Issoleie

Issoleien er en flerårig urteplante som befinner seg i den høyalpine sonen i fjellet. Den tilhører soleiefamilien, og er den frøplanten som man finner høyest oppe i fjellet. Planten har blitt funnet så høyt oppe på fjellet som 2370 moh. Planten kan være alt fra 5-25 cm høy. Denne arten er amfiatlantisk og den vokser i snøleier og grus fra Telemark og Finnmark i Norge. 

Begrepet «amfiatlantisk» betyr at en plante kun vokser på begge sider av Nord- Atlanteren.
Selve blomsten på planten er parabolformet. Dette er for å samle varme slik at planten sikrer raskere frømodning og samtidig skaper den et mikrohabitat for insekter som er litt varmere enn det normalt er i den høyalpine sonen. Blomsten er hvit helt til den blir befruktet, deretter skifter blomsten farge til purpurrød. Dette er fordi den mørke fargen absorberer mer varmestråling, hvilket bidrar til raskere frømodning. Denne planten kan sette frø etter bare 17 dagers blomstring. Det er slik issoleien tilpasser seg det tøffe klimaet på fjellet. 

Kanotur på Kynna

Vi var på kanotur med Simen den 4. og 5. september. Grunnen til at vi reiste på tur var for at vi skulle bli bedre kjent med den nye gruppa som vi hadde begynt i.

Vi kjørte 2 biler opp til Kynndammen hvor vi parkerte den ene bilen der og kjørte videre samla i den andre bilen. Vi kjørte inn til Høgvelta som ligger helt sør i Våler, og parkerte bilen der og satte ut kanoer. Vi fordelte utstyret mellom oss i 2 kanoer. Vi hadde 2 kanoer, og Lars Erik og Christoffer hadde den ene, mens jeg og Simen hadde den andre. Vi hadde med oss fiskeutstyr og stoppet på diverse plasser mens vi padla for å prøve å fiske. Christoffer fikk først en liten abbor og jeg fulgte raskt etter og dro opp en abbor sjøl på ca. samme størrelsen. Jeg og Christoffer fikk en fisk til hver mens vi padlet. Simen hadde mye trøbbel med fiskestanga, så det blei ikke så mye fisking for hans del, men kroken satt i jakka mi et par ganger i løpet av turen. 



Vi hadde et lite stopp hvor vi gikk i land og tok en kaffepause og fiska litt. Etter det bar det ut i kanoene igjen og vi padlet videre. Vi padlet ca. en mil fra der vi satte ut kanoer og der fant vi en fin leirplass som vi fant ut at vi skulle overnatte. Det var en plass som lå i nærheten av Kynnbrukoia.  Vi pakket ut utstyret fra kanoene og begynte å sette opp lavvoen. Deretter lagde vi middag og varmet oss ved bålet. Vi fiska også på den plassen, og der dro Lars Erik opp en fin abbor og ei gjedde morgenen etterpå. Vi stekte også fisken vi hadde fått og alle smakte på den. Igjen falt det ikke helt i smak for alle, men det gikk fint!



Dagen etter pakka vi ned lavvoen, pakket alt i kanoene og begynte å padle videre nedover. Vi padla et godt stykke og etter en god stund kom vi til Breifløyta. Der har vi en gapahuk som vi jobbet med på VG1 og som vi skal fortsette med i år, og vi padlet innom der for å se hvordan det sto til. Det stod bra til med den og vi planla litt hva mer vi skal gjøre med den. Etter det padlet vi videre for å komme fram til Kynndammen.

Det var ca. 1 mil fra der vi overnatta til Kynndammen. Etterhvert da vi begynte å nærme oss Kynndammen, sa Simen at han begynte å kjenne seg igjen. Etter at han hadde sagt "vi er framme etter neste høyresving" omtrent 7 ganger, begynte motivasjonen å svikte litt. Vi fortsatte og padle og etter en liten stund kom vi endelig frem til Kynndammen. Der pakket vi ut av kanoene og la alt utstyret på bakken. Simen og Lars Erik reiste med bilen som sto på Kynndammen for å hente den andre bilen som vi hadde parkert der vi satte ut kanoene den første dagen. Jeg og Christoffer blei igjen og pakket ut resten av utstyret og bar kanoene opp på land.
Da Simen og Lars Erik kom tilbake med begge bilene pakket vi inn alt utstyret og reiste tilbake til skolen. Der pakket vi ut utstyret og hang opp lavvoen og avslutta dagen.

Alt i alt var det en hyggelig tur hvor vi blei bedre kjent.

Prøvefiske!

Det vi gjorde den første dagen(01.09.2014)da vi dro til Gransjøen på Kynna var å lete etter småkryp og insekter, for så å finne ut de forskjellige navnene, og det gjorde vi med å lete etter insektene i en bok eller på et oppslagsverk. 

Når vi skulle fange insektene, så brukte vi to forskjellige håver, en myk og en som er litt stivere for å komme lenger ned i gjørma. 

Når vi først hadde fått fanget noen småkryp, så tømte vi begge håvene i en plastbalje med litt vann i, sånn at vi fikk se hvilke insekter vi hadde fått med oss. 

De insektene vi syntes å mest interessante la vi på slike små prøveglass for så å ta de med på skolen å se nærmere på de. 

Etter vi var ferdig med å se på de i klasserommet, så tømte vi rødsprit å de prøveglassene med insektene i. 

Når vi gjorde dette, så lærte vi litt om hvordan vi kan bruke oppslagsverket for å finne ut navnet til de forskjellige insektene. 

Den andre dagen vi var på Gransjøen(04.09.2014), så skulle vi ta forskjellige prøver av vannet siden vi skulle sette ut garn senere på dagen. Når vi skulle måle pH verdien i vannet, så brukte vi pH papir som vi holdt i ytterkanten for så å dyppe det i vannet. Når vi satt i båten å tok pH prøver, så hadde vi med oss en GPS der vi markerte de 3 stedene vi hadde tatt prøver, de satte vi også navn på å kalte de for "plass1", "plass2" og "plass3". 

Vi skulle også ta noen vannprøver av vannet for å måle temperaturen, og til å gjøre det så brukte vi noe som heter vannhenter som hadde temperatur måler på innsiden. Etter at vi hadde tatt vannprøve av det første stedet, og skulle ta prøve nr 2, så møtte vi på et problem. Vi nappet litt for hardt i snora, sånn at tappekranen falt av, og det gjorde at vi ikke fikk tatt noen flere prøver med å måle temperatur. 

Vi skulle også måle siktedybden i vannet, og til det brukte vi noe som heter sikteskive. Når vi brukte den, så la vi sikteskiven i vannet, og lot den synke helt til vi ikke kunne se den noe mer, men her også fikk vi noen småproblemer. For der vi begynte å måle viste det seg at det var litt for grunt i vannet. 

Det nærmet seg slutten av dagen, så hadde vi 5 fiskegarn med forskjellige maskevidder som vi skulle sett opp. Vi startet med å sette ut det garnet med størst maskevidder først, så vi vi nedover i størrelser til vi satte ut det med minst masker til slutt. Vi festet garnene på land i noen kvister, og når vi hadde festet dem, så rodde vi ut igjen med båten, mens den som satt foran holdt i garnet sånn at det ble liggende helt rett i vannet. 

Dag 3(05.09.2014), dagen startet med at vi dro rett til Gransjøen for å få å de garnene vi hadde satt ut fra dagen føre. Vi startet med å dra opp garnene i samme rekkefølge som vi satte det ut, det med størst masker, helt til det med minst masker i seg. Og for hvert garn vi dro opp, så la vi hvert garn hver for seg i en plastbalje. 

Når vi hadde fått opp garnene og rodde inn til land igjen, så pakket vi sammen utstyret vårt og dro deretter til Rogsjøen for å henge opp garnene. Når vi hang opp garnene, så renset vi de for gress, kvister og fisk. Når vi hadde renset alle garnene, så tok vi å målte fiskene for lengde å vekt, for å finne ut om bestanden i Gransjøen var bra.

Og noen av fiskene valgte vi å skjære opp for å se hvilken farge dem hadde på kjøttet, for å finne ut hva fisken hadde spist. 

Her målte vi vekt å lenge på alle fiske som vi fikk denne dagen. 

Nyttevekster

Et av de første temaene vi var innom i begynnelsen av dette året var nyttevekster. Vi hadde et par dager i august som vi var ute og lærte om forskjellige typer av slike vekster.
Nyttevekster er for eksempel; planter, sopp og bær som kan spises, brukes som materiale, brukes til medisin eller som kan nyttes på andre måter.

Første dagen var vi ute i skogen for å se etter diverse nyttevekster. Vi plukket mye forskjellig sopp og snakket om hva slags sopp dette var, hva som kjennetegner hver enkelt sopp og hva som skiller sopp som er ganske like. Det vi lærte om sopp var at man alltid skal være 100% sikker på om soppen man plukker er spiselig, og at man faktisk bør gå et kurs eller oppsøke en soppkontrollør for å være på den sikre siden. Hvis man er uforsiktig og tar sjanser når man plukker sopp kan det føre til alvorlige forgiftninger, så det er derfor lurt å lære seg noen få sikre sopper til å begynne med.

Vi brukte kurver med bokser oppi da vi plukket soppen. Vi fant forskjellige typer sopp, blant annet; steinsopp, rimsopp og smørsopp. Grunnen til at vi hadde bokser oppi kurvene våre var for at man ikke skal blande ulike typer sopp, så vi sorterte hver type for seg. Når vi plukket sopp så plukket ikke vi noen sopp som vi var usikre på, men vi lærte at man ikke skal blande sopp som man er usikker på sammen med noe man er sikker på. Dette er fordi man kan være uheldig og plukke med seg sopp som er giftig og blande det med det man skal spise.

Vi gikk også opp på Blåenga den dagen for å se etter sopp. Vi fant noen traktkantareller på veien opp dit. Da vi kom opp dit tok vi lunsjpause og snakket litt sammen om de forskjellige typene sopp som vi hadde plukket. Vi hadde med oss en bok om forskjellige typer sopp som kom godt med.
På turen opp til Blåenga snakket vi også om andre nyttevekster. Vi fant bær og diskuterte hva slags bær vi fant og hva de kunne brukes til. Vi fant blant annet skinntryte, blåbær, tyttebær og einerbær.

Når vi kom tilbake på skolen skulle vi lære om konservering av sopp. Dette gjøres for at soppen skal holde seg. Vi lærte at nesten all sopp bør forvelles- "gis et kok i panna", for at vi deretter kan steke den ferdig og spise eller eventuelt fryse det ned og steke opp senere. Det er også noen typer sopp som kan tørkes og legges på glass.

Andre dagen kjørte vi rundt til diverse plasser i skogen for å plukke blåbær. Vi hadde ikke helt hellet med oss den dagen, men det ble noe bær i alle fall. Det positive var at vi fant kantareller i veikanten!
Vi konkluderte derfor etter den dagen med at det ikke er like mye bær over alt.

Her forveller vi soppen som blei plukket! Noen var mindre overbegeistra enn andre- men alle smakte!

Påkjørt ulv!

Lørdags kveld 1.02 ble det påkjørt en ulv like ved Sønsterud skolen. Ulven hoppet ut i veien og bilføreren hadde ingen mulighet til å unngå påkjøringen.
 Alle elvene på Sønsterud var så heldige at vi fikk se på ulven. Det var veldig interessant å se en ulv, det er ikke mange som har sett en død ulv før.

 

Alle var som noen paparazzier over ulven.

 

Vi fikk også klappe ulven og studere den.

 

Det var Stein Erik Brevold, som jobber for SNO (Statens naturoppsyn) som hadde med ulven til skolen slik at vi kunne få se på den. Han skulle sende videre ulven på analysering.

 

Ulven var ei tispe på ca. 11/2 år. Ulven hadde ikke den spesielle bruskklumpen som den ville hatt i ene leddet om det var en valp fra i fjord sommer.

 

 

Den hadde heller ikke så veldig slitte tenner. Derfor var den sannsynligvis ikke så gammel.

 

I et avis innlegg ble det skrev at det er ikke er jaktet ulv i Solør på ca.40 år og det har blitt mere ulv i området. Da er det ikke rat at ulven begynner å bli nærgående. Det er kanskje på tide med jakt på ulven. Ikke at vi skal skyte all ulven, men slik at det blir en balanse, slik at ulven ikke blir for nærgående i boligfelt. 



Hvis du vil lese mer om avisartikkelen kan du gå inn på denne linken: http://touch.ostlendingen.no/rovdyr/ulvetispe-pakjort-og-drept-1.8273429

 

Julebord

På torsdag før juleferien skulle elevene forberede julebordet vi skulle ha for oss elevene og lærerene vi hadde hatt i løpet av året. Vi skulle røyke kjøttet og pynte bordene.

På fredagen var det tid for å gjøre siste innspurt, og vi satt i gang med å hente kjøttet og kjøpe inn det siste vi trengte. Alt kjøttet vi hadde var det vi som hadde skutt, saltet og røykt selv. Vi hadde hjemmelaga elgkarbonader, pinnekjøtt, røyka fisk, rådyrlår og alt dere kunne tenke dere. Lefsene hadde vi også laget selv.

masse god mat som falt i smak hos alle sammen :-)

Skrevet av: Ingvild