Oppsett av fjelltelt

Når du skal sette opp ett fjelltelt om vinteren er det viktig å tenke på vindretning, hvordan sola går ned/opp og hellingen. Det kan også være aktuelt og lage en levegg hvis det blir problemer med vind.

Da man har funnet en fin plass å sette opp teltet kan det være lurt å bestemme seg for hvilken retning du vil ha åpning på. Du starter med å dra stengene inn i teltet så du får formen på det. Da alle stengene er satt inn kan man finne pluggene og sette de opp litt stramt, så teltet blir stramt. Pluggene er det viktig blir banket ned skrått mot teltet så ikke pluggen løsner. Da man har festet teltet til bakken, tar du bardunene og det kan være lurt å bruke litt kraftigere plugger. Stram bardunene skikkelig så det ikke klarer å blafre i teltet. Når teltet er ferdig satt opp åpner du hovedinngangen og graver hele inngangen til bakken. Da er det mulig å slippe å bli skikkelig krokrygget, og det blir lettere når du skal inn og ut av teltet. Det siste du gjør er å kaste snø på sidene på teltet så du får tyngde på det og snø isolerer bra. Det hjelper på så du slipper å få kald luft inn under teltet.

En viktig huskeregel er å etterstramme bardunene får de blir slakkere etter som det blåser. Kan også være lurt å lufte teltet om morgenen, siden det bruker fort og bli luftet innestengt inni ett lite telt.

Praksisuke i Elverum og Moelv

Fra den 29-4 mars var jeg i praksis i regi av skolen. Den 29. var jeg med faren min på kontorene til Elverum Kommune sin bygg enhet, mens fra den 1-4 mars var jeg med moren min på Sparebank1 Regnskapshuset Moelv.

29. mars - Mandag: Den første dagen var med faren min i Elverum. Her gjorde jeg alt ifra dokument- og mappesortering til å legge inn boliginformasjoner fra Elverum i excel dokument. Dagen startet med å ta en runde og hilse på alle, deretter startet jeg med å sortere forskjellige dokumenter og mapper Dette gjorde jeg frem til lunsj. Etter lunsj brukte jeg tiden min på å legge inn informasjon fra alle boliger som var til salgs i Elverum inn i et excel dokument. Her dokumentere jeg bl.a. pris, beliggenhet, areal, antall rom, pris per kvadratmeter og lagde en ligning for gjennomsnittlig pris per kvadratmeter og gjennomsnittlig pris på boliger.

1. mars - Tirsdag: Denne dagen var jeg med moren min i Moelv. Den første dagen brukte jeg for det meste tiden min på å flytte dokumenter og kundemapper ned til kjelleren, makulere konfidensielle dokumenter, kjøpe inn lunsj og bli kjent med alle de ansatte.

2 mars - Onsdag: Denne dagen gikk for det meste til å flytte kundemapper opp fra kjelleren og inn i containere som hadde kommet på morgenen, Jeg skulle flytte opp alle kundemappene fram til 2005, som altså var et par mapper. Dette tok en god del av dagen. Disse mappene skulle kastes i containere og deretter kjøres vekk til makulering. Makuleringen er en viktig del av prosessen da kundedokumenter skal være konfidensielle og da ikke kunne leses av andre enn de som er involvert. Derfor makuleres de.

3. mars - Torsdag: Denne dagen fikk jeg mye pc-jobb. Jeg ble satt på ett kontor med en pc, fikk innloggingsinformasjon til systemet og ble lært hvordan jeg skulle skanne inn dokumenter fra såkalte "svart-mapper" som de sier på fagspråket. Dette var alt ifra fullmakter til tomtetakseringer som skulle legges inn i databasen hos de aktuelle kundene før dokumentene skulle makuleres. Alle dokumentene ble skannet inn i en mappe som het "Gjennomgående Kundemappe".

4. mars - Fredag: Denne dagne gikk til mye det samme som torsdagen. Jeg ble satt i arbeid med en gang og hadde enda flere svart-mapper å gå igjennom. Det var veldig spennende å lære hvordan systemet deres fungerte og hvordan de jobbet. Jeg fikk også i oppgave av kontordamen å sende ut SMS-er til alle kunder som hadde bokser eller permer på kontoret med revidert regnskap som var klart til å bli hentet, dette gjorde jeg igjennom datasystemet deres.

Denne uken var veldig spennende og innholdsrik. Jeg fikk et ganske godt innblikk i hvordan det er å jobbe på kontor, og følte litt på stresset med å ha mye å gjøre på en gang. Jeg følte jeg gikk ut av uken med mange nye erfaringer og opplevelser og jeg hadde det veldig gøy både i Elverum og Moelv. Jeg trodde aldri at jeg skulle komme til å ende opp i en kontorjobb, men nå må jeg kanskje begynne å revurdere den tanken.

utplassering på felleskjøpet grue

Det skjedde ikke så mye denne uka fordi dette var den roligste tiden på året.

Men jeg gjorde egentlig det samme hver dag, jeg sto litt i kassa hjalp noen kunder, jobbet litt på lageret.

Men det var jo noen dager det var møbler og sånt som måtte monteres og varer som måtte bæres ut i biler for folk.

Også var det til fiksing av motorsager, eller så skjedde det ikke noe spesielt der.

Min utplasseringsuke på Snippen Gård

I uke 9 var jeg på utplassering på Snippen Gård. Jeg skulle være med for å se hvordan det er å drive en gård/småbruk. Ettersom at dette er noe jeg har vurdert å drive med selv.

Jeg ble møtt av to smilende eiere av gården, Ole og Maria. Denne uka skulle jeg få være med dem å stelle alle dyra og ordne på gården. Jeg var veldig spent og gleda meg til å finne ut om dette virkelig var noe for meg.

Allerede første dag fikk jeg erfare det at det å være bonde var tungt arbeid. Skal du klare dette må du være glad i jobben din, for er du ikke motivert til å drifte gård og dyr, er ikke dette noe for deg.

Jeg var hovedsaklig med på morgenstellet, og kveldstellet en dag. Jeg fikk tidlig erfare det at ingen dager er like, for på onsdag hadde oksene klart å komme seg ut, hvordan de kom seg ut er fortsatt et mysterium, siden alle dørene var lukket. Vi fikk oksene inn igjen etterhvert. Etter det var gjort fylte vi på med halm til kvigene og kuene, dette var også utrolig tungt arbeid.

Utover uka fikk jeg prøve meg på stellet alene også, når jeg kom på morgenen starta jeg bare med stellet og fortalte Ole eller Maria om hva jeg hadde gjort til dem kom ut. Dette var utrolig spennende med tanke på om de var fornøyde med jobben min eller ikke.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med utplasseringsuken min på Snippen Gård. Jeg lærte mye om hvor mye det kreves av bonden og jobben hans. Men om jeg vil bli bonde er jeg fortsatt usikker på, man har ikke mye fritid akkurat.

Kuene var fornøyde med ny halm (foto: Karoline)

Geitene var veldig nysgjerrige (foto: Karoline) 

Det kom en liten andunge i løpet av uka, vi lagde et lite bur rundt anda og ungen sånn at hønene ikke skulle ta den.
(foto: Karoline)

Praksis uke i Glommen Skog

I denne uka skal jeg være med Olav Petter Nergaard som jobber i Glommen Skog. Arbeidsdagen hans begynner klokken 08.00, men jeg fikk beskjed dagen før om å møte opp klokka 09.00 alle dagene. Dette fordi han hadde noe papir arbeid han skulle gjøre, sånn at jeg slapp og sitte å se på og ikke gjøre noen ting.

Vi begynte dagene med å snakke om hva vi skulle gjøre, det vi endte med først var å dra fra kontoret og helt opp til Rendalen, Åsta dalen, Os dalen for å sjekke om alt er hogget og blitt fraktet med tømmerbil. Etter det så pleide vi å dra inn igjen på kontoret og føre opp hva som var igjen å kjøre ut, for så å ta lunsj. Så dro vi ut for å markere figurer som stod langt opp i Åsta dalen.

Også når vi ankommer stedene der det har blitt hogget ser vi at det er noe som ligger igjen, dette var egentlig meningen å bli brukt av skogeierne til flisfyringsanlegg, men det ble ikke noe av. Derfor måte vi sjekke hvor mye som faktisk var igjen som vi måte be noen tømmerbiler dra og hente.

Etter lunsjene var det egentlig ikke så mye som skjedde, det var mest papir arbeid og møter. Så jeg gjorde det jeg kunne for å bidra.

utplassering hos NJFF Hedmark

I uke 8 hadde vi utplassering på skolen, og jeg var så heldig som fikk mulighet til å være med folka på NJFF Hedmark. I dette lille innlegget kan du følge med på hva jeg drev med gjennom uka.

Søndag og mandag var det gaupe sporing som sto på timeplanen. Søndag fant jeg ingenting spennende men mandag der imot fant jeg en familie gruppe på tre dyr som jeg registrerte i scandobs og som senere ble verifisert av SNO. På den samme turen så jeg noe jeg trodde var ulvespor, dette kunne mannen fra SNO bekrefte det blei tidlig kvelden etter mange timer ute.

Tirsdag så har gjort noe forefallende arbeid som å legge inn filer på minne penner for et ettersøk kurs som begynte den 2.03.Rydda litt på lageret og la in noen sporlogger i rovbase.  Videre så har jeg satt på klistre lapper på konvolutter som skal sendes rundt til medlemmene med blad. Så pusset jeg Njff sine våpen så var dagen omme.

Onsdag var jeg og Christian på Maxbo og handlet lister som skulle brukes til å snekre rammer til blinkene så vi har noe å sette fast papp skivene i. jeg snekret ni rammer og stiftet fast blinkene i rammene som skulle brukes på jegerprøve kurs.  Etter lunsj redigerte og la inn sporlogger i rovbase.

Torsdag har jeg gjort det samme som på onsdag, lagt inn og redigert sporlogger. Grunnen til at NJFF gjør detter er for at de ønsker å kartlegge hvor mange familie grupper av gaupe som er i Norge. Hedmark har 1100km med spor logger som skal registreres og legges inn i Rovbase. I Hedmark skal vi ha en gaupe bestand på 10 familiegrupper. Det må være et snitt på over 10 grupper over 3 år for at det skal åpnes for jakt på gaupe i Hedmark. Mer info kan du finne på: http://www.njff.no/fylkeslag/hedmark/Sider/Gauperegistrering.aspx 

Praksisuke

Praksisuke - Nordvang Hundepensjonat.

Jeg begynte til Marius på Nordvang hundepensjonat klokken åtte. Vi sa å pratet og drakk kaffe til den ble halv ni føre jeg begynte å jobbe. Jeg startet med å vaske inne der hundene sto. Jeg måtte sprute vaskemidler på veggene så når andre hunder ble satt der så markerte de ikke inne på grunn av andre gamle lukter. Det var ganske lettvint å spyle båsene siden vi kunne bare bruke høytrykksspyler siden det var flislagt alt der for lettere vedlikehold.

Senere satt jeg hundene på plass der dem skulle være på riktige båser og skifte vann og gi dem mat. Satt da de hundene som ikke hadde vært ute enda inne i innhegningene ute så de fikk rørt på seg.

Dagen gikk fort der jeg da bare hold det rent og slapp hundene inn og ut. Det ble mye kos og en avslappet dag føre jeg skulle rengjøre alle skålene som tidligere hadde blitt brukt for hundene.

Dagen endte med en kaffekopp og en busstur hjem igjen.

Utplassering hos Eidskog Dyreklinikk

I uke 9 var jeg på utplassering hos Eidskog dyreklinikk, under sjefsveterinær Kari-Anne Inngjerd. Jeg var nysgjerrig på veterinæryrket, da jeg vurderer å utdanne meg som veterinær, så målet for denne uken var å finne ut om veterinær var en fremtid for meg.

Først skal det sies at dette var en utrolig morsom og innholdsrik uke. Jeg lærte så ufattelig mye da det gjelder dyr og deres helse. De jeg jobbet sammen med, Kari-Anne og assistenten hennes Lotte var begge veldig snille mot meg og viste meg rundt på klinikken og lærte meg nye ting hver dag.

Jeg fikk ta del i alle behandlingene som skjedde gjennom uken. Vi behandlet tannstein, tok røntgen, ultralyd, mye vaksine, ormekur og kloklipp, generelle helsesjekker, id merking av valper. Blodprøver, urinprøver, stoffprøver osv. De mer spesielle behandlingene var kastrering, avliving, og tannsteinfjerning. På de tre siste behandlingene blir dyret kraftig dopet ned med først lokalbedøvelse, så narkose. Dette gjør det enklere å jobbe med dyrene.

Alt sammen var ganske så morsomt, bortsett fra avlivingen. Det var ikke noe gøy å se eiere som kom med dyrene sine, som de hadde hatt i mange år. En person kom med en 19 år gammel katt. Han/henne bare braste i gråt og løp ut døren. Det er veldig forståelig. Det er vanskelig å forstå for eiere som har hatt dyrene sine i flere år, vokst forhold til dem som de skulle vært barna deres, at de faktisk dør. Men det er en del av jobben. Sånn er det bare.

Til en litt gladere del av jobben, følte man at man ble veldig satt pris på som veterinær, både av eiere og dyr. De satte pris på at vennlige mennesker stilte opp for dem da helsa trengte en liten reparasjon. Så veterinæryrket følte jeg var ett veldig givende yrke, men også ett der du måtte gi mye selv i forhold til lite pauser, hardt arbeid, og ikke den beste lønna i forhold til arbeidstid og arbeid utført.

Jeg er veldig på gjerdet da det gjelder det å bli veterinær. Det var veldig morsomt, men samtidig slitsomt fysisk og psykisk. Lønna er ikke den beste, men du gjør ett arbeid som gleder så mange mennesker, og ikke minst dyr. Vi får se hva framtiden bringer.

Av William Stolt

Julebord 18. desember

På Sønsterud har vi en tradisjon med å lage et julebord hvert år. Menyen pleier å bestå av høstens fangst. I år så har vi plukka sopp og bær, vi fikk også duer og elg under jakta. Det er naturviterne som har lagd all maten i år også.

Vi har drevet med forberedelser i noen uker før selve julebordet. Vi har kaldrøkt ørret, og varmrøkt gjedde, duebryst og lårtunge av elg. Tidligere i høst har vi også plukket bær til blåbær pai og rørte tyttebær, og sopp til soppstuing fikk vi masse av.

(foto: Ragnhild)

Vi hadde planlagt nøye hva alle skulle gjøre på selve dagen. Vi delte oss i to. Noen gjorde istand kaldmaten og pynta bordene og rommet. De andre ordna varmmaten på kjøkkenet til barneskolen. Langtids steking av rådyr og elg, og poteter og rot-grønnsaker gikk veldig bra, vi kom oss i mål før 11:30. En felles ingrediens til all varmmaten var timian, dette ga en sammenhengende smak på alt sammen.

Maten ble servert og alle virka veldig fornøgde. Menyen besto av varmrøkt gjedde, varmrøkt duebryst, varmrøkt lårtunge av elg, kaldrøkt ørret, bevergryte, langtidsstekt elg og rådyr. Tilbehøret er også en viktig del av maten, den besto av vaktel egg, eggerøre, stekte poteter, stekte rot-grønnsaker, soppstuing, skogsbær yoghurt og flatbrød.

Duebrystet ble servert på ertebrød med litt skogsbær yoghurt på toppen. Det var også lefse med røkt ørret og rømme.

(foto: Sarah)

Under maten gikk det en liten videosnutt med bilder og videoer av det vi har gjort i høst. Som vanlig kom også Knut Arne med et par av sine fantastiske fortellinger.

(foto: Ragnhild)

Av Karoline og Sarah

Testfyring av Røykehuset
30.11.2015

Denne Mandagen ble det gjort mange diverse småting: Noen i klassen gjorde ferdig eller jobbet videre med ett fotoprosjekt vi har drevet med mens andre kokte skaller fra forskjellige rovvilt, fuglevilt og hjortevilt som vi hadde tenkt og lage en utstilling av. Mattis og Jeg fikk jobben med å fyre opp i en røykeovn som skolen hadde laget for en stund tilbake. Formålet med dette var jo først og fremst for å sjekke at rørverket som skulle lede røyken fra ovnen til ett mindre uthus der selve maten skulle henge og da bli røkt, var tett. Vi fyrte opp bål og lot røyken bygge seg opp. Etter en stund åpnet vi døren til røykehuset, og en vegg med røyk møtte oss. Oppfyringen var en suksess med tette rør hele veien.

Etter dette så var vi en tur på flisa for å handle inn flis og sånt som vi trengte for å få røyket skjøttet, mens de andre gjorde seg ferdig med skallene, da vi kom tilbake så ryddet vi og tok kvelden.

Laget av: William og Mattis

Jakt med drever

Mandag den 07.12. dro vg2 naturvitere på jakt i Gjesåsen. Der skulle vi jakte hare og rev, men hvis det kom rådyr til de som var over 18 år kunne de få lov til å skyte. Men det var hovedsakelig hare og rev. Vi dro fra skolen kl. 08.30 for det er lyst kl. 08.45. Vi kjørte oppover veien der vi skulle ha noen poster og slapp dem ut, mens andre måte gå noen meter fordi vi endte på en snuplass.

Den første losen var nesten sikkert los på en rev. Den reiste bare rett ut fra postrekken og strake veien rett til naboterrenget hvor den gikk inn i et hi. Mens vi satt på post var det en jamthund som begynte å lose på elg.

Mattis og Kjetil fikk dermed oppgaven med å gå til hiet og prøve å få takk i hunden. Det gikk selvfølgelig ikke og dem støkte rådyr som hunden begynte å lose på. Det ro rett ned til riksveien like ved Gjesåssjøen, vi fikk takk i hund på jordet like ved.

Etter vi hadde kobla hunden, så slapp vi på igjen. Denne gangen var det rådyr vi fikk los på. 5 minutter etter at vi fikk los, så kom det ei geit til Amalie, som ble støkt ut av losen. 10 minutter sener så kommer det en bukk til henne, men får dessverre ikke skyte rådyr. Amalie prøver og koble hund, men får ikke tak i den, så den jager videre. Så da kom det ene rådyret til Kjetil, men han fikk koblet hunden. Og da var dagen over.

STORFUGL, UTMARKSNÆRING OG BÅLMAT

Mandag 14.12.15 begynte vi med å fyre opp i røykovnen vår på skolen. Vi skal røyke kjøtt til julebordet vi skal arrangere nå førstkommende fredag. På dette julebordet inviterer vi VG1 naturviter og noen lærere og assistenter. Vi tilbereder og serverer kjøtt fra dyr vi har skutt på skolejakt og bruker nyttevekster som bær og sopp som vi har plukket i høst.

Senere skar vi opp og gjorde klart kjøtt og grønnsaker som vi skulle steike på bålet til lunsj. Vi pakket utstyr inn i bilen og dro til Finnskogen, hvor vi blant annet har jaktet litt elg tidligere. Navnet Finnskogen kommer etter de finske innvandrerne, såkalte skogfinner, som bosatte seg der på 1500-tallet og 1600-tallet.

En tiur i toppen av ei gran. (Bilde;http://www.njff.no/)

På Finnskogen kjørte vi litt rundt på terrenget til læreren vår og så etter storfugl. Om vi så en storfugl, skulle jeg (Amalie) få muligheten til å snike meg innpå med Knut Arne og eventuelt skyte om vi fikk en god mulighet for det. Vi så dessverre ingen storfugl. Storfugljakt er vanskelig å drive med når det ikke er snø på bakken eller på trærne, ettersom storfuglen blir kamuflert av mørke farger fordi den er svart. På Finnskogen har det ikke kommet snø enda, men det var ca 13 minus grader ute og det er en ypperlig grad for å drive med storfugljakt. Når det blir kaldt og snø, sitter gjerne storfuglen i toppen av buska ettersom det er varmere i høyden. Det er også mat som furunåler i høyden.

Rådyrkjøttet vi woket i bålpanna. (Bilde: Amalie)

Vi stoppet ved en gapahuk for å spise lunsj og lage bålmat. Det var stekte grønnsaker og woket rådyrkjøtt som sto på menyen og det smakte veldig godt. Vi snakket om toppjakt på storfugl, generelt om storfuglen, om hvordan man kan tilbedrede bålmat og hva man kan bruke som bålmat.

Senere så vi mer etter storfugl i toppen av trærne, men så ingenting da heller. Vi satte snuta til Kynndalen for å plukke med oss fuglekasseverkje som vi skal bygge fuglekasser av senere.

En kald, men fin førjulsdag ute!

-Krister og Amalie 

bilder på tre og skallekoking 4 desember

Fredag 4 desember 15 drev vi med skallekoking og lagde bilder på treplater.
I dag fredag 4 desember, vasket vi papiret av treskivene, som vi limte dagen føre, så bare bildet sitter igjen på skiva. Når den hadde tørka, lakkerte vi over bildene med lakk lim.

Vi driver også å samler opp så mange skaller vi kan og koker og bleker for å lage ei slags utstilling. Hittil har vi fått samla inn mår, rev, grevling, and, gås, elg, rådyr og bever. Vi flår skallene før vi legger de i en kjele og koker de sånn at kjøttet løsner. Så begynner jobben med å pirke og skrape bort kjøtt. Vi koker de på nytt etter en stund for å løsne mere kjøtt så det er lettere å få de rene for kjøtt.
                                                                                                                                av leif ove og fredrik

                                                         Torsdag 12.11

Torsdagen starta opp med å ta elevundersøkelsen. Før vi kunne gå over til de mer morsomme planene for dagen var vi nødt til å avslutte søknaden angående hundegård som er et prosjekt hele klassa driver med. Som går ut på å sette opp 6 hundegårder bak ved garasjen. Planen er å bruke tre gamle brakker også sette de ferdige elementene inntil, istedenfor å bruke små hundehus. Grunnen til brakke, er fordi det er en billigere løsning og fordi det også blir plass til at man kan gå inn for å fôre.

Etter å ha sett over rapporten som skulle sendes inn til Rektor for vurdering, tok vi å lagde Spritbrenner. Noe som er ganske smart og praktisk å ha med dersom man er på tur, og vil koke seg vann. Egentlig burde også dem som bor i de fattige landa, ha lært seg å lage spritbrenner. For å få rent vann, siden de aller fleste ikke har råd til å kjøpe vann på flaske og må hente ifra brønner.

For å lage en spritbrenner trengs det kun en tom aluminiums boks og en kniv. Først skjærer man ut brennerhullet, så lager man topp og bunnseksjon i lik høyde (ca. 20-25mm i høyde). Deretter skjærer man små hakk nedover på toppseksjonen, som skal ned i den andre. Ved å skjære disse hakkene eller lage små hull langs kanten, vil spritgassen følge mønstrene og flammene vil stige oppover. En full boksbrenner kan brenne i 12-15 min.

Foto: Karoline

Etter å ha lagd ett par spritbrennere og fått testa dem ut, gikk vi ut til verkstedet for å hente et oljefat som vi skulle sprenge. På slutten av dagen lagde vi en potetkanon, som smalt som bare rakkern. Helt tilslutt så vi en dokumentar om sardinenes vandring «sardinløpet» og delfiner.

Foto: Sarah

                                              Skrevet av Sarah og Karoline

Oppdrag hundegårder

I dag sto det på tapetet at vi skulle lage en plan på hvordan vi skulle få til og drifte en hundegård samt innhente priser på materiell. Vi delte inn i grupper som hadde ansvar for hvert sitt punkt. Jeg kom på gruppe som skulle måle opp og sjekke det praktiske rundt dette. Vi kom frem til etter litt om og men at det gikk an å bygge en hundegård med hjelp av noen Moelven brakker og hundegård netting. Det er den løsningen som er billigst og dermed mest aktuell. Vi skulle skrive en liten rapport som vi skulle sende til rektor til vurdering men det strakk ikke tiden til så dette skulle vi ta en dag til uka og ferdigstille rapporten og levere den til rektor for vurdering.

foto: Krister

Finnskogen

Mandag den 02.november skulle vi en tur på Finnskogen. Vi startet dagen ved å ta en liten tur i klasserommet for å se hvem som var borte, hva vi skulle gjøre og hvor vi skulle. Vi hadde praksis dag så vi var sikre på at vi skulle ut i skogen. I dag hadde vi Knut Arne Gjems, han er eier av en finsk spets som heter Oija. Den skulle vi ha med oss ut i dag, han hadde også med seg en rifle som noen heldige skulle få lov til å bruke for å prøve å skyte en storfugl. Men det var ikke det eneste vi skulle lære og se på, vi skulle lære om hvordan man skal hogge hvis man skal hogge i et område hvor det er tiurleik.

Foto: Kjetil

Vi var på Finnskogen rundt klokken 09.00. De to heldige som fikk lov til å bære våpnene og gå inn på losen var først Krister også Magnus. Men det ble bare los som Krister kunne gå innpå. Det første vi fikk se da vi kom fram var selvfølgelig en storfugl som dro ut av skogen like ved veikanten.

Da gikk vi litt bortover veien før vi gikk ut i skogen. Hunden var flink og vi gikk ikke mange meterne før vi fikk høre los. Da prøvde Krister å gå på losen, men storfuglen fløy da de hadde igjen ca.70 meter.

Foto: Knut Arne

Rundt klokken 11.00 tok vi lunsj, vi fyrte bål og koste oss inni den gamle skogen. Vi tok oss god tid før vi fortsatte rundt området. Vi var ved bilen rundt klokken 13.00. Da kjørte vi tilbake til skolen og avsluttet dagen.