4.11.10 Elgjakt

Idag var det elgjakt i Kynndalen. Dette var det vi hadde gledet oss til siden forrige gang vi var i veien. Vi ble henta av Bjørn kl 08.15 og da var de fleste klare for å jakte. Vi reiste til Breifløyta for å møte de som kom i fra skolen. På Breifølyta delte vi inn poster og reiste så fort vi kunne ut på post. Som vanlig så Knut Arne elg på første drevet, men det var bare ryggen av elgen han så så det var ikke muligheten for å løsne skudd. Etter at Knut Arne hadde sett elg løp elgen til Trevor, men Trevor hørte bare at elgen løp i tetta ved siden av seg. Deretter løp elgen ned til Ola, men det var brae et kvist knