21. oktober jaktet vi elg på terrenget
til læreren vår, Knut Arne, i de dype skoger på Finnskogen. Det ble sluppet tre
forskjellige hunder i samme drevet. Jo flere hunder, jo mer action. Jeg syns
det er veldig spennende når hunder blir sluppet på elgjakt for da er det sjanser
for å få stålos vi kan sitte å høre på eller eventuelt være så heldige å gå inn
å se på losen. En stålos er gull for en elgjeger og varmer alltid godt i ett
jegerhjerte.
Tre hunder ble sluppet i første drevet.
Hunden som ble sluppet nærmest meg fikk ett uttak på to enslige kalver. Å få
stålos på enslige kalver er vanskelig for hunden, for kalvene er ofte skremt og
usikre ettersom de ikke er med moren sin. Vi vet ikke hvorfor kalvene ikke var
med moren, men det er sannsynlig at moren er død av en eller annen årsak.
Kalvene sprang ovenfor posten min, så jeg hørte det brakte, men jeg så de ikke.
De ble observert på en annen post, men det gikk alt for fort til at han kunne
skyte. Hunden og kalvene reiste ut av drevet og etterhvert så avsluttet vi. Hunden
ga seg med å løpe etter elgene og brukte baksporene sine for å komme hjem igjen
til hundekaren. At en jakthund har evne til å gjøre det er veldig bra, spesielt
når det er en unghund som denne hunden var.
I det andre drevet skulle vi prøve
å jakte på kalvene vi hadde i drevet før på dagen. Det beste hadde vært om vi
kunne fått avlivet disse kalvene, for de kommer antagelig til å få en hard
vinter foran seg ettersom de ikke var med moren sin. Dette drevet ble to hunder
sluppet og den ene hunden fant fort en elg. Hundekaren så at elgen lå på bakken
med hunden 30 meter foran seg. Dette er ikke riktig oppførsel til å være en elg.
Elgen reiste seg opp og sprang videre og det var tydelig at den var skadd
ettersom den haltet. Hundekaren sa ifra på radioen at denne elgen var skadd, så
nå jaktet vi bare på dette dyret for å prøve å få det avlivet, så den skulle
bli kvitt smertene så fort som mulig. Jeg fikk dyret på post, men det var ingen
skuddsjanser. Jeg informerte om at jeg hadde hatt dyret på post og at jeg også
så at det var tydelig skadd. Dyret dro videre nedover berget i stålos og ganglos
om hverandre og det kom tilslutt på en post som heldigvis fikk avlivet elgen.
Det var en spenningsfylt dag i
skogen og vi fikk gjort denne elgen en tjeneste ved at den fikk slippe smerter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar