd også for å være på den sikre siden. Der lå den. En 10-tagger som jeg skøyt i los for min egen hund. Det var en fantastisk opplevelse og en stor drøm som gikk i oppfyllelse!!!

-Amalie

Pakking til Fjelltur

Føre man skal reise til fjells, er det en veldig viktig ting man må ta for seg føre man reiser: Pakking. Det er desidert det viktigste du gjør før du hopper i skoa og drar på deg Gore-texen for så å vandrer avgårde. Pakkingen består av flere ting: Selve pakkingen, hva du pakker i, og hvordan det skal justeres for deg og kroppen din på best mulig måte.

Selve pakkingen skjer i heimen føre en skal ut på eventyr. Det første en burde gjøre er å sjekke været. Det er utrolig viktig, for da finner man ut hva slags klær man trenger å pakke mest med seg av, og hvilke klær en skal la ligge hjemme. Etter at finværet er blitt bekreftet er en klar for å lete fram alt en skal ha med seg på tur. En ting jeg gjør er å lage en liten liste på telefonen, så finne fram alt og legge det på sengen, for så å krysse av på telefonen for hva jeg har funnet fram etterhvert, da ser jeg også hva jeg mangler.

Når kosebamse og ønskelig pysjamas er funnet fram, må en bestemme seg for hva en skal pakke i. Da ser man på hva slags tur en skal på. Er det chartertur til Kypros, så klarer en seg fint med en stor bag eller koffert. Skal en på fisketur midt i Femundsmarka, så sverger jeg til Bergans-sekken min. Da skal en mest sannsynlig gå mye, og da må utstyret følge med eieren. Skal en sove 1 natt ute, så holder en 40 L sekk, men snakker man en hel uke, så anbefales en sekk på minimum 100 L. Noe som også burde tas i betraktning er hvordan vær skal sekken/baggen din utsettes for? Er det fint vær med sol og blå himmel, så funker det meste. Har Poseidon (havgud) meldt sin ankomst over deg, så må du se an alternativene dine. Har du verken vanntett bag eller sekk, så må du belage deg på å pakke alt i søppelsekker for å holde det tørt. Jeg sverger fortsatt til Bergans sekken min som er vanntett og flyter i vannet skulle jeg miste den!

Bilde fra toppen av Snøhetta - 2286 meter over havet

Foto: William Stolt

For å få en behagelig bæreopplevelse med sekk, må man huske å legge det tyngste i bunn av sekken og inn mot ryggen, Dette vil da si sovepose og lignende utstyr, man må også huske på å legge det man må ha lett tilgjengelig øverst som regntøy, mat og drikke, hvis dere husker det her da vil dere få en langt mer hyggelig tur! GOD TUR!

Mvh Wiliam Og Vebjørn

Moskus

Moskus

Moskus er en type geit. Den er en drøvtygger som vil si at den fordøyer maten sin flere ganger.

Moskusen er en planteeter som da vil si at den kun spiser grønt, ikke kjøtt.

Den er egentlig ganske fredelig men kan bli irrirert hvis du trår innenfor intimsonen dems som ligger på ca. 50 meters avstand, mens sikkerhetsavstanden ligger på 200m. Dette er pga. moskusen kommer opp i en utrolig høy fart på veldig kort tid. Den kan løpe i hele 60 km/t på bare 2 sekunder. Men det er ikke den eneste grunnen til at denne sikkerhetsavstanden er på 200m. Hvis du kommer for nærme moskusen, blir den forstyrret fra beitet sitt. Skjer dette for mye, får den ikke spist nok så den får spart opp fettlaget sitt. Dette betyr at når vinteren kommer vil den dø.

Per i dag er det rundt 300 moskus i Norge.
Moskus er egentlig en svartelistet art. Men de får bli i Norge så lenge de holder seg innenfor området de har fått.

Til venstre på bildet over ser du en moskusskalle. Hvis du ser på hornene ser du hvor sterke disse dyrene er i toppen av skallen. Da moskusen angriper, er disse hornene det som utgjør størst skadetrussel.
Hvis du ser i neseborene ser du en slags virvel. Dette er noe som er ganske spennende med moskusen. Det den gjør er at når den puster inn kald luft, filtreres det gjennom nesen og gjøres om til varm luft.
Da vi var på tur i Dovrefjell erfarte vi at moskusen er i bunn og grunn ganske fredelige dyr. Vi så rundt 30-40 moskusfyr, og bare vi holdt oss innenfor sikkerhetsavstanden brydde de seg fint lite om at vi var der.
Men en gang kom jeg og en annen klassekamerat på ca. 20 meters hold, da moskusen stod rundt hjørnet på en liten kul vi gikk forbi. Vi så ikke den før den stod rett ved oss. Vi holdt oss rolig og tok noen bilder, men gikk rolig unna før den rakk i bli irritert. Hadde vi stått der lenger hadde den mest sannsynelig sagt ifra til oss at vi stod for nærme. Dette var veldig spennende.

Her ser du en gruppe med moskus vi så på vei til den siste leirplassen vår på turen.
Det var en veldig spennende tur hvor vi så mye moskus og lærte mye nyttig fakta om den.

Villreinsenteret

På Tirsdag besøkte vi reinsenteret på Dovre. Der ble vi møtt av Heidi (guiden våres), hun fortalte oss om villreinen som er på Dovre. Vi gikk oppover langs en sti på 1,5 km hvor det var heller som det sto forskjellige fakta om tiden fra istida til i dag. Vi lærte om hvordan forfedrene våres fulgte etter villreinen når isen smelta. De var avhengie av villreinen før jordbruket kom for fullt til Norge.
På toppen av stien kom vi til paviljongen som er kåret til verdens flotteste besøkssenter.

Her fikk vi i oppgave å sortere riktig kløv til riktig gevir.

Panoramautsikt over Dovrefjell

Under siste istid var det gode klimatiske forhold for rein i Sør-Europa. 30 000 år gamle franske hulemalerier og arkeologiske funn viser at viltet som våre europeiske forfedre jaktet på, ofte var villrein. Da isen smeltet for ca. 10 000 år siden, fulgte reinen iskanten nordover. I dag er Norge det eneste landet i Europa som fremdeles har den opprinnelige ville fjellreinen. Villreinfjella er derfor en europeisk naturarv, og det er vårt felles ansvar å bevare dem for ettertida.

Gevir og bein ble brukt til fiskekroker, harpuner, skaft til steinredskaper, kammer (bla. lusekam), nåler og pyntesaker. I Norge finnes det ca. 25000 villrein fordelt på 23 atskilte områder. Reinen har veldig god luktesans. Den kan lukte lav under snøen og farer på lang avstand. Reinens kløver fungerer som truger som gjør det lettere å gå i dyp snø om vinteren og på myr om sommeren.

Her er rådyr-, rein-, hjort- og elggevir.

Fra steinalderen har vi brukt reinskinn til både telt, klær, sko og liggeunderlag. Vinterpelsen gjør at villreinen tåler svært lave temperaturer. Den har tre ganger så mange dekkhår som andre hjortedyr. Villreinen har et nomadisk levesett og vandrer mellom sommer og vinterbeite. Villrein spiser lav om vinteren. På våren og sommeren trenger den grønne, spirende planter. 

Fjellfiske

 

Forrige uke var vi på naturviterlinja på en fjelltur på Snøhetta. Snøhetta ligger 2286 meter over havet. Turen opp på Snøhetta var en fin tur som vi hadde fint vær og bra utsikt. Fra toppen av Snøhetta så vi mange fiskevann. Og i de sjøene og elva hadde vi fiskekort. Når vi endelig kom på toppen av Snøhetta begynte vi å glede oss til fiskinga, så når vi fikk gå i fritt tempo ned hadde vi en gjennomsnittsfart på 10-12 Kmt nedover fjellsiden.

Fra toppen og ned til første sjøen brukte vi 1t 15min, så det gikk radig. I første sjøen tok det ikke lang tid før Krister fikk en liten ørret på lille auren. Så gikk det en liten stund uten mer fisk, så vi gikk til et sted det vaket bra. På første kaste fikk Magnus og Krister en på første kaste. Der stod vi en liten stund og fisket. Og det ble 8 stk på den plassen, men bare småfisk. De fiskene vi fikk tok på lille auren og en sølv kroken sluk. Når vi så de andre begynne å passere oss tok vi på oss sekken og gikk nedover til hytta. Når vi kom på hytta sto Mattis og Fredrik og fisket i elva. Fredrik hadde fått en ørret, men det var visst ikke så veldig bra der for det var veldig grunt.

Dagen etter så skulle vi gå ned til Kongsvoll, men på vegen kunne vi fiske i sjøene og elva som gikk nedover der vi skulle gå. Der fikk vi en 10-15 fisker. Så gikk vi videre nedover så vi kom innpå elva, der hadde vi store forhåpninger da vi så på kartet. Men da vi kom fram! Jeg har aldri vært så skuffet noen gang som da vi kom frem. Det var bare en liten å som sildra mellom dalene der. Etter det gikk turen til leirplassen. Når vi kom dit rigga vi leir tente bål og gjorde oss klare. Når alt var klart gikk vi ned til elva som rant rett nedenfor. Det første vi så var en stor fin kulp, så vi fikk store forhåpninger. Etter ett par kast så begynte vi å ha etter fisk og se fisk, men vi ble veldig skuffet da for det var bare småfisk der. Og de ville heller ikke ta, men vi hadde ikke lange tiden på oss heller, så vi måtte gå opp igjen og spise. Og innen vi fikk spist mat så var det blitt for mørkt til å se noe, så vi bestemte oss for å legge oss og sove til dagen etter. Dagen etter fikk vi heller ikke fiska, for vi vi ville heller dra fortere hjem.

Fjellklima og fjellets planter

Fjellklima kjennetegnes ved at temperaturen er mye lavere og luften mye renere.

De abiotiske faktorene, altså været, er mye mer ekstremt på fjellet som gjør at dyr og planter er nødt til å tilpasse seg dette.

Fjellet er en sone over den klimatiske skoggrensa. Det er delt inn i 3 soner; Lavalpin-, mellomalpin- og høyalpin sone.

Lavalpin sone: Er en sone ovenfor skoggrensa. Her er plantelivet variert og det vokser både vier, dvergbjørk, einer og lyng der.

Mellomalpin sone: Det er fortsatt en sammenhengende vegetasjon, men uten trær busker og blåbærlyng. Det vokser stort sett bare gress og rabbesiv.

Høyalpin sone: Her er det lite sammenheng i vegetasjonen. Det er stort sett bare stein, lav og moser. Det er snø og is her omtrentlig året rundt.

En lavalpin sone vi var på i fjellet. Det ser vi fordi at plantelivet er veldig variert og at det vokser vier der.

Vi besøkte Norges høyest beliggende furuskog på Hjerkinn. Denne skogen ligger 968 meter over havet og heter Hjerkinnsholen naturreservat. Grunnen til at denne skogen klarer seg så  høyt opp i fjellet er fordi den ligger godt i ly og på solsiden som gjør at de abiotiske faktorene ikke blir så ekstreme.

Kjetil, Magnus og Krister i ei furu på naturreservatet.

PLANTER:

Mogop: Er en hårete plante på 10-20 cm høyde. Mogopen vokser på tørre steder i Norge og er mest vanlig i Jotunheimen og Dovrefjell. Den er en legeurt som blir brukt mot blant annet: vorter, migrene, brekkmiddel og mage- og tarmproblemer.

Sånn ser mogopen ut. (Bilde: http://ndla.no/nb/node/114759)

Rosenrot (Rhodiola rosea): Rosenrot er en flerårig urt som blir 10-25 cm høy og som vokser i tette tuer. Den blomstrer i juni-august og er vanlig på fjellene i Norge, Sverige og Finland. Den er funnet 2280 m over havet. Rosenroten fungerer som potens middel og som en medisinsk urte som er bra mot stress og som skal styrke kroppen.

Her er et bilde av hvordan en rosenrot ser ut.

Harerug: Harerug er en 5-30 cm høy, flerårig urt med en kort og grov jordstengel. Harerug blomstrer med hvite eller rosa blomster som sitter samlet i en smal og tett aks. Den kan brukes som en næringsrik føde i nødssituasjoner. Medisinsk kan harerug anvendes mot byller, verkesår og forkjølelse. Haren er også veldig glad i denne planten.

-Amalie og Mattis

fjellrev og lemmen

Fjellrev (vulpes lagopus)
Vi var ikke så heldige at vi så fjellrev (vulpes lagopus). Men vi så spor og vi lærte om fjellreven på villreinsenteret.

et (antakeligvis) fjellrevspor.

Det finnes både hvitrev og blårev av arten fjellrev. Fjellreven kan få rundt 12 valper i kullet og får et kull i året hvis de møter en make. Fjellreven er cirka 25 % mindre enn rødreven og blir derfor ofte fortrengt der begge finnes. I Norge veier en fjellrev cirka 2,5–5,0 kg, mens fjellrev på Svalbard veier 3,0–3,5 kg i snitt. Kroppslengden er cirka 46–73 cm, målt fra snutespissen til haleroten. Halen utgjør i tillegg cirka 25–52 cm. I vill tilstand kan fjellreven bli opp mot 6–10 år gammel. For vill fjellrev er imidlertid snittalderen mer typisk 3–4 år.

Hvitreven er hvit om vinteren men brun på ryggen og lårene, og gul under buken.

 Blårev er en mutasjon av fjellreven men finnes ikke naturlig i Norge. Den blå fargen er et resultat av en mutasjon. Blåreven holder for det meste til på snøfattige øyer, det er trolig årsaken til at den har mørkere pels for bedre kamuflasje. Blårevpels er mest ettertraktet og best betalt.

Blåreven feller gjerne vinterpelsen på våren i arktiske strøk og har sommerdrakt fram til høsten. Oppdrettsreven har ett lysere mer sølvfarget skinn enn vill blårev. I oppdrett blir den normalt større enn ville rever.
Fjellreven er utrydningstruet trolig grunnet uregelmessige lemen år og pelsfangst. Men etter at fjellrev ble satt virker det som at smågnager årene blir mer regelmessige så det kan virke som at fjellreven har innvirkning på lemenårene.

Lemen – (Lemmus lemmus)
Lemen, smågnager art i hamster familien. Den har en kort og kraftig kropp, ganske kort hale korte bein og små ører som er nesten skjult i pelsen deres. De er brungule med en stor svart flekk på den fremste delen av ryggen, undersiden, altså magen er lysegul. Lengden er 7 – 15 cm, halen er 1– 2 cm. De kan veie opp til 130 g.
Lemen får flere kull i året, de kan få helt opp til 7 unger i hvert kull. I fangenskap har de fått opp til 16 unger i et kull, det er svært sjeldent. Av disse overlevde 12 die perioden. Leve perioden deres er mellom 2 -3 år. De spiser mose, starr og gress.
Lemen lever i fjelltrakter, nordlige strøk av Skandinavia og Finland, samt de lever også på Kolahalvøya. I Norge er den i alle fjelltrakter, lenger nord i landet er de også i lavlandet. I Sør-Norge kan den enkelte år overvintre i lavlandet. Lemen kan bli svært hissig, så hissig at de kan dø.