Julebord for Vg1 Naturvitere

På fredag da hadde vi Naturvitere på vg2 julebord, for de som går Naturviter på vg1. På julebordet ble det servert masse forskjellige vilt og andre råvarer som vi har jaktet å høstet igjennom høsten, som det ble laget mange forskjellige matretter av.  Det ble blant annet servert viltgryte som besto av: bever, ekorn, tiur, hare. Så ble det servert, varmrøket gjedde, kaldrøket lårtunge av elg og speket lårtunge, det ble servert elgstek, ytrefilet av elg, due og tiur og and som ble servert på flatbrød med youghurt på. Vi hadde også elgtunge og elgballer som vi serverte, vi hadde ovnstekte poteter og ovnstekte grønnsaker som tilbehør til rettene. Til dessert ble det servert tyttebærsorbet og blåbær muffins. Vi hadde også brygget øl som ble servert til maten.

Forberedelser til jul.

Denne uken har vi gjort litt forskjellig. Vi har gjort i stand til julebordet og vi har hentet juletre.

Juletreet vokste på en gammel juletre plantasje. Når vi kom dit møtte vi på et problem, det var å snu hiace med henger, opp til det tidligere juletreplantefelte var det bare en traktorvei. Dette var et tidligere plantefelt så noen av treene hadde vokst seg for store. Vi skulle finne to trær, et til å ha i kantina på skolen og et som læreren skulle ha med seg hjem. Til slutt fant vi trærne vi skulle ha, det tok tid fordi vi stilte harde krav. Vi sagde dem ned og la dem på hengeren, deretter stroppet vi dem fast og reiste hjem. Når vi kom til skolen lot vi kantinedamene velge, siden treet som skulle være i kantina var prioritet.

   

                    

Dette var en av tingene vi skulle ha til julebordet. Dette var en lårtunge av elg som har ligget i salt i ett døgn. På bilde blir den smurt inn i sirup for den skal røykes. Denne ble kaldrøkt på skolen siden vi har egen røykeovn, både kald og varm ovn. Når vi røykte kjøtt hadde var det to stykker som hadde meldt seg frivillig til å tenne opp en gang på kvelden. Lårtunga hang i røykeovnen i ett døgn, da hadde vi fyrt opp 3 ganger. Da gjenstår det bre å se om det vart et bra resultat.    

Elgjakt 5. desember

På skola la vi planen for det første drevet og vi ble enige om og slippe 2 løshunder fra hver sin kant. Så fordelte vi poster og deretter dro vi fra skola kl. 08:00.

Emil og jeg ble satt på en post like bortenfor Ole Harald. Vi ble sittende ca. 30 min før det ble uttak av den ene hunden som var Øystein sin. Det tok ut 300 meter vest for posten vår. Det kom rett mot og Emil ser elgen først, så ser jeg den. Jeg ser det er et ung dyr og gir beskjed over radioen til resten av postene.  Det gjør en runde forbi Ole Harald og passerer Knut Arne og Svea på 200 meter ca før det dreier rett mot posten til Markus og der blir det stopp. Vi får beskjed om at Markus har skutt en piggokse vi reiser til fallet og gratulerer skytter med sin første elg. Så blir det vomming. Vi måtte dra elgen ut for hånd som gikk ganske bra når vi var en del gubb og jenter.   

Markus og æljen

Elgen dras ut. Øystein og hunden Ulrikk helt til venstre i bildet.

Skrevet av Espen

Fisking i Glomma 24 November

Da var det dags for fisking! Det ble ikke med pilkestikka denne gangen, da det ikke var noe særlig trygg is. Allikevel tok vi med oss slukstanga ned til Glomma der fliselva renner ut for å prøve å få opp julegjedda. Det er egentlig litt sent å fiske gjedde med stang på denne tiden av året men vi trådde til allikevel. Det ble noen kast før en av medelevene dro opp ei passelig 1,5 kilos gjedde. Vi har nemlig som tradisjon og servere varmrøkt gjedde til det årlige julebordet hvert år.

En annen medelev drar også opp et et par velfortjente fine gjedder etter utallige kast til varmrøyka.

