Teori dag om Levende skog standarden – PEFC skogstandar

På mandag 26.10.15 var det teori med jaktlærer Knut Arne. Da var målet og lære om PEFC skogstandar. Det er en lover og regler som Miljødirektoratet, Statskog og Norsk Skogforbund har utviklet sammen som går ut på å forvalte skogen på best mulig måte i forhold til miljøet, dyr og planter som lever i skogen og ikke minst, skogen selv. Vi fikk en del oppgaver som vi skulle jobbe med fram til lunsj som var forskjellige spørsmål angående PEFC skogstandar, Naturreservat og forskjellige vern av skog. Etter lunsj dro resten av klassen ut på en liten tur og så på naturreservatet Gjesåssjøen mens jeg og Amalie dro på elverådsmøte på Flisa.

En ganske så enkel og kort skoledag. Det var ett interessant tema som ble snakket om og diskutert om i dag og det var veldig lærerikt ifra min side

Bilde av en hogstmaskin som høster fra skogen på en bærekraftig og riktig måte ifølge PEFC skogstandar

Bilde fra lovenskiold.no

Varme arbeider kurs fredag 23.10

Fredag hadde vi kurs i varme arbeider et kurs som tar for seg bruk av varme verktøy som overstiger 250 grader som sveiseapparat, vinkelsliper og varmepistol for eksempel. Vi lærte om hvor brannfarlige stoffer er sånn at vi trygt kan bruke varme redskaper. Vi lærte om brannslokking og prøvde å slokke en brann med pulver apparat. Vi lærte om slokke metodene på forskjellige branner og mange forskrifter og regler.

Elgjakt på Finnskogen

21. oktober jaktet vi elg på terrenget til læreren vår, Knut Arne, i de dype skoger på Finnskogen. Det ble sluppet tre forskjellige hunder i samme drevet. Jo flere hunder, jo mer action. Jeg syns det er veldig spennende når hunder blir sluppet på elgjakt for da er det sjanser for å få stålos vi kan sitte å høre på eller eventuelt være så heldige å gå inn å se på losen. En stålos er gull for en elgjeger og varmer alltid godt i ett jegerhjerte.

Tre hunder ble sluppet i første drevet. Hunden som ble sluppet nærmest meg fikk ett uttak på to enslige kalver. Å få stålos på enslige kalver er vanskelig for hunden, for kalvene er ofte skremt og usikre ettersom de ikke er med moren sin. Vi vet ikke hvorfor kalvene ikke var med moren, men det er sannsynlig at moren er død av en eller annen årsak. Kalvene sprang ovenfor posten min, så jeg hørte det brakte, men jeg så de ikke. De ble observert på en annen post, men det gikk alt for fort til at han kunne skyte. Hunden og kalvene reiste ut av drevet og etterhvert så avsluttet vi. Hunden ga seg med å løpe etter elgene og brukte baksporene sine for å komme hjem igjen til hundekaren. At en jakthund har evne til å gjøre det er veldig bra, spesielt når det er en unghund som denne hunden var.

I det andre drevet skulle vi prøve å jakte på kalvene vi hadde i drevet før på dagen. Det beste hadde vært om vi kunne fått avlivet disse kalvene, for de kommer antagelig til å få en hard vinter foran seg ettersom de ikke var med moren sin. Dette drevet ble to hunder sluppet og den ene hunden fant fort en elg. Hundekaren så at elgen lå på bakken med hunden 30 meter foran seg. Dette er ikke riktig oppførsel til å være en elg. Elgen reiste seg opp og sprang videre og det var tydelig at den var skadd ettersom den haltet. Hundekaren sa ifra på radioen at denne elgen var skadd, så nå jaktet vi bare på dette dyret for å prøve å få det avlivet, så den skulle bli kvitt smertene så fort som mulig. Jeg fikk dyret på post, men det var ingen skuddsjanser. Jeg informerte om at jeg hadde hatt dyret på post og at jeg også så at det var tydelig skadd. Dyret dro videre nedover berget i stålos og ganglos om hverandre og det kom tilslutt på en post som heldigvis fikk avlivet elgen.

Det var en spenningsfylt dag i skogen og vi fikk gjort denne elgen en tjeneste ved at den fikk slippe smerter. 

elgjakten på mandag 19.10. 2015

På mandag så jaktet vi elg. Vi møtte opp klokka åtte på morgenen, pakket sakene i bilen og kjørte til terrenget. Da vi kom fram, så var det bare å sett ut poster. vi satt ikke lenge på post før vi hørt Vebjørn hadde fått tak i elg. Det han hadde tak i først var ku og kalv hvis jeg ikke husker feil, men bikja mista sporet, så han fikk  tak i ett anna dyr litt senere. Det han fikk tak i da var ei ku. Den kom nedenfor meg, bortenfor Kjetil og på posten til Amalie, men dessverre hadde vi ikke ku på kvota. Det var det siste som skjedde det drevet.



Foto: William

Neste drev skulle vi gå langs ei å. Der så var det en god del fæler. Både ferske og gamle spor, men der så hadde vi heller ikke hellet med oss, for der dro elgen motsatt vei av der vi hadde postlinja vår. Mattis og William var de eneste som fikk fram dyr til postlinja det drevet. de støkte et rådyr til Krister, men da viste vi ikke at vi kunne skyte Rådyr. og dett var dett, så var det bare og dra hjemmat til skolen.





VM i skogtori og Ekologi – Eventyret mitt til Russland

Jeg har nå kommet hjem fra mitt livs største eventyr – VM i Russland. Dette har vært en utrolig opplevelse. Jeg har sett så mye, smakt så mye, møtt så mange herlige mennesker fra hele verden, fått delta i ett verdensmesterskap og masse mer på bare 1 uke. Nå skal jeg fortelle litt generelt fra turen og så fortelle om de beste minnene jeg hadde fra denne turen!

Bilde av hallen der vi satt og holdt alle presentasjonene. Legg merke til alle lysene, silken overalt og de velkledde russerne, fikk veldig inntrykk gjennom hele turen at russerne skulle vise seg fra sin fineste side.

Jeg deltok i “The international youth forestry contest 2015”. Dette er en konkurranse som holdes hvert år I Russland der mennesker i fra hele verden på en alder mellom 14 og 23 år møtes og dele kunnskapen sin og legger fram prosjekter og forskning for en jury. I år var det litt over 30 land som deltok i årets konkurranse. konkurransen går ut på å levere ett skriftlig arbeid, for så å presentere arbeidet ditt til en jury i 10 min, alt på engelsk eller russisk. Det var mye forskjellig som ble presentert: Naturreservat for sommerfugler, forskning på vokstraten av brasiliansk eucalyptus, hvilken mengde av kull i plantejorden som gjøt at planter vokser mest effektiv i Sør Korea og mye mer.

Med tanke på konkurransen, ble det ikke noen pallplass, men tror ikke det ble en alt for dårlig plassering heller. De sa ikke opp de andre plasseringene, men er da fornøyd med egne prestasjoner. 

Det som jeg husker best fra denne turen, og som jeg verdsetter mest, er alle de utrolige menneskene jeg har møtt fra hele verden. Vitor og Laura fra Brazil, Sol fra Argentina, Phil og Ji-yeon fra Sør Korea, Gulrukh fra Usbekistan, Hafiz, fosfod og svoev fra Tasjikistan, Ancutza fra Romania og mange flere fantastiske mennesker. Vi lo sammen og hadde det gøy, diskuterte samfunnsproblemer i landene våre, politikk og velferd. Det var veldig interessant å høre hvordan de hadde det i sine land og hvordan dem bodde i forhold til meg.

Mange av menneskene jeg møtte på eventyret mitt og som jeg nå er så heldig og kan kalle venner for livet fra hele verden. Har lovt flere av dem at når jeg blir eldre skal jeg komme å besøke dem i landene sine, og de skal komme til meg og Norge – Jeg er i midten i bildet med den blå genseren, det bredeste smilet og peacetegnet med ene hånda.

Jeg gjorde så mange forskjellige ting da jeg var i Russland. Hver kveld var det sosiale aktiviteter som fant sted. Dansing og lek, lagkonkurranser, fotball, diskotek og quiz var noe av det som ble gjort. Alt dette var veldig morsomt, men må si fotballen var garantert det morsomste. Fotball er en verdenssport, noe alle forstår, så samspillet vi hadde på banen var virkelig gøy.

Meg og en av de nye vennen mine, Phil fra Sør Korea

En par turer til Moskva for å se seg rundt tok jeg meg å. jeg var så heldig at reisefølget mitt, Gerd Inger, hadde en bekjent som bodde i Moskva som kunne vise oss rundt. Da kjørte vi metro’en som gikk under bakken som førte oss til sentrum av Moskva, så på den største og fineste kirken i hele Russland og det kjente Red Square og Kremlinen som sto der oppe. Vi avsluttet sightseeingen i Moskva med besøk på en ukrainsk resturant som var gjemt veldig godt inni en blindgate. Her ble vi servert nydelig mat og god drikke.

Her er ett bilde av Kremlinen om natten i Moskva. En utrolig vakker bygning som er en kirke

En av de morsomste opplevelsene fra denne turen var å gå på det lokale markedet like ved hotellet vårt i Moskva. Der fikk man virkelig bre over seg med den russiske kulturen: ulveskinn som ble solgt, fungerende Makarov 9mm pistol og AK-47 som en solgte og alt det andre typiske russiske: pelslua, lommelerka, de trefigurene med mindre figurer inni og masse mer.

Katolsk kristendomkirke – Denne var såpass fancy, at hele taket var belagt i 18 karats gull inkludert toppene!

Alt i alt var dette en helt utrolig tur. Jeg tror aldri jeg har vært på ett så fantastisk eventyr. Jeg vil takke alle de som hjalp meg gjennom hele reisen og motiverte meg til å delta i NM og så VM, men spesielt Mamma og Papppa. 

Takk for alt! - William Stolt

Sorry Gerd Inger, jeg måtte bare! - Gerd Inger var reisefølget mitt som skrev og tok bilder som ble sendt til media i Norge

Sopptur

Dagen starta opp med at vi prata litt om nyttevekster og soppetyper før vi gikk noe rundt skolens område på jakt etter sopp vi skulle ha til julebordet. Etter å ha lett en stund, ble vi enige om at det ikke var noe særlig å finne på skolen, så vi dro ut til Haslemoen. For der hadde vi sett en soppfarm da vi var på skytebana en mandag. Soppfarmen bestod for det meste av matblekksopp, som vi fylte en hel kurv med. Det spesielle med denne soppen er at den blir til blekk når den blir gammel, så derfor måtte vi ha bløtt håndkle over dem. 

På Haslemoen å plukker blekksopp

Vi var også ute å plukka traktkantareller, og fikk en del. I tillegg så var det en god del blåbær på samme stedet som vi plukka til julebordet. Vi hadde hørt fra en at det var masse med tyttebær, så da dro vi dit og tente bål og spiste før vi plukka noen bøtter med bær. Sopptypene vi så på er matblekksopp som vi fant veldig mye av, steinsopp, smørsopp og røyksopp. Vi dro tilbake på skolen for å rense bær og sopp, og for å steke soppen vi skulle fryse ned og ha til julebordet. 

elgjakt i Julussdalen

uka før høstferien hadde jeg fri for å jakte elg hjemme. det var lite action og jeg så ingen elg. men jeg var ikke den eneste som ikke så elg. vi fikk en okse første morgenen, og så fikk vi ei ku fra nabolaget. etter det har vi ikke fått elg. så vi mangler 1 liten okse under 5 tagger og 2 kalver. jaktlaget første uka bestod av pluss minus 12 jegere, og vi så 8 elg første uka som er ganske dårlig med tanke på at vi så 4 ganger så mye elg første uka for 2 år siden. vi har sett både ulv og bjørn. en som var med meg som går i klassen min møtte bjørn på 10 meter og jeg hadde ulv som løp forbi posten min, men jeg så de ikke skikkelig ettersom de løp i et dyretråkk i myra som er dypt. en annen på laget så også ulv på samme posten.

Kanotur ned Flisaelva

I dag skulle vi padle ned Flisa elva med kano og fiske

Vi startet dagen med å gjøre klar kanoene og pakke ting vi skulle ha med, etter det så dro vi til Flisa elva for å padle, så det vi gjorde var å padle nedover elva med noen stopper der vi fisket og slappet av det ble ikke så mye fisk men det ble noe men det var fortsatt en trivelig tur, det også ganske morsomt fordi elva var ganske stor og det var mye strøm og stryker så det gikk ganske fort.

Elgjakt I Gjefsåsen

Morgenen den 28 september husker jeg godt. Våkna tidlig og laga til fyr i ovnen som jeg stekte et par brødskiver på. Jeg sa til koie kompisen Jan.’’ Dette er dagen! i dag smell det’’ sa jeg med et smil om munnen. Da jeg hadde fått på meg klea og kommet meg i bilen og kjørt ut på post så tok det ikke lange tiden føre hund karen kunne melde om at han hadde elg på bena og retningen mot min post. Jeg hørte det begynte å knekke i kvister framfor meg. Satt helt stille nede i knestående for best mulig anlegg da elgen skulle komme fram på myrkanten. Elgen kom nærmere og nærmere, men elgen var smart denne gangen og løp inni ei tette som jeg ikke kunne skyte eller se inni. Bannet litt inni meg og satte meg til å vente igjen til hund karen kom innom posten. Da sa han at det var en voksen ku vi hadde på kvota men som strøk over til naboterrenget. Vi dro inn igjen og lagde en bedre lunsj før vi skulle ut på ny dyst.

Drev nr 2 for dagen var da det det skulle skje. Jeg trakk en post som var åpen og fin som dyra hadde lett for å komme beitende utpå. Vi gikk ut på posten og satte oss ned i skråningen og hund karen begynte å gå etter en times tid kom det en elg ut på gruppa til meg den fikk ett vel rettet skudd mot hjerte lunge regionen og måtte bite i gresset for en 180 grains Norma Oryx klokken 13:24. Med en skjelvende hånd tok jeg imot alle gratulasjonene dette var min første elg. Veldig moro da det klaffer og da elgen detter. Men da man har vilt i bakken må det tas vare på. Det er nå jobben begynner! Jeg vommet elgen selv med god instruksjon av Morten. Så var det frem kjøringen av elgen.

 Vi har järnhesten som er en elg trekk som tar seg frem alle steder den er helt rå! Men der elgen lå var det litt vanskelig å komme frem, men det gikk etter hvert det å. På slakte plassen flådde vi elgen og hengte den opp for mørning. Etter det var de en lang pause og en bedre middag.

 

Elgjakt

 

Første dagen starta vi med å sitte på morraspost. Mens vi satt på morraspost var det kunne en på terrenget som så elg. Han så ku og kalv på ei gruppe. Det han så var ku og kalv. Vi kan skyte kalv for fjordyr, men ikke så tidlig i jakta for da er kalva så små, sa han sparte den. det var uansett på en av de værste steda og få fram elg på.

På starten av jakta så pleier vi ikke å gå så veldig mye drev, så vi satte oss heller på en tidlig kvledspost. Da var det samme person som så elg igjen. Denne gangen var det en okse som vi skulle ha, men  ble for sei siden den kom der han ikke så akkurat da. Og det var rett etter uttaket til naboen så den kom fort.

Andre dag rakk jeg nesten ikke gå til posten før telefonen ringte. Da hadde fattern skøte på en elg, men kula satt litt laft, så elgen var fortsatt på beina, så vi måtte postere. Da satte jeg meg i ei lyslinne som elgen har lett for og krysse. Det tokk ikke lange tiden etter at de gikk på så kom elgen til meg på 15m, men da kom den ikke lenger for jeg ga ho en nakksmell så a reste i bakken. Og det var egentlig det eneste spennende som skjedde i jakta. Eltså så jeg tre andre elger i jakta som vi ikke skulle ha.

Elgjakt i Haugedalen 2015

Vi fikk permisjon den 24, 25 og den 28. september for å få lov til å være med på elgjakt. Det er alltid morsomt å være med på jakt, men ikke i år. I år har ingen på jakt laget sett en eneste elg. Det er to personer som har sett et fersk elg spor, det er det nærmeste vi har vært en elg. Vi jakter i Åmot kommune i Haugedalen, i starten av jakta har vi vært 8 og 9 jegere. Vi jaktet over store deler av terrenget, uten å se en eneste elg. Vi har en kvote på 4 elger, 2 kalver og 2 små okser. Men det er alltid koselig å være sammen i koia.

Her er det et bilde av en post jeg har sittet

Harejakt Uka før Høstferie

Jeg var på harejakt før høstferien, og hadde da 2 loser med Hamilton tispa Egga, siste losen så fikk jeg skutt en hare for hu etter 4,5 time selv om losen ikke var helt på topp så jobbet hu så bra med å finne den igjen i tapene så jeg syntes hu fortjente et fall og at jeg fortjente litt mat i fryseren.. her er et bilde :)

Jeg bruker Hamilton støver av den grunn at jeg har vokst opp med rasen.

Det er en rase jeg har sterk tilknytning til, grunnen til det er at det er en sterk og jaktlysten harehund med et godt mål som bærer langt, det vil da si en stemme som du hører veldig langt i skogen da den jager, de er også snille hunder og egner seg også som kombinasjon som familie og jakthund. Tispa mi er 5,5 år nå, jeg fikk hunden da jeg var 14 år , men Hamilton støveren er ikke kun en harehund som mange tror.. Hamilton støveren egner seg meget godt til Gaupejakt og Revejakt også da den har en veldig bra psyke. Så enkelt og greit, jeg skal aldri ha noe annet!

Elgjakt med løshund i Meråker

Fra 25.09 – 01.10 var pappa, en kompis av han, Harald, og jeg på Elgjakt i Meråker i Nord-Trøndelag. Vi dro oppover med fire elghunder, to gråhunder og to jämthunder. Alle fire hundene blir brukt som løshunder.

Det har vært en fin uke, til tross for en del motgang og uflaks. Vi har hatt problemer med at E14 lå nederst i terrenget vårt og at de fleste av elgene vi var borti ville over i sjøen på andre siden av veien. Ettersom E14 er en veldig trafikkert vei, hadde vi hjertet i halsen flere ganger for at hundene skulle bli påkjørt. Vi passet godt på, så det gikk heldigvis bra. Med jämthundene våre, var vi borti elg og/eller hadde los alle dagene utenom en dag, så hundene skal vi virkelig ikke klage på.

28. september. 2015 viste seg å være en dato jeg aldri kommer til å glemme. Denne dagen var det eldste hunden vår, Emil på 5.5 år, som ble sluppet. Han tok en søksrunde, og på andre søksrunde han skulle ta, fant han en elg som ikke ville stå. Han fulgte etter elgen 16km før han fikk den til å stoppe. Pappa og jeg var ca. 3.km unna når han fikk den til å stå, så vi hadde en stubb foran oss å gå i bløtmyra. Vi innstilte oss litt på at det var den samme kua som Brullan, unghunden vår på 1.5 år, jagde dagen før, men vi måtte jo opp og inn på losen for å se. Jeg syns det er morsomt å smyge seg inn på en los uansett. Da vi hadde kommet oss ganske så nærme smøyg vi oss opp ei bakkeside. Samtidig så jagde elgen Emil så den kom litt nærmere enn det vi hadde sett for oss. Elgen og Emil kom seg fortere opp på kneika vi hadde tenkt til å stå, så vi måtte stå bak en liten kul å vente. Elgen går litt frem og tilbake og ved siden av kulen vi sto så skjemt jeg geviret på elgen og jeg så med en gang at dette var en okse med det jeg ville si var et ganske så stort gevir. Hjertepumpa begynte å hamre så UTROLIG mye og det var noen sekunder der hvor jeg lurte på hvor jeg skulle gjøre av meg. Før jeg fikk tenkt meg noe mer om, så så jeg geviret og litt av hodet stakk opp over kulen, også rygga den unna igjen. Der tenkte vi at løpet var kjørt og at elgen hadde luktet oss, men losen fortsatte bare. Jeg så geviret komme sakte men sikkert over kulen igjen og denne gangen fortsatte elgen så vi så opp på hele elgen. Jeg hadde Emil i sidesynet og jeg visste at det var sikker bakgrunn bak elgen, så jeg hiver opp børsa og skyter elgen på 5-8meter. Den løp 15m og la seg ned og jeg løp frem og ga den et nakkeskudd også for å være på den sikre siden. Der lå den. En 10-tagger som jeg skøyt i los for min egen hund. Det var en fantastisk opplevelse og en stor drøm som gikk i oppfyllelse!!!

-Amalie

Pakking til Fjelltur

Føre man skal reise til fjells, er det en veldig viktig ting man må ta for seg føre man reiser: Pakking. Det er desidert det viktigste du gjør før du hopper i skoa og drar på deg Gore-texen for så å vandrer avgårde. Pakkingen består av flere ting: Selve pakkingen, hva du pakker i, og hvordan det skal justeres for deg og kroppen din på best mulig måte.

Selve pakkingen skjer i heimen føre en skal ut på eventyr. Det første en burde gjøre er å sjekke været. Det er utrolig viktig, for da finner man ut hva slags klær man trenger å pakke mest med seg av, og hvilke klær en skal la ligge hjemme. Etter at finværet er blitt bekreftet er en klar for å lete fram alt en skal ha med seg på tur. En ting jeg gjør er å lage en liten liste på telefonen, så finne fram alt og legge det på sengen, for så å krysse av på telefonen for hva jeg har funnet fram etterhvert, da ser jeg også hva jeg mangler.

Når kosebamse og ønskelig pysjamas er funnet fram, må en bestemme seg for hva en skal pakke i. Da ser man på hva slags tur en skal på. Er det chartertur til Kypros, så klarer en seg fint med en stor bag eller koffert. Skal en på fisketur midt i Femundsmarka, så sverger jeg til Bergans-sekken min. Da skal en mest sannsynlig gå mye, og da må utstyret følge med eieren. Skal en sove 1 natt ute, så holder en 40 L sekk, men snakker man en hel uke, så anbefales en sekk på minimum 100 L. Noe som også burde tas i betraktning er hvordan vær skal sekken/baggen din utsettes for? Er det fint vær med sol og blå himmel, så funker det meste. Har Poseidon (havgud) meldt sin ankomst over deg, så må du se an alternativene dine. Har du verken vanntett bag eller sekk, så må du belage deg på å pakke alt i søppelsekker for å holde det tørt. Jeg sverger fortsatt til Bergans sekken min som er vanntett og flyter i vannet skulle jeg miste den!

Bilde fra toppen av Snøhetta - 2286 meter over havet

Foto: William Stolt

For å få en behagelig bæreopplevelse med sekk, må man huske å legge det tyngste i bunn av sekken og inn mot ryggen, Dette vil da si sovepose og lignende utstyr, man må også huske på å legge det man må ha lett tilgjengelig øverst som regntøy, mat og drikke, hvis dere husker det her da vil dere få en langt mer hyggelig tur! GOD TUR!

Mvh Wiliam Og Vebjørn

Moskus

Moskus

Moskus er en type geit. Den er en drøvtygger som vil si at den fordøyer maten sin flere ganger.

Moskusen er en planteeter som da vil si at den kun spiser grønt, ikke kjøtt.

Den er egentlig ganske fredelig men kan bli irrirert hvis du trår innenfor intimsonen dems som ligger på ca. 50 meters avstand, mens sikkerhetsavstanden ligger på 200m. Dette er pga. moskusen kommer opp i en utrolig høy fart på veldig kort tid. Den kan løpe i hele 60 km/t på bare 2 sekunder. Men det er ikke den eneste grunnen til at denne sikkerhetsavstanden er på 200m. Hvis du kommer for nærme moskusen, blir den forstyrret fra beitet sitt. Skjer dette for mye, får den ikke spist nok så den får spart opp fettlaget sitt. Dette betyr at når vinteren kommer vil den dø.

Per i dag er det rundt 300 moskus i Norge.
Moskus er egentlig en svartelistet art. Men de får bli i Norge så lenge de holder seg innenfor området de har fått.

Til venstre på bildet over ser du en moskusskalle. Hvis du ser på hornene ser du hvor sterke disse dyrene er i toppen av skallen. Da moskusen angriper, er disse hornene det som utgjør størst skadetrussel.
Hvis du ser i neseborene ser du en slags virvel. Dette er noe som er ganske spennende med moskusen. Det den gjør er at når den puster inn kald luft, filtreres det gjennom nesen og gjøres om til varm luft.
Da vi var på tur i Dovrefjell erfarte vi at moskusen er i bunn og grunn ganske fredelige dyr. Vi så rundt 30-40 moskusfyr, og bare vi holdt oss innenfor sikkerhetsavstanden brydde de seg fint lite om at vi var der.
Men en gang kom jeg og en annen klassekamerat på ca. 20 meters hold, da moskusen stod rundt hjørnet på en liten kul vi gikk forbi. Vi så ikke den før den stod rett ved oss. Vi holdt oss rolig og tok noen bilder, men gikk rolig unna før den rakk i bli irritert. Hadde vi stått der lenger hadde den mest sannsynelig sagt ifra til oss at vi stod for nærme. Dette var veldig spennende.

Her ser du en gruppe med moskus vi så på vei til den siste leirplassen vår på turen.
Det var en veldig spennende tur hvor vi så mye moskus og lærte mye nyttig fakta om den.

Villreinsenteret

På Tirsdag besøkte vi reinsenteret på Dovre. Der ble vi møtt av Heidi (guiden våres), hun fortalte oss om villreinen som er på Dovre. Vi gikk oppover langs en sti på 1,5 km hvor det var heller som det sto forskjellige fakta om tiden fra istida til i dag. Vi lærte om hvordan forfedrene våres fulgte etter villreinen når isen smelta. De var avhengie av villreinen før jordbruket kom for fullt til Norge.
På toppen av stien kom vi til paviljongen som er kåret til verdens flotteste besøkssenter.

Her fikk vi i oppgave å sortere riktig kløv til riktig gevir.

Panoramautsikt over Dovrefjell

Under siste istid var det gode klimatiske forhold for rein i Sør-Europa. 30 000 år gamle franske hulemalerier og arkeologiske funn viser at viltet som våre europeiske forfedre jaktet på, ofte var villrein. Da isen smeltet for ca. 10 000 år siden, fulgte reinen iskanten nordover. I dag er Norge det eneste landet i Europa som fremdeles har den opprinnelige ville fjellreinen. Villreinfjella er derfor en europeisk naturarv, og det er vårt felles ansvar å bevare dem for ettertida.

Gevir og bein ble brukt til fiskekroker, harpuner, skaft til steinredskaper, kammer (bla. lusekam), nåler og pyntesaker. I Norge finnes det ca. 25000 villrein fordelt på 23 atskilte områder. Reinen har veldig god luktesans. Den kan lukte lav under snøen og farer på lang avstand. Reinens kløver fungerer som truger som gjør det lettere å gå i dyp snø om vinteren og på myr om sommeren.

Her er rådyr-, rein-, hjort- og elggevir.

Fra steinalderen har vi brukt reinskinn til både telt, klær, sko og liggeunderlag. Vinterpelsen gjør at villreinen tåler svært lave temperaturer. Den har tre ganger så mange dekkhår som andre hjortedyr. Villreinen har et nomadisk levesett og vandrer mellom sommer og vinterbeite. Villrein spiser lav om vinteren. På våren og sommeren trenger den grønne, spirende planter. 

Fjellfiske

 

Forrige uke var vi på naturviterlinja på en fjelltur på Snøhetta. Snøhetta ligger 2286 meter over havet. Turen opp på Snøhetta var en fin tur som vi hadde fint vær og bra utsikt. Fra toppen av Snøhetta så vi mange fiskevann. Og i de sjøene og elva hadde vi fiskekort. Når vi endelig kom på toppen av Snøhetta begynte vi å glede oss til fiskinga, så når vi fikk gå i fritt tempo ned hadde vi en gjennomsnittsfart på 10-12 Kmt nedover fjellsiden.

Fra toppen og ned til første sjøen brukte vi 1t 15min, så det gikk radig. I første sjøen tok det ikke lang tid før Krister fikk en liten ørret på lille auren. Så gikk det en liten stund uten mer fisk, så vi gikk til et sted det vaket bra. På første kaste fikk Magnus og Krister en på første kaste. Der stod vi en liten stund og fisket. Og det ble 8 stk på den plassen, men bare småfisk. De fiskene vi fikk tok på lille auren og en sølv kroken sluk. Når vi så de andre begynne å passere oss tok vi på oss sekken og gikk nedover til hytta. Når vi kom på hytta sto Mattis og Fredrik og fisket i elva. Fredrik hadde fått en ørret, men det var visst ikke så veldig bra der for det var veldig grunt.

Dagen etter så skulle vi gå ned til Kongsvoll, men på vegen kunne vi fiske i sjøene og elva som gikk nedover der vi skulle gå. Der fikk vi en 10-15 fisker. Så gikk vi videre nedover så vi kom innpå elva, der hadde vi store forhåpninger da vi så på kartet. Men da vi kom fram! Jeg har aldri vært så skuffet noen gang som da vi kom frem. Det var bare en liten å som sildra mellom dalene der. Etter det gikk turen til leirplassen. Når vi kom dit rigga vi leir tente bål og gjorde oss klare. Når alt var klart gikk vi ned til elva som rant rett nedenfor. Det første vi så var en stor fin kulp, så vi fikk store forhåpninger. Etter ett par kast så begynte vi å ha etter fisk og se fisk, men vi ble veldig skuffet da for det var bare småfisk der. Og de ville heller ikke ta, men vi hadde ikke lange tiden på oss heller, så vi måtte gå opp igjen og spise. Og innen vi fikk spist mat så var det blitt for mørkt til å se noe, så vi bestemte oss for å legge oss og sove til dagen etter. Dagen etter fikk vi heller ikke fiska, for vi vi ville heller dra fortere hjem.

Fjellklima og fjellets planter

Fjellklima kjennetegnes ved at temperaturen er mye lavere og luften mye renere.

De abiotiske faktorene, altså været, er mye mer ekstremt på fjellet som gjør at dyr og planter er nødt til å tilpasse seg dette.

Fjellet er en sone over den klimatiske skoggrensa. Det er delt inn i 3 soner; Lavalpin-, mellomalpin- og høyalpin sone.

Lavalpin sone: Er en sone ovenfor skoggrensa. Her er plantelivet variert og det vokser både vier, dvergbjørk, einer og lyng der.

Mellomalpin sone: Det er fortsatt en sammenhengende vegetasjon, men uten trær busker og blåbærlyng. Det vokser stort sett bare gress og rabbesiv.

Høyalpin sone: Her er det lite sammenheng i vegetasjonen. Det er stort sett bare stein, lav og moser. Det er snø og is her omtrentlig året rundt.

En lavalpin sone vi var på i fjellet. Det ser vi fordi at plantelivet er veldig variert og at det vokser vier der.

Vi besøkte Norges høyest beliggende furuskog på Hjerkinn. Denne skogen ligger 968 meter over havet og heter Hjerkinnsholen naturreservat. Grunnen til at denne skogen klarer seg så  høyt opp i fjellet er fordi den ligger godt i ly og på solsiden som gjør at de abiotiske faktorene ikke blir så ekstreme.

Kjetil, Magnus og Krister i ei furu på naturreservatet.

PLANTER:

Mogop: Er en hårete plante på 10-20 cm høyde. Mogopen vokser på tørre steder i Norge og er mest vanlig i Jotunheimen og Dovrefjell. Den er en legeurt som blir brukt mot blant annet: vorter, migrene, brekkmiddel og mage- og tarmproblemer.

Sånn ser mogopen ut. (Bilde: http://ndla.no/nb/node/114759)

Rosenrot (Rhodiola rosea): Rosenrot er en flerårig urt som blir 10-25 cm høy og som vokser i tette tuer. Den blomstrer i juni-august og er vanlig på fjellene i Norge, Sverige og Finland. Den er funnet 2280 m over havet. Rosenroten fungerer som potens middel og som en medisinsk urte som er bra mot stress og som skal styrke kroppen.

Her er et bilde av hvordan en rosenrot ser ut.

Harerug: Harerug er en 5-30 cm høy, flerårig urt med en kort og grov jordstengel. Harerug blomstrer med hvite eller rosa blomster som sitter samlet i en smal og tett aks. Den kan brukes som en næringsrik føde i nødssituasjoner. Medisinsk kan harerug anvendes mot byller, verkesår og forkjølelse. Haren er også veldig glad i denne planten.

-Amalie og Mattis

fjellrev og lemmen

Fjellrev (vulpes lagopus)
Vi var ikke så heldige at vi så fjellrev (vulpes lagopus). Men vi så spor og vi lærte om fjellreven på villreinsenteret.

et (antakeligvis) fjellrevspor.

Det finnes både hvitrev og blårev av arten fjellrev. Fjellreven kan få rundt 12 valper i kullet og får et kull i året hvis de møter en make. Fjellreven er cirka 25 % mindre enn rødreven og blir derfor ofte fortrengt der begge finnes. I Norge veier en fjellrev cirka 2,5–5,0 kg, mens fjellrev på Svalbard veier 3,0–3,5 kg i snitt. Kroppslengden er cirka 46–73 cm, målt fra snutespissen til haleroten. Halen utgjør i tillegg cirka 25–52 cm. I vill tilstand kan fjellreven bli opp mot 6–10 år gammel. For vill fjellrev er imidlertid snittalderen mer typisk 3–4 år.

Hvitreven er hvit om vinteren men brun på ryggen og lårene, og gul under buken.

 Blårev er en mutasjon av fjellreven men finnes ikke naturlig i Norge. Den blå fargen er et resultat av en mutasjon. Blåreven holder for det meste til på snøfattige øyer, det er trolig årsaken til at den har mørkere pels for bedre kamuflasje. Blårevpels er mest ettertraktet og best betalt.

Blåreven feller gjerne vinterpelsen på våren i arktiske strøk og har sommerdrakt fram til høsten. Oppdrettsreven har ett lysere mer sølvfarget skinn enn vill blårev. I oppdrett blir den normalt større enn ville rever.
Fjellreven er utrydningstruet trolig grunnet uregelmessige lemen år og pelsfangst. Men etter at fjellrev ble satt virker det som at smågnager årene blir mer regelmessige så det kan virke som at fjellreven har innvirkning på lemenårene.

Lemen – (Lemmus lemmus)
Lemen, smågnager art i hamster familien. Den har en kort og kraftig kropp, ganske kort hale korte bein og små ører som er nesten skjult i pelsen deres. De er brungule med en stor svart flekk på den fremste delen av ryggen, undersiden, altså magen er lysegul. Lengden er 7 – 15 cm, halen er 1– 2 cm. De kan veie opp til 130 g.
Lemen får flere kull i året, de kan få helt opp til 7 unger i hvert kull. I fangenskap har de fått opp til 16 unger i et kull, det er svært sjeldent. Av disse overlevde 12 die perioden. Leve perioden deres er mellom 2 -3 år. De spiser mose, starr og gress.
Lemen lever i fjelltrakter, nordlige strøk av Skandinavia og Finland, samt de lever også på Kolahalvøya. I Norge er den i alle fjelltrakter, lenger nord i landet er de også i lavlandet. I Sør-Norge kan den enkelte år overvintre i lavlandet. Lemen kan bli svært hissig, så hissig at de kan dø.

Friluftsliv-konkurransen 2015

Dag 1
Vi møtte opp på skolen og begynte med å gjøre noen diverse ting som kunne hjelpe oss i konkurransen, vi fikk bind over øyne og en måtte lede oss til de diverse tingene som lå rundt om i klasserommet. Vi måtte også sette opp et telt i blinde på 15 minutters tid og vi skulle gjøre det uten bind over øyne. Vi var to lag og vi skulle se hvem som gjorde det best, begge lagene gjorde det greit på den første oppgaven, andre oppgave så klarte vi å sette opp teltet fortest og på best måte. Den siste oppgaven klarte vi også lett og brukte bare litt over 3 minutt på å sette opp teltet.
Vi måtte finne fram utstyr og diverse som skulle være med i bilene og fellesutstyr ble hentet og lagt på siden samlet på en plass, nå fikk vi fri til kl. 15:30 da det skulle være middag i kantina. Etter vi hadde spist gikk vi ut og ordnet bilene, fellesutstyret ble hentet og lagt inn, sekkene ble også lagt inn i den bilen jeg skulle kjøre. Vi hadde avreise rundt kl. 15:10 og kjørte strekning mot Stange.
da vi ankom Stange stasjon møtte vi de andre gruppene, vi tok på oss sekkene og gikk til dem.

Så fikk jeg vite at jeg måtte kjøre bilen over til Stangehallen, så da gjorde jeg det. Da vi kom til Stangehallen så fikk vi en konkurranse med å kaste en terning og det tallet den landet på måtte vi regne sammen og finne på ark som lå spredt utover en bane ved hallen, vi var nr. 2 som fikk til dette. Vi fikk koordinater som vi skulle følge, vi tok fram kartet og begynte å ta kompasskurs på hvor vi skulle. Vi gikk en liten omvei, men kom fram til slutt og der var det en post hvor vi skulle svare på en del spørsmål om naturreservater. 

Da vi hadde skrevet ned svarene fikk vi nye koordinater og begynte å gå igjen, enda en gang trodde vi at vi hadde gått oss bort, men vi ga ikke opp og gikk opp en bakke hvor tilfeldigvis neste post var. Der fikk vi en snøskred søker og vi skulle finne en pose med et tall i, vi brukte litt tid og vi leita og leita, men til slutt fant vi den også. Nå skulle vi ta strake veien til noe som kaltes Russerhula. På vei mot Russerhula gikk vi mange rare veier og vi brukte kartet en ganske god del, vi tenkte å ut plan hvor vi skulle ta en masse snarveier. Vi gikk over byggefelt og skog og kom oss på plass der vi skulle være.

Vi kom til et skilt hvor det sto «Russerhula 1 km» og begynte å gå den veien helt til vi ankom. Da vi ankom Russerhula fikk vi en pause og vi fikk lese litt historie om Russerhula, vi begynte å gå videre og skulle nå gå til den plassen hvor leirplassen skulle være, jeg begynte å dabbe litt etter, kondisjonen min hadde tatt slutt. Så jeg tok litt bilder og gikk bak hele veien til leirplassen.
Da vi ankom leirplassen skulle vi ha en siste post, der skulle vi hente vann i ei lita kopp og løpe opp å fylle det i en sylinderformet sak som hadde vårt neste tall nederst, mens vi fylte og fylte sylinderen kom boksen med tallet vårt i oppover og oppover, det klarte vi på kortere tid enn det andre Sønsterud laget. Nå skulle vi rigge campen og vi satte opp tarpen som vi skulle sove under og da det var satt og skulle vi spise. Maten vår var elg-gryte med ris. Nå skulle vi virkelig få hvile, vi skulle sove.

Dag 2
Vi våknet og begynte å pakke ned tingene våre og vi pakket ned tarpen. Vi begynte å gå da alle var klare, vi skulle nå til Gjellberg toppen. Dette skulle vise seg å være en veldig lang tur. da vi ankom Gjellberget etter mange pauser og ombestemmelser på hvor vi skulle gå så kom vi fram til slutt, vi fikk spise og nyte utsikten. Etter vi hadde spist fikk vi gå ned til Tangen camping, det siste stoppet. Da vi kom ned til Tangen camping fikk vi hvile og vi fikk vite at vi skulle ha en siste konkurranse hvor det var 5 poster.




De 5 postene vi skulle igjennom var som følgende:
Post 1: Jeger og Fisk, vi skulle svare på et ark med 3 spørsmål om abboren og til slutt sløye en og finne nyren.
Post 2: Her skulle vi pakke en sekk på best mulig måte på kortest tid.
Post 3: Her skulle vi forklare hva som var i 3 forskjellige førstehjelpsskrin.
Post 4: Her måtte vi koke vann og komme så nærme 0,4 l
Post 5: Kims lek, her skulle vi huske 10 ting.
Vi klarte post 2,3 og 5 og vi fikk riktig på spørsmål 1, 2 og noen på 3 på post 1 om abboren. Vi klarte å koke vannet, men vi var nærmere 0,7 – 0,8 og vi brukte 14 minutt og 50 sekund, alt for lang tid. Vi fikk høre sluttsummen i alt, Sønsterud laget mitt kom på 2. plass med 1 poeng unna å komme likt 1. plass.