Grankorsnebb

På snøhuleturen så og hørte vi mye grankorsnebb rundt hytta. Grankorsnebben er 17 cm. og veier 40 gram. Den er kraftig bygd med krysset nebb slik at den kan åpne kongler. Den kan lett forveksles med furukorsnebb. Furukorsnebb er ca. 18 cm. lang. Båndkorsnebb er den minste av korsnebbene - ca 16 cm. lang.

Grankorsnebbhannen har flere farger i rød, orange og grønt. Hunnen er gulgrønn eller grågrønn og har mørke vinger. Grankorsnebben hekker parvis i territorier. Den bygger reir i gran eller furu og legger 3-4 egg fra desember til april. Eggene klekkes etter 13 - 16 dager. Grankorsnebben er stort sett på evig vandring etter grankongler i hekketiden.

Her kan du se fine bilder av grankorsnebb:

http://naturibilder.blogspot.com/2008/11/grankorsnebb_10.html

lagt inn av Nils

Generell info om snøhule


Når man er på fjellet og du trenger å søke ly, er en snøhule det ultimate. Når det er fine forhold på fjellet kan du få en svært trivelig tur/opplevelse ved å overnatte i snøhule. Det vil ikke være svært kaldt inne i snøhulen, rundt 0 grader celsius, Det er også mulig å øke temperaturen med ett par grader ved hjelp av ett levende lys, det er også en god forsikring med tanke på oksygen innholdet i hulen.
Nå vil jeg ikke foreta meg alle mål for hvordan snøhulen skal graves punktvis, litt mer generell fakta.
Det er viktig at du finner deg en skavl som er passe stor så du får en god og stor hule uten at taket blir for tynt. Taket inne i hulen skal helst være bueformet, det er med tanket på snøen som omdannes til vann dette vil da renne nedover veggene istedenfor å dryppe på soveposer osv. Kullegrop mot utgangen er viktig for å fjerne den kalde luften i hulen. Snøspade inne i hulen når du legger deg så du kan komme deg ut hvis du snør inne. Skredstang med refleks og rød topp som står utenfor hula er særlig viktig ved nødly. En skistav eller stang som står gjennom taket for å gi luft. Det kan også være lurt å tette igjen den ene inngangen hvis du har lagd to stk, dette er smart pga gjennomtrekken.

Trevor Handshake

Skredstang

Skredstang er ett nyttig redskap når du skal grave snøhule. Den kan du bruke til å måle hvor dyp og bred snøen er der du skal grave. Den kan også være livreddene, viss du har gravd deg ned kan du sette den ved siden av snøhulen får å vise hvor du er til for eksempel andre turgående. Den blir også brukt til å søke etter personer som har blitt tatt av snøskred.

Den er 280cm lang og den er lett å pakke ned. Den tar liten plass i sekken og har med et rødt ``flagg`` som du ser klart og tydelig. Ett veldig nyttig redskap å ta med på vinterfjellet.

Uten mat og drikke duger helten ikke!

Som vanlig får vi naturvitere alltid med oss god mat av kantinedamene når vi skal ut på tur. Denne gangen hadde vi bestilt taco og real turmat.

Onsdags kvelden var nesten alle med å ordne i stand tacoen, noen stekte kjøtt mens andre hakket grønnsaker. Vi brukte gassovn til å steke kjøttet, da det ikke var innlagt strøm i hytta.

Vi dekte på et langbord hvor vi skulle ha maten og et annet hvor vi skulle sitte. Bordet ble også pyntet med levende lys, noe som var veldig koselig.

Jeg tror alle spiste seg gode og mette, noen kanskje litt for mette, da det ble litt konkurranse mellom guttene om hvem som klarte å spise mest.

På torsdagen skulle vi opp i høyden og lage snøhuler, vi hadde derfor bestilt med oss real turmat for å gjøre det litt lettvint. Det var bare og koke opp vann og helle ned i posen, enkelt og godt!

MÅL FOR TUREN!

Vi hadde noen mål for denne turen også. Noen av di målene vi hadde for denne turen var blandt annet å pakke en lett sekk, lære hvordan man organiserer en natt i snøhule, lære å kle seg riktig, vi skulle ha det gøy og ikke minst lære å grave snøhule.



Vi klarte å holde alle disse målene, vi klarte å grave snøhule og sove i den. Vi klarte å pakke en lett sekk allesammen og vi hadde nesten alle sammen klart å kledd oss riktig. Og vi hadde det KJEMPE gøy! :)

Orrhane

Når vi våknet på fredags morgenen våknet vi opp til orrfugelen som spilte litt lenger ned i dalen. Derfor skal jeg nå skrive litt om orrhanen her.

ORRHANE.

Den kan bli helt opptil 53 lang ifra haletippen til nebbet, og den veier imellom 1-1,5 kg. Fjærdrakten er svart med blåe fjær på brystet.
Orrhanen spiser for det meste knopper av løvtrær, spesielt bjørk, og bartrær og blad og bær av forsjellige lyngarter og innsekter.
Orrhanen er for det meste utbredt over hele norge.

Nå på våren er det tid for orrleik, da samles opptil flere orrhaner på fastespillplasser hvor dem kjemper om å få parre seg med en orrhøne.

Truger vs Ski

Hæ? Går du gjennom? Prøv trugene!

På fjellturer sent på vinteren eller begynnelsen av våren er det ikke alltid valget mellom truger og ski så lett. Selv om man har preparerte løyper gir truger mer frihet til å bevege seg der skiene vanligvis går gjennom snøen. Pakker man lett, er relativt lett selv og bruker fjellski skal det egentlig. Har man både truger og ski kan det være greit å ta med seg begge deler.

På snøhuleturen vi var gikk det mer eller mindre rett gjennom snøen.

Neste morgen hadde temperaturen om natta gått ned og et "bærekraftig" skarelag gjorde det mulig å kjøre "of-pist".

Prisen på truger og ski varierer, men man må regne med å koste på seg et par tusenlapper på begge deler.

Ps: Når man er på fjellet med dårlige løyper kan det være lurt å ikke bruke dedikerte Swix-staver. Går rett gjennom snøen og knekker som tannpirkere!

Rype

Rypesteggen spilte fint den kvelden vi var på snøhule tur og derfor valgte jeg og skrive om rypa.

Det er to typer ryper vi har, lirype og fjellrype. disse har fått navnet etter hvor vi finner dem og fargen på fjærdrakten.
Lirypa finner du før tregrensa i skogsområder, fjellrypa finner du på fjellet. Lirypa har brun fjærdrakt og fjellrypa har grå fjærdrakt. Disse fjærdraktene gjør så rypa blir nesten helt usynlig i sitt habitat. Rypa blir ca 38 - 41 cm lang og veier rundt 450 g til 750 g. Rypene er ikke veldig store, men det er fantastisk god mat i dem.
For å jakte rype, må du kjøpe jaktkort. Disse kortene kan være vanskelige å få tak i nå som rypejakta har blitt populær. Så vær ute i god tid skal du ha jaktkort på rype.

Hvis du ikke har hørt rypa spille noen gang så anbefales det. Det er få ting som er finere enn å sovne til spill fra rypesteggen.

DNT ( Den norske turistforening)

DNT er en god forening til den som liker å være på tur i skog og fjell!

Den Norske Turistforening ble stiftet 21. januar 1868. Foreningen ble stiftet av Thomas Heftny (formann), Fredrik Næser, Halvor Rasch, Hans H. Krag og W. Erichsen. Foreningens mål var; "at lette og udvikle Turistlivet her i Landet".

DNT jobber i dag med fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og kulturverdier. Det er faktisk over 240.000 norske landsmenn/kvinner som er meldlem i denne foreningen.

Fordeler med å være medlem i DNT er:

- Lån av hytter
- Kurs

- Du kommer i et miljø som du kan lære mye

- Gode turtips

Vi var besøk på hytta som DNT låner ut på Skolla i Åstdalen!

Ajungilak varmesokker fra MAMMUT.

Fotposene holder deg god og varm på beina inni soveposen. Du kan enten ligge barbeint i posene, eller sette på deg tørre sokker. Jeg er kjempe fornøyd med fotposene. Med varmesokkene på så holder man varmen.

Bergans powerframe

BERGANS POWERFAME




Sekken er meget godt og bære på både korte og lange turer hvis du har justert sekken riktig; og det er veldig lett og justere den, så da er det bare og prøve seg fram.
En veldig fin sekk også for dem som jakter rein inne på fjellet, for den er veldig stor.
Og man kan ta av selve sekken og bare bruke ramma, hvis du for eksempel er på kano tur så kan du feste den på ramma.

Sekken veier 5.2 kg og volum på 130 + 28 liter. Selv har jeg i tilleg kjøpt en Bergans escape 2, som jeg har erstattet med det topplokket som var på den ifra før av. så sekken er nå hele 188 Liter, så man får med seg det man trenger.

Alfa

Alfa Bever grip + er en jakt/tur støvel i ekte kvalitetslær. Skoen er veldig robust og slitesterk. Det er en allrounder og kan brukes til det meste, i tilegg har den noen gode egenskaper som gjør det lettere og spenne på seg utstyr slik som truger eller steggjern.
Hvis man har planer om å ha skoen lenge og vil at den skal holde seg, er man nøtt til å smøre inn skoen med skofett, da vil skoene være vanntette de vil ikke tørke inn og endre form, de vil også vær litt bedre forbrett på kvist og kvast som skraper og skjærer.
Jeg har skoen selv og er veldig fornøyd.
+: Skoen er robust, kan brukes på jakt og i fjellet (allrounder), vanntette fra sålen og helt opp, behaglige å gå med og ha på seg.
-: Kan være litt kalde om vinteren, viktig å ha ull mot huden nede i skoen, litt små i størrelsen, hvis det ikke er varmt ute kan det være litt vanskelig å få dem tørre.
Pris: 2 599,00 kr (uten rabatt)
Terningkast: 5

De gærne har det godt?

Man får det ikke noe mer moro enn det en lager sjæl?

KONGEØRN

Da klassa var på ulvenatt turen den 17-18mars så de en kongeørn, her kommer litt fakta om ørnen.

Familie: Haukefamilien.

Latinsk navn: Aquila chrysaetos.

Utseende: En voksen ørn er mørkebrun med gyllengul isse(toppen av hodet) og nakke.
Ungfuglene har lyse felt på over og undersiden av vingene.

Kroppslengden ligger på 80-95cm, vingespennet er på 190-225cm.
Hunnen veier 3,8-6,6kg, mens hannen veier 2,8-4,5kg.

Klørne kan bli opptil 5cm lange.

Utbredelse/populasjon: Den er utbred i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika.
I Norge øker stadig bestanden i sørvest Norge.

I 2002 hadde man et tall på ca. 850-1200 hekkende par i Norge.

Levevis: Kongeørnen er revirtro, det vil si at den har sitt geografiske område som den betrakter som sitt.
Den bruker ofte det samme redet opp igjen flere ganger, men har også andre reder rundt omkring som den kan ta i bruk. Den foretrekker å lage reiret på ei hylle med overheng i en bratt fjellvegg, eller i toppen av ei stor gran eller furu. Reiret kan veie opp til 700kg.

Den legger to egg, det ene 2-3 dager før det andre. Det blir en liten aldersforskjell mellom kyllingene og den ene svelter som regel i hjel. Rugeperioden varer i 40-45 dager.

Føde: Kongeørnen er et rovdyr, det vil si at den spiser andre dyr.
Den er en åtseleter, men fanger også småvilt opp til en størrelse som en hare/rådyrkalv selv. Jaktteknikken til kongeørnen er at den stuper ned til byttet og griper den med klørne og løfter byttet opp i lufta(ørnen kan fly med en hastighet på 150km/t). Er byttet for tungt til å fly langt med, kan den slippe det ned mot steinurer for å skade byttet slik at den lettere kan spise det.

Menneskets påvirkning: I 1846 ble det innført skuddpremie på kongeørnen i Norge, noe som førte til bestanden gikk kraftig ned. Den ble først fredet i 1968 og bestanden er nå stabil.

Skogfinnenes mat

Da vi var på tur til Finnskogen for å høre ulv og ligge under åpen himmel, så hadde vi skogfinnenes kost, motti på menyen.

Motti er i dag regnet som skogfinnenes nasjonalrett. Skogfinner er etterkommere etter finske innvandrere som slo seg ned i grenselandet mellom Värmland og Hedmark

Oppskrift
1 kopp vatn og 1 teskje salt kokes opp. Så tømmes 2 kopper mjøl over vatnet. Beste mjølet er skre-mjøl, men vi hadde ikke det på denne turen.
Mjølet skal dekke vannet, og vannet skal koke gjennom mjølet.
Så røres det forsiktig med sleiv til det dannes klumper av motti, store som en negl. Det heter at "lat kjerring koker godt motti", og at "du skal rekke på stabburet å skjære flesk mens den koker".
Mottien serveres med flesk, fleskefett og tyttebær.

Skre-mjøl er ristet havremjøl.

Hva er nå dette?

Er det svartspetten som har vært her? Skolens lærde "ornitologer" strides om dette...

Svartspetten er den største av Europas spetter og eneste arten av gruppa svartspett i Norge og Europa. Den finnes også i større deler av Asia. I Norge kalles den gjerne for gjertrudsfugl. Svartspetten kan lett kjennes igjen med sin røde isse og ellers svart fjærdrakt. Svartspetten er ca 50cm lang og har et vingespenn på ca 66cm. Svartspetten veier 300-350 gram. Arten er i hovedsak standfugl.

Svartspetten lever i gammel skog. Spesielt foretrukket er furu og osp. Den hakker seg ut reirhullet om våren. Dette hullet er 5-10 meter over bakken. Reirkammeret blir ofte en halv meter dypt. Eggleggingen skjer i overgangen april-mai. Den legger 4-5 hvite egg. Det er ikke uvanlig at svartspettungene hopper ut av reirkammeret før de er flyvedyktige, noe rev og katter setter pris på!

Svartspettens føde er hovedsaklig store insekter, maur og biller den får tak ved å hakke i døde eller døende trær.

Flukten til svartspetten er lik kråka med ikke så utpregete buer som de andre spettene. Under flukt kan man høre en sterk "kly-kly-kly". Når den har slått seg ned i et tre høres det et vidtlydene "kieeee".

Svartspetten trives gjerne på samme plassen og kan bo der i flere år.

Truger

Når vi var på tur så brukte vi truger som fremkomstmiddel. Etter vi fikk trugene så har de blitt brukt flittig av alle i naturviter klassa og alle er positive over dem. De er lette å bruke, enkle å ta av og på seg også får du bra grep på grunn av bråddene. Det eneste negative med de trugene vi har er at enkelte deler av trugene er laget av hard plast, som fort kan ryke. Truger er et bra alternativ viss du ikke liker ski og liker å gå i skogen på vinteren. Har du ikke gått på truger før så må du lære deg å stole på bråddene f.eks ikke lene deg bakover i nedoverbakke får da kan du fort miste balansen. Men ellers så er det et godt alternativ viss du liker å være ute på vinteren og Naturviterne anbefaler truger på det sterkeste!

Nying ( stokkvarme )

Naturviter klassa vår var på tur til Rogberget på Finnskogen og vi sov under åpen himmel med nying.

Nying er også kallt stokkvarme, det er 3 tømmerstokker man finner i skogen. Stokkene bør være tørre, vi brukte tørrgran. Man legger 2 stokker ved siden av hverandre og en over de igjen. I mellom stokkene settes kiler slik at det blir oksygen nok til at det begynner å brenne. Når man skal tenne på nyingen kan man bruke never eller tyri. Dette ble brukt av tømmerhuggere, jegere og skogsarbeidere i gamledager.

Dette er en fin måte å lage varme på som holder hele natten når man sover under åpen himmel.

Felleskapet

Den sosiale biten i klassen er helt super!

Spesielt da vi er på tur! Vi er flinke til å motivere hverandre og holde humøret oppe. Klassen er stort sett glade, og vi samarbeidet godt. For eksempel da vi var på Rogberget. Da delte vi oss opp i grupper for å gjøre forskjellige oppgaver. Den ene gruppa skulle gjøre klar bålplass og sengeplasser, mens den andre gruppen skulle hugge ved/stokker til "nyingen" og matbålet. Vi er rett og slett flinke til å gjøre oppgaver for felleskapet.

Under bålkosen er stemmningen herlig. Når Simen drar frem spøkelses historiene sine, eller Ragnhild forteller historier fra hvordan livet var på Finnskogen før i tiden. For å ikke snakke om når Helge drar frem munnspillet å setter i en trall før alle sovner. Er det svært få andre plasser vi Naturvitere vil være!

Perleugle

Da vi var på Rogberget forrige uke, hørte vi perleugla. Det er grunnen til at jeg vil skrive litt om den nå.

Perleugla er 24-26 cm lang med et vingespenn på 53 - 60 cm. Dette er nok den vanligste ugla vi har i Norge. Og på grunn av mus år, så er det mye ugler i skogen nå. Som ugler flest jakter perleugla om natten hvor den tar lemen, små gnagere, men også småfugler sliter da perleugla er ute å jakter. Det hender også at perleugla jakter om dagen, men det er lenger nord hvor det er annen belysning.
Perleugla bygger ofte reir i svartspett hull, hvor den legger mellom 2-7 egg. Den ruger på eggene i 25-27 dager og ungene er flyge klar etter 30-35 dager.
Perleugla liker seg best i gammel bar- og blandings skog.

Av Ola