Vi vet jo det at hvis man står å kaster og kaster så lykkes man tilslutt. Selvfølgelig har det mye med agn og hvor du er og når du er der på døgnet men mest hvor mye du har redskapen i vannet. Formålet med turen ble nådd i vi kunne reise tilbake med god samvittighet. Julegjedda ble ordna i år også.

Slakting

Vi var på jakt tur 17. og 18. november. Vi fikk skutt en kalv og 3 tiurer.  Dette slaktet vi  mandag 21. november. Alle var ikke med å slaktet tiuren. Det var de som skøyt tiuren som fikk lov til å slakte dem. Vi andre drev med kalven, det var nok å henge fingrene i. Vi lærte om de forskjellige delene på kalven og fikk hvor de forskjellige kjøttdelene satt. Det er mange forskjellige deler og alle ser veldig like ut. Vi fikk vist og prøvd selv hvordan vi skulle skjære ut de forskjellige delene på kalven, hvordan vi skulle vakuumpakke og at vi skulle markere hver enkelt ting med hva det var og hvilket år det var skutt og pakket. Det som toppet hele dagen var at vi fikk smake på indrefillen fra kavlen til lunsj.

Jakttur

Fra torsdag 17. november til fredag 18. november var vi naturviterne på jakttur, med overnatting. Oppmøte på skolen på torsdag var 07.45, etter litt info og planlegging dro vi rett ut i skogen. Der traff vi de to eldre karene som vi skulle jakte hare med. Han yngste av de to eldre hadde med harehunden sin. Etter et par timer i skogen, fikk hundeeieren se en hare. Men han bommet på begge skuddene som han fyret løs, og det ble dessverre ingen fangst. Senere på dagen prøvde vi oss på et rådyr "stekk". Det ble ingen rådyr, men en av elvene fikk se hjort og læreren fikk skutt en tiur. Deretter dro vi til "jaktkoia" som vi skulle sove i. Her spiste vi godt med mat, fyret i ovnen og slappet av i et par timer. På kvelden tok vi en bil tur for å se etter dyr i nærområdet vi så rev, hjort, rådyr og en ugle. På kvelden koste vi oss med  kortspilling, godteri og brus. 

Dette er alle oss elevene på naturviter som koser oss med middagsmat etter en lang dag ute i skogen.

På fredag sto alle opp rundt 7-tiden. Denne dagen hadde alle litt forskjellige på programmet. Noen av oss skulle sitte på åte, andre gikk på fuglejakt og resten var med å jaktet elg. Det ble skutt to tiurer og en elgkalv denne dagen. Elgkalven vommet vi oppe i skogen og fraktet den selv ned til veien med muskelkraft. Etter at vi hadde fraktet den hjem til læreren som skulle ha elgen, tok vi av skinnet og begynte å partere den.  

Dette er bilde av alle oss elevene sammen med elgkalven og to av tiurene som ble skutt på denne jaktturen. 

Vi på VG2 naturviter har hatt vedlikehold ved Kynndammen, dette er en kommunal eiendom som skolen låner. Vi har hatt vedlikehold på bygningene og selve plassen. Det var mye som trengte å gjøres, vi startet med å rydde plassen for busker og søppel.

Noen av oppgavene vi hadde var å lage ny bålplass, ny utedo, nytt brønnhus, felle noen trær som nesten hadde blitt hogd over og rydde plassen med motorsag.

 Bålplassen byget vi av den tidligere steinringen. Vi gjorde dette for å få en høyere og litt bedre steinring. VI fant også noen steiner rundt om på plassen. Det var også noen sitte krakker rundt bålplassen og vi fjernet de. Det gjorde vi fordi de var råtne. Vi skal lage nye av gran som vi legger oppa noe, for de gamle krakkene lå rett på bakken.

Vi måtte lage plakater til skilte og rajgarden måtte forberedes. Rajgarden hadde råtnet opp mange steder. Dette var et tidkrevende arbeid siden man måtte ta dem opp og klippe opp ståltråden, kappe av den nederste delen, spikke ny spiss, stikke den ned igjen og surre på ny ståltråd.

Man ser ikke brønnhuset på bilde, men det måtte lages et nytt. Det som hadde skjedd var at noen av bolene hadde blitt borte, så vi skal tette det igjen så ikke dyr og folk kan dette nedi. Når vi skal ordne brønnen må vi klatre nedi og gjøre det reint. Når vi har gjort det reint må vi lage nytt tak, ellers blir det like møkkete som det var.    

Å jobbe som butikkmedarbeider på hagen sport var kanskje ikke den mest relevante yrkesretningen men allikevel givende på mange måter. Det blir mye likt arbeid men det er enkelt og konkret. Mye ryddearbeid, sortering, oppakning av varer, sette pris på varer, brette papp og hjelpe kunder. Trivelige arbeidskolleger og et godt arbeidsmiljø gjorde utplasseringen min til en god opplevelse generelt. Den ga meg også en god del erfaringer som er gull vært senere i livet.

Utplaasering på Grue Dyreklinikk

I uke 45 fra mandag 07. november til fredag 11. november 2016 var jeg på utplassering hos Grue dyreklinikk. Klinikken ligger i Kirkenær sentrum, og består av to dyrpleiere, en dyrlege og en tannpleier. I løpet av uka fikk jeg være med på litt av hvert, kastereing av hannkatter, sterlisering av tispe, vaksinasjon, tømming av analkjertler, ultralyd, tannpleie og se flere typer av allergi.

Det flere hunder med allergi som var innom i løpet av uken. Symtomer for allergi kan være blanke øyne, såre poter, våt-aksem, hårløse flekker og kløe i ører og resten av kroppen. Det vi kan tro er at det er mer allergi nå enn før, men årsaken til at vi hører mer om allergi enn før er at vi vet mer om det. Før trodde vi at øremidd var øremidd, våt-eksem var våt-eksem og vonde ører var vonde ører. Nå vet vi at i de fleste tilfeller at dette henger sammen. Det er ulike allergiske reaksjoner, akkurat som på mennesker. Noen hunder tåler ikke gras og pollen, eller ulik type mat, mens andre hunder tåler ikke husstøvmidd. Den enkleste måten å finne det ut på er å ta blodprøver, på samme måte som mennesker.

Her er noen bilder fra min Utplasseringsuke:

Miljøvernrådgiver i en uke!

Utplassering uke 45. Jeg var med Miljøvernrådgiveren i ski kommune, Akershus. Utplasseringen var i en uke, fra mandag den 7.11 til fredag den 11.11. Uken startet med at jeg fikk en omvisning gjennom fjerde etasjen i rådhuset. Jeg var også med på to seminarer, er på Mandag og et på Tirsdag. Seminarene var om Kyst og Vassdrag som ressurs og Byutvikling i Akershus.

Vi dro også på befaring Fredag 11.11. Befaringen var langs en bekk, hvor kantsonen skulle hugges ned. Kantsonen er viktig for et vassdrag og det er ulovlig å hugge en kantsone. Kantsonen kan være alt fra 5 meter med små trær og busker, eller 20 meter med gammel skog. Derfor gikk vi langs kantsonene og bandt bånd rundt de trærne som ikke skulle hugges. Det er store konsekvenser for vassdrag som mister den naturlige kantsonen. Røttene fra trærne stabiliserer bekk-kanten og forhindrer derfor at jorden sklir ned i bekken.

Alt i alt har denne uken vert tipp topp, og det føles godt å forhindre at kantsonen blir hugget ned.

Utplassering i Engerdal-fjellstyre

I uke 45 da var jeg hos Engerdal-fjellstyre på utplassering  med Emil. Engerdal-fjellstyre forvalter et område på 1,8 mill daa på statsallmenningen i Engerdal,  dette utgjør ca 85% kommunens samlede areal på 2200 km2. I fjellstyret ble vi tatt veldig godt i mot av de som jobbet der, første dagen (Mandag), fikk vi først litt informasjon om hvilke oppgaver fjellstyret har å litt om hva de driver med. Etter det så dro vi ned til settefiskanlegget som er i Snerta. Der driver de oppdrett av ørret og røye, som senere slippes ut i forskjellige sjøer der det trengs, når fisken har dårlig reproduksjon der.

Tirsdag dro vi opp til Svukuriset for å hente røyerogn som blir tatt vare på av de som bor der, rogna tar de ut av røye som de får under garnfisket etter røye som foregår på høsten i Femund. Når vi hadde hentet rogna kjørte vi den ned til settefiskanlegget og la rogna ut i rognkarene, som er der. Onsdag da hadde vi kontordag, der vi var på kontoret og gjorde forskjellige ting. På torsdag var det to gauper som hadde gått nedi Engerdaln, som vi dro å sporet, vi fant ut at det var ei mor å en unge, vi sporet dem i 3 km for at det skulle bli godtatt av rovdata. På fredag da vasket vi ei koie som fjellstyret har til utleie til fiskere og jegere, den ligger ved Isterfossen. Etter at vi hadde vasket så dro vi tilbake til kontoret og regnet ut hvor mye kroner fjellstyret har fått inn etter salg av fiskekort i løpet av sommeren.

Alt i alt har dette vært en veldig fin uke, der jeg har lært veldig mye.

Her har gaupene tatt en hare

Utplassering på Langedrag naturpark

Uke 45 var jeg utplassert på Langedrag Naturpark, som er en park med både typisk norske gårdsdyr og rovdyr. Alle husdyrene får gå fritt. Det er en sunn måte å holde naturpark på, istedenfor i små innhegninger som det vanligvis er. Dette gir også gjestene muligheten til å komme tett innpå dyrene. Jeg valgte Langedrag fordi jeg så på dette som en fin mulighet i å ta del i hvordan det er å være dyrepasser, da jeg selv vurderer å bli det.

En av gaupene som befant seg her 

Langedrag ligger 1000moh. mellom Hallingdal og Numedal, så det ble en relativt lang tur på 4,5timer. Her møtte jeg flere av de jeg skulle arbeide med, inkludert to andre utplasseringelever fra Oslo. Disse to hadde vært her en uke før, og det ble de jeg kom til å være med resten av uka. Arbeidsdagene var lange og tøffe, men lærerike. Det var mange dyr som skulle bli tatt hånd om. Våre hovedoppgaver var å fore og sørge for at alle dyrene hadde vann. Dagene startet 07.00 med morgenstell hos høner, gjess, kuer, ender, påfugler, duer, mouflonsauer, yak, hester, geiter, reinsdyr, villsvin og en gris. Alle skulle ha nok mat og vann. Vi gjorde det samme på kveldsstell. Når morgenstellet var ferdig fikk vi andre oppgaver. Det kunne være å møkke, bære høy, vaske forkasser eller hjelpe til med å børste og sale på hester. En av dagene hadde alt vannet fryst. vi måtte derfor bære bøtter med vann ut til dyrene. Fordi vann er livsviktig ble dette en av hovedoppgavene denne dagen.  En vanlig arbeidsdag her sluttet ikke før 19.00

På Langedrag finnes det også andre dyr som vi ikke hadde ansvaret for: moskus, elg, ulv og gaupe. Vi fikk være med inn til elgene og mate dem, men ikke til ulven og gaupene. Vi fikk derimot sett dem på veldig nært hold, noe som var spennende. Oppholdet på Langedrag har gitt meg flere erfaringer. Blant annet at det er veldig hardt å ha ansvaret for mange dyr, man må være forberedt på at ting kan gå galt og at feil kan få store konsekvenser. Langedrag gir deg en opplevelse for livet!













Alle bilder er tatt av Hedda Emilie Østmoe

Utplassering oss Nortømmer

En av grunnene til at jeg valgte å være oss Nortømmer var at det var aktuelt for meg å jobbe i Nortømmer. Det finnes flere forskjellige stillinger innen Nortømmer, men en av retningene kan være å bli virkeskjøper. Som virkeskjøper har man et tett samarbeid mellom entreprenør, skogeier, sagbruk og tømmerbiler.

Som virkeskjøper er forholde til entreprenøren viktig. Er du virkeskjøper er det fint å vite hva entreprenørene vet og kan. Som virkeskjøper skal du jo sende entreprenørene rundt, da er det fint å vite om entreprenørene kjenner skogen, vet hva som skal hogges og ikke mist har en dialog med skogeieren. Entreprenørene er ofte lokale og kjenner ofte skogen og skogeieren godt, dette er fint å vite for en virkeskjøper.

Jobben til en virkeskjøper går ut på kjøpe og selge virke, en virkeskjøper selger først virke til sagbruket og må da kjøpe nok virke til å innfri kravene til sagbruket. Hvem som skal få kjøpe virke er det skogeier som bestemmer, hvem han eller hun vil selge tømmeret sitt til, skogeier velger da det som er det beste tilbudet og får betaling. Når en virkeskjøper har kjøpt tømmeret sender dem en lastebil for å hente det. Det kommer an på hvor tømmeret skal, skal virke til Sverige kommer det med tog, skal det til norske sagbruk er sagbrukene så nærme at tømmerbilene kjørere rett dit. Dette er selve jobben, men det er en liten del av jobben.

En av oppgavene jeg fikk var å henge opp bånd for å markere grensen mellom to skogeiere.

I dag er de faste entreprenørene som hogger for ulike bedrifter (Nortømmer har sine egne, Glommen har sine egne).

Jobben som jeg hadde var å være med rundt på befaringer, snakke med ansatte og entreprenører og regne ut hvor mye kubikkmasse med treverk ulike skogeiere hadde. Jeg hadde også noen små oppgaver som å henge opp bånd og sette lapper på tømmeret.  

Felleskjøpet

Jeg var på utplassering uke 45 på felleskjøpet. Jeg jobbet mandag 7.11 til fredag 11.11. Dagene varte
fra 9 til 17. Arbeidsdagene mine gikk ut på å sette varer ut i butikken, og ta varer på plass på lageret inn og ute. Jeg pakket ut alle tingene som vi får til butikken, da vi får nye varer, og ga beskjed til kunder om at varene de har kjøpt er kommet. Det var mye å sette seg inn i, men spesielt det å finne varer på pc'n var ikke veldig lett. Det gikk litt enklere da jeg hadde gode kolleger til å hjelpe meg da jeg slet, og litt pauser med sjokolade og en julebrus til oss hver ene dagen. Det var en veldig lærerikt uke, med mye nytt. Som å jobbe en 8 timers dag, man skjenner det godt i bena da men kommer hjem. Alt i alt en veldig bra uke, og godt å være ute i arbeidslivet.

Vedlikehold av kynndammen

Vi Har vært på Kynndammen og sett på hva som kan repareres, ryddes og vedlikeholdes. Her er en oversikt på hva vi skal gjøre:

Rydding:

·         Bålplassen

·         Gamle benker

·         Rydde og ordne bålring

·         Søppel under husa, inne i løa og låve

·         Rydde vegetasjon på plassen og rundt hus

·         Felle gran ved brønn og bak oppslagstavla

Reparasjoner:

·         Rajgard

·         Gå over stolper, spisses og settes ned på ny

·         Infotavle - Nytt glass, ordne stolper og støtte, ny infotavle

·         Brønnhuset – Lages nytt, tømme brønn

·         Krakker –

Ta med på Kynndammen mandag 31 oktober:

·         Tilhenger

·         Sager

·         Snekkerverktøy

·         Jønnspett

·         Trillebår

·         Ståltråd

·         Tang

·         Stige

·         2 ryddesager og bensin

·         Motorsag

·         Spader

Gjøremål:

·         Måle og lage tegninger av brønnhuset

·         Måle og lage tegninger av dør på fjøset

·         Måke over den gamle bålplassen

Mandag 3 oktober

Da var vi inne hele dagen og hadde teori om elgjakt. Vi fikk utdelt et kart over jaktterrenget til skolen og, så på det og postene som var merka på kartet til vi skulle ut og jakte elg med skolen senere. Vi prata litt om sikkerheten rundt om jakten og om hvordan den ville foregå. Vi fikk utdelt et hefte som Njff hadde laget, der det sto en del om elgjakta. Etter det så fikk vi udelt en oppgave som vi skulle skrive, der vi skulle velge oss en jakthund og en jaktform som vi skulle skive om og levere inn.

Varme arbeider Kurs

Privat

Mandag 17.Oktober hadde vi varme arbeider kurs. kurset var 7t 30 min langt, men vi hadde det på 8 skoletimer. vi startet dagen inne og hadde teori i rundt 6 timer, så gikk vi ut og hadde en brannøvelse og så på hvordan vi kunne slokke en brann med pulver apparat. Etter du har tatt kurset må du ta en eksamen du må bestå for å kunne få varmearbeider sertifikat. Varme arbeider er er all type arbeid der det er åpen ild, oppvarming eller utstyr som lager gnister. varme arbeider sertifikat er veldig fint å ha på CV`n.

Valg av turutstyr

Fredag 7. oktober dro vi for å se på turutstyr til skolen. Når man skal kjøpe turutstyr er det viktig å sammenlikne produkter, få anbefalinger og kjenne på hvordan kvaliteten er. Det er ikke alltid like lurt å handle over nettet. Vi så på tresessongs soveposer, der slitestyrken måtte være bra fordi utstyret skal bli brukt mye. Vi endte opp med Alta Helsport sovepose. Sekker sto også på lista. Når man skal velge sekk er det viktig å se på justeringsmulighetene og hvordan den er på ryggen. Sekkeryggen skal være behagelig, bærebeltet og skulderreimene skal kjennes komfortable og overføre tyngden effektivt. Man må tenke på at man skal ha på sekken over en lengre periode med litt vekt.Vi fikk dessverre ikke tatt noen bilder denne dagen, da det ikke var lov i butikken. 

Trysil Bike Arena

Her står vi klare til å kjøre ned Magic Moose, som løypa het

Torsdag 6. oktober gikk turen til Trysil Bike Arena som ligger i alpinbakken i Trysil og rundt Trysilfjellet. Vi var her for å prøve ut terrengsykling og downhill eller utfor-sykling som det også kalles. Trysil Bike Arena har flere typer løyper med forskjellig vanskelighetsgrad, fra nybegynnere til eksperter. Vi så på oss selv som middels gode, derfor startet vi med en runde terrengsykling. Dette greide vi veldig fint. Vi fortsatte derfor med å ta skiheisen opp Trysilfjellet til downhillbakken. Downhill var mer utfordrende. Det var krappe svinger, kuler og stein i bratt nedoverbakke, men alle tok dette på strak arm. Denne løypa falt i smak og vi tok den flere ganger.
I slik type sykling er det viktig med god beskyttelse, da spesielt hjelm. Skal man opp ett nivå er det også nødvendig med kne, albue og ryggbeskytter og eventuelt heldekkende hjelm. Det går fort nedover og man må ha blikket godt fremover for å være forberedt på hva som kommer.

Her er vi på vei ned downhilløypa

NYTTEVEKSTER

Torsdag 29. September 2016
Nyttevekster er råvarer, planter eller sopp som kan brukes til noe, for eksempel til mat eller medisin. Noen ulike planter og sopper ble før i tiden brukt til å farge garn. Dette er nå blitt populært igjen nå de siste årene. Det har vært naturlig å hente inn sopp og bær om høsten, helt fra gammelt av. Noen eksempler på spiselige bær og sopper er: Blåbær, tyttebær, og bringebær. Kantareller, steinsopp og piggsopp. Fra gammelt av har mennesker brukt planter til medisin og legemidler. Selv om vi nå i dag har mer kunnskap om hvilke planter som hjelper mot det forskjellige. I gauksyre er det C-vitaminer, tranebær hjelper mot urinveisinfeksjon og aloe vera som hjelper mot det meste.

Dette er den innhøstingen som vi konsentrerte oss om på skolen. Vi plukket trakt-kantareller, tyttebær og litt blåbær. Denne innhøstingen skal vi bruke senere til et julebord. For å i vareta bærene og soppen har vi gjort to ulike konserverings metoder.  Vi forvellet soppen (ga den et lite oppkok) deretter fryste vi den ned. Bærene fryste vi ned hele uten å gjøre noe mer med dem. Andre konserveringmetoder er: Tørking, hermetisering og røyking.

Duejakt

Mandag 26. September 2016
Duejakt eller fuglejakt er en av de vanskeligste jaktformene i Norge. Det er på grunn av duenes gode syn. De legger merke til farger og bevegelse veldig godt, spesielt bleike hender og ansikt. Dette fikk vi erfart når det virket som om duene la merke til oss. Det er derfor viktig med et godt kamuflasjenett, hansker og buff. Vi satte opp kamuflasjenett langs skogkanten, med åkeren foran oss. For å lure duene til å lande på åkeren brukte vi lokkeduer. Når man skal sette ut lokkeduer er det viktig å tenke på vindretningen. Duene lander alltid ned i motvind, og lokkeduene skal derfor stå i en U eller V-form mot vinden. Denne jaktformen er best om morgenen, Det er gjerne lurt å sette seg til rette før det er lyst. Vi kom ut for seint, og det hadde allerede slått seg ned en diger flokk der vi tenkte å jakte. Det ble skutt to duer denne dagen. Vi hengte de opp i ett par dager, før vi ribba dem og tok ut brystene og la dem i fryseren. 

Mat på tur

Mat på tur er viktig for å holde moralen og energien oppe. Energirik mat med mye kalorier er viktig. Vi trenger mye karbohydrater for å få energi til cellene i kroppen. Da man er på fjellet og er i aktivitet bruker man pluss minus 3000-4000 kalorier om dagen. Det tilsvarer mellom 7-9 real turmat. Det vil si at det er vanskelig å få i seg energibehovet man må ha. Et menneske skal ha ca 50% karbohydrater, 25% fett og 15% proteiner.

Karbohydrater som i all hovedsak er sukker bidrar til at cellene i kroppen fungerer og virker som energi til cellene. Fett er det som inneholder mest energi. 1 gram fett tilsvarer 9 kalorier. Det betyr at det er et langsomt karbohydrat som holder lenge. Det er også nødvendig med fett rundt organene for å ta i mot støt. Det er også et fettlag i huden som faktisk er varmeisolerende. Proteiner er med på å bygge opp og vedlikeholde cellene i kroppen og spiller en sentral rolle når du er i aktivitet.

God mat er også viktig. Ofte er det maten som er høydepunktet på dagen og det sosiale samlingspunkt. Man kan lage god mat på bål og stormkjøkken. Eksempler på dette er wok, lapskaus, pølser, indrefilet, koteletter osv. Alt du kan lage hjemme kan du lage på bål og bedre blir det også.

Drikke er kanskje det mest viktige på turer. 2-2,5 liter per dag er det som er anbefalt og ved høy aktivitet må man ha mer. Kroppen din, organene og blodet er helt avhengig av væske. 95% av kroppen består av vann. Det å drikke nok er kanskje noe som er vanskelig når man er på tur både sommer men også vinter. Når du kjenner at du er tørst er du allerede dehydrert.

Uten mat og drikke duger helten ikke!

Fjellplanter

Det finnes to typer fjellplanter spesialister og generalister. Det vil si de plantene som bare greier seg i fjellheimen er spesialister, de greier seg med lite næring og harde vær forhold. Generalister er planter som man finner i skogen bak huset men også langt over tregrensen.

Blåklokke:
Denne blomsten er en generallist og har derfor ikke spesielle egenskaper som gjør den en ekspert på å overleve i ekstreme forhold. Denne planten finner man mest i lav alpin-sone, men også ellers i lavlandet. 

Harerug:
Denne planten har gitt fra seg befruktningen og kloner seg selv i stedet for. De hvite knoppene man ser langs stilken er små frø kapsler som detter ned på bakken om høsten.

Saltlav:
Denne lav typen er veldig giftig. så giftig at den er drepende for mennesker. Man finner den mest i middel alpin-sone. 

Fjell sveve:
Denne planten har utviklet pels langs stilken og på bladene. 

Issoleie:
Denne blomsten skifter farge om høsten. Den går fra en hvit farge til en mørk rosa eller lilla farge om høsten. Dette gjør at den lettere kan fange opp solstrålene  når det blir mørkere og kaldere.

Reinrose:

Denne blomsten trives best på kalk rik bunn. Så der man finner denne blomsten kan man være sikker på at det er mye kalk i bakken. Som for eksempel i Jotunheimen.