Fjellet som økosystem

Fjellet er det som da vanligvis er områder over tregrensa. Tregrense er der trærne slutter å vokse for vekstforholdene er for dårlige. Grunnen til dette er for lav temperatur og mangel på fuktighet. Men trærne vokser høyere der det er masse fjell i forhold til da det nærmer seg havet, tregrensa synker også da vi nærmer oss havet. Der skogen slutter starter fjellet, like over tregrensa starter den lavalpine sone. Her er plantelivet veldig ulikt,vi kan finne enkelte sprede trær, mens dominerende planter som krekling, røsslyng, blåbær, greplyng,  tyttebær og ulike videre. Vi finner også store og små torvmyrer, tjern og fjellvann i denne sonen på fjellet. Over lav alpin sone er mellomalpin sone er kan vi finne sammenhengende vegetasjon i form av gress og mose, men myrene og blåbærlyngen og veiekratt forsvinner. mellomalpin sone er opp til ca 1700 moh. høyere opp er høyalpin sone. her slutter da sammenhengende vegstasjon, og planter finnes bare enkeltvis. Her i denne sonen er det mye stein og fjell som da er overvokst av lav, snø ligger lenge, og landskapet ser grått ut.

Abiotiske faktorer (ikke levende)

Abiotiske faktorer på fjellet:

·         Det er mye stein og grus.

·         Det er lite biomasse, det fører da til få planter/dyr som kan danne organisk jord.

·         Tøft klima, mye vind, snø, lave temperaturer, kort vekstsesong.

·         Det er stor temperaturforskjell i løpet av døgnet.

·          Topografi (Høydekurve)

·         Snøleier (Snø flekker)

Biotiske faktorer (levende)

Biotiske faktorer:

   Produsenter (planter)

 Forbrukere (konsumenter 1,2 osv.)

  Nedbrytere (dekompositører sopp, bakterier)

Biotiske faktorer i fjellet

·         Jo høyere man kommer opp jo mindre størrelse på ting.

·         Dyr skifter farge (fjellrev, hare)

·         Artene som lever der er godt tilpasset (spesialister)

SIKKER FERDSEL PÅ ISBRE

For å ferdes på isbre trenger man varme og vindtette klær. Det er ofte sterk vind og kaldt på isbre, spesielt på den nederste delen av breen. Dette er fordi varm luft trekkes opp, og kald luft synker ned. Utstyret som blir brukt på isbre variere litt fra hvilken bre du er på, noen isbreer har flere sprekker og er mer utsatt enn andre. Det generelle utstyret som blir brukt for å forsterke sikkerheten er tau, sele, karabin-kroker, hjelm, steg-jern, isøks og hansker.

I hvert tau skal det være mer enn 5 personer, og det skal være minimum et par meter mellom hver. Da vil det være igjen nok vekt dersom noen skulle skli, eller falle ned i en bresprekk. Hver person festes i en karabin-krok med en åttetallknute mellom tauet og selen. På hodet må vi ha hjelm, slik at hodet beskyttes dersom vi skulle falle. Isen er alltid glatt uansett om det er bratt eller ikke, så på beina må vi alltid ha på steg-jern. Når vi bruker stegjern er det
viktig å tenke på at vi alltid skal ha flest mulig pigger ned i isen. I hånda har vi en isøks som er et godt verktøy dersom vi skal klatre bratt oppover eller hoppe over sprekker. Isen er veldig hard og skarp, og derfor skal vi alltid bruke hansker. Hendene er veldig utsatt når du skal ta deg for eller hvis du faller. 

En snø-bro er en bro laget av snø, som dekker over for eksempel en bresprekk. Slike broer har gjerne lik overflate som resten av isen, og kan være utrolig vanskelig å se. Går du over en snø-bro er det store muligheter for at snøen vil falle sammen, fordi den får for mye vekt. Under snøen er det gjerne svært dype bresprekker, så dype som 30 meter. For unngå slike snø-broer er det viktig å være oppmerksom. Ha gjerne med en som er kjent i området, og har mye kunnskaper om det å være på isbre. Det er viktig at du oppdager slike farer før det er for seint. 

Isbreer

Isbreer, det tar mange år før det har blir dannet isbreer. De er avhengig av at det kommer mer snø enn det smelter. Når det kommer store mengder med snø over flere år, blir det stort trykk på snøen som ligger i bunnen og den blir dannet til is. Isen blir dannet høyt oppe på fjell og flyter nedover, den blir dannet lengst oppe siden det er der det kommer mest snø og er kaldest.

Det er 10.000år siden siste istid, men like vel er Norge ennå preget av siste istid. For å lage en isbre trengs det store mengder snø, altså vann. Under siste istid var nord kalotten dekt av is, det trengtes så mye vann at havnivået var mye lavere enn i dag. På det tykkeste var isen opptil 3kilometer tykk. Når de ble så store og tunge presset de landet ned. Fjelltoppene som lå under isen ble slipt runde og isen flyttet på flere tonn stein, skog og annet ble revet vekk av isen. Et godt eksempel på dette kan være at fjelltopper som er spisse, har stukket opp av isen og ikke blitt slipt ned.

Isen som er igjen i dag er på vei tilbake, det smelter mer enn det som kommer. Det mange tror er at isen er fast, men dette stemmer ikke. Under all isen er det høyt trykk, det gjør isen elastisk. Når isen blir elastisk flyter den nærmest nedover. Sprekkene i isen dannes av terrenget under isen, når den glir over en bakketopp sprekker isen i en v form, når den derimot glir ned i et søkk sprekker den som en opp ned v. Når isen har glid ned mot bunnen begynner den å smelte og vannet graver seg videre nedover. I bunnen av en isbre blir det en endemorene, det er alt steinen som isbreen har revet løs og dyttet foran seg.

Isbreene består ikke bare av 100% is. Alt som blir liggende i isen av biologisk materiale blir liggende der lenge, helt til det kommer ut i sollys og luft som tærer på det, eller har fult med isen ned og blir liggende i bunnen, i endemorenen.  

   

   

Erfaringer på tur

Etter en uke på fjellet med ulike turdestinasjoner, mat og leirplass, får man flere erfaringer som er lurt å ta med til neste gang man skal ut. På en langtur med mange mennesker sammen kan mye gå galt og mye som skal tenkes på. Har man tatt med seg nok klær, nok mat og riktig utstyr? Var det noe vi kunne gjort annerledes?

På turen til Jotunheimen fikk vi flere erfaringer på ting vi kunne gjort annerledes. Etterpåklokskap. Det er alltid lurt å sjekke været før man drar ut på tur. Det var meldt fint vær hele uka, men vi erfarte at været skifter fort på fjellet. Det kan komme lokalt nedbør selv på de dagene hvor været virker greit. Her er det lurt å ha pakket ned en lett regnjakke i sekken, men også lettere klær om været skulle slå om til det motsatte.
Torsdagen var planen topptur til Kalven. Turen gikk greit helt til vi var rett under toppen. Det som er utfordringen med å gå på Kalven er det at man må gå over en isbre med bregleppe til fjellet. Bregleppe er når isbreen løsner fra fjellet grunnet varme. Det var ikke forsvarlig for oss å bevege oss her og vi kom oss ikke over, noe som var skuffende etter en tung vei opp. Her kunne vi ha sjekket med noen lokale fjellfolk som jobbet på turisthytta like ved. Da hadde vi kanskje sluppet nedturen.
Etter hver pause er det lurt å sjekke over om noe ligger igjen. Det er veldig kjedelig om man finner ut at noe ligger igjen etter en lang tur. Det gjelder ikke bare personlig utstyr, men også søppel. Ingen ting skal ligge igjen. Detter handler om sporløs ferdsel. Noen gjorde seg erfaringer med at det hadde vært lurt på hansker på isbreen. Isen er veldig skarp og kan lage stygge kutt som er vanskelig å få til å gro. Vi hadde med oss for mye mat hvis vi skulle ha bodd lenger unna veien enn det vi gjorde.

Ellers på turen gikk ting greit. Alle hadde solbriller, brukte solkrem, hadde tatt med seg nok med klær og gode sko. Vi hadde humøret oppe og en positiv innstilling. Alle støttet hverandre og skapte hyggelig stemning. 

sikkert bruk av stormkjøkken.

Stormkjøkken drives av rødsprit som er veldig brannfarlig, logisk nok så man må være forsiktig å ikke søle det på ting. Rødspritholderen må ikke være varm ennå når du fyller på med ny rødsprit for da begynner det å fordampe og du kan miste øyevippene når du tenner fyrstikken. I ett stormkjøkkensett er det to «boller» man skal sette sammen til selve stormkjøkkenet. Nedi «bollen» er det laget ett hull for å plassere rødspritholderen så den ikke tenner på ting rundt deg når du koker vann eller lager mat. Disse to «bollene» som utgjør selve stormkjøkkenet er laget for å holde stekepanner, kjeler og kaffekjeler støtt så over flammen for å gjøre det enda litt sikrere. Det viktigste når man driver med ett stormkjøkken er å tenke over hva man gjør for hvis du får rødsprit på deg og skal fyre opp stormkjøkkenet kan du ta fyr. Å lese instruksjonsheftet er veldig lurt også for de kan variere litt i bruk og funksjon.

Fredrik carlsson

Bekledning

Når du skal på fjellet er det viktig at du kler deg riktig. Som man sier «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær» Klær som er viktig å ha med seg på fjellet er. Ullundertøy, tykke gode sokker, vindtett jakke og bukser, lue voter, bøff og du ikke har krage, Solbriller siden sola står på mer på fjellet, flisgenser, gode sko å gå i, skift må man ha med seg. Og når da skal gå oppover i fjellet er det lurt å ikke ta på for mye klær med en gang for da blir du svett og kald senere. 

Personlig utstyr:
Lue
Skalljakke og bukse: Vindtett jakke m hette og bukse.
Votter
Gamasjer.
Vintersko til leiren.
Ull undertøy 2 sett
Ullsokker, minst to par.
Tykkere ullgenser og fleece
Buff eller skjerf til å ha i halsen.
(Tykkere jakke til bruk i leiren kan være lurt, men er ikke nødvendig, type boblejakke, dunjakke ell).
Sovepose til vinterbruk, evt. To soveposer i hverandre.
Liggeunderlag
Gjerne fleece lakenpose, til å ha inne i soveposen, det øker temperaturen med opp til 5 grader, og er en billig investering.
Toalettsaker: håndkle, sjampo, såpe, tannbørste og tannkrem.
Solkrem med høy faktor; men uansett vil sola ta, spesielt på breen.
Solbriller er helt nødvendig for å hindre snøblindhet. NB!
Turbestikk, tallerken, kopp, termos, drikkeflaske, matboks.
Evt: Lommepenger, hodelykt, fyrstikker, og annet som øker trivselen i leiren.

Fellesutstyr:
Telt
Spade
Snøsag
Ski
Skistaver
Skisko
Skismøring
Store telt plugger
Stormkjøkken
Mat
Skred søker
Skred stav

Mål Vi Hadde For Turen Til Jotunheimen Spiterstulen

Den 26.04 dro VG2 Naturviter fra Solør videregående skole avd. Sønsterud på en fire dagers ekskursjon til Spiterstulen Jotunheimen. På denne turen var det noen mål som skulle oppfylles gjennom turen, som henvises til under:

Hvordan man graver en trygg og sikker snøhule/snøgrop og hvordan man overnatter i fjelltelt 

når det er snø - Dette målet ble delvis fullført da det ikke var nok snø til at vi kunne grave vår egen snøhule, men vi så på en snøhule som noen hadde gravet før oss og snakket om denne. Alt det teoretiske ved å grave en snøhule hadde vi gjennomgått på skolen før vi dro, men også da vi var på tur.

Snøskred: når og hvor og hvorfor oppstår snøskred.  Hvordan finne hellingsvinkel ved hjelp av kart og avlesning i terrenget. Veivalg for sikker ferdsel i vinterfjellet - Alt dette snakket vi om da vi var på tur og prøvde det ut også, samt teori på skolen før vi dro.

Hva slags utstyr man trenger i vinterfjellet (personlig utstyr og fellesutstyr) - Dette snakkes vi om på skolen før vi dro, og mens vi var på tur, vi lærte om hva det forskjellige utstyret bruktes til men også viktigst av alt hvordan vi brukte det.

Snøskred

De fleste snøskred utløses naturlig, men de fleste mennesker som omkommer i snøskred utløser skredet selv ved å ferdes i skredfarlig terreng. Snødekket, terrenget og været bestemmer snøskredfaren i et område. Ved varsling av snøskred tar man utgangspunkt i været som har vært de siste tre dagene. Snøskred oppstår når tyngden av de øverste snølagene blir større enn bindekraften mellom de forskjellige snølagene. For å unngå skredfare skal man være så langt unna som fjellets høyde gange 3, eller 20 graders helling for å være trygg. 

De fleste snøskred oppstår som oftest i skråninger med en vinkel mellom 30 og 45 grader. En huskeregel er at når det begynner å bli ubehagelig å gå i «fiskebein» på ski oppover, er det ca. 30 grader. Det er flere metoder for å måle gradene på en bakke, man kan blant annet måle ved å bruke skistaver for å finne gradene. Det finnes også apper på telefonen, eller så kan man bruke gradskive. 

Det finnes tre typer snøskred: flakskred, sørpeskred og løssnøskred. 

Flakskred får vi når snøen løsner langs en linje hvor det er en markert bruddkant. Denne kan være flere meter høy og hundrevis av meter bred. Skredene kan omfatte store snømengder og holde en hastighet på 200 km/t eller mer. Det er ofte denne typen skred som fører til flest ulykker. 90% av skredrelaterte dødsfall kommer av denne typen skred. 

Sørpeskred derimot er saktegående bevegelser av snø og vann. Oppstår når snøen demmer opp bekker og elver, eller når store vannmengder bygges opp i snødekket. De går ofte i terreng med liten helning. Enda sørpeskred holder en lav hastighet, vanligst mellom 10-40 km/t, så er denne typen skred i stand til å skape kraftige krefter på grunn av masse og tetthet. Skredene kan dra med seg steinblokker, jord, trær og annen vegetasjon. 

Løssnøskred, også kjent som puddersnøskred, består av en pulversky som ligger over et tett skred. Denne typen skred kan komme opp i hastigheter på 300 km/t og føre med seg masser på over 10 millioner tonn. Løssnøskred kan oppstå av hvilken som helst type snø, men som vanligst av tørr nysnø. 

Dersom uhellet er ute og man blir tatt av et snøskred, har man svært kort tid på å grave seg ut på. Har det gått 15 minutter, er det bare 70% for å overleve.

Det er derfor viktig med sikker ferdsel i vinterfjell, og at man kan lese fjellet. Dersom man ser det er skredfare i dalen man går i, skal man gå på andre siden av dalen. Ha alltid med sekk med spade og søkestang. Det anbefales å følge de markerte turstiene i fjellet dersom man ferdes om vinteren, om man ikke har med seg en person som er kjent og trygg på fjellet. Man skal aldri gå alene, pga. snøskredfare, men også fordi det plutselig kan blåse opp til storm i fjellet, om man plutselig må grave seg ned.

Dagstursekken på vintertur i Fjellet

Når man skal på fjellet på vintertid må man ta med seg. Mat og drikke, det er viktig å huske på å drikke mye når man er i aktivitet, når det er kalt så får man ikke så lyst på drikke sånn som man får når det er sommer og varmt.
spade og skredstang er viktig, hvis det går ett snøskred så har man ca 15 minutter på seg til å redde ut den som ligger inne i skredet, derfor er det lurt å ta med seg skredstang og spade.

Skalljakke, bukse, votter og hodelykt.

Leif Ove Bredvold

Mat på tur

Vi hadde med oss litt forskjellig mat på tur, blant annet Jegergryte, pølse og mos og real turmat, disse var da middagene, blant annet noen brødskiver som hver enkeltperson hadde med seg til å spise frokost, lunsj og kveldsmat.

Tirsdagen hvor vi kom fram lagde vi oss pølse og mos, det er ganske enkelt å lage, men man må enten ha stormkjøkken, gass eller bål. Selvfølgelig må man også ha med seg vann.

Onsdagen var det jegergryte som sto på menyen, hvor vi brukte stormkjøkken til å lage det. Det var altså saus og kjøtt som vi blandet sammen sånn at det ble en gryte. Ganske enkelt etter en lang dag i fjellet.

Torsdagen er det real turmat, det er ganske enkelt, det eneste man trenger er å varme opp vann sånn at det begynner å koke, etter det er det bare å helde oppi posen hvor real turmaten er, også røre noen ganger innen en periode å mellom 7 – 10 minutter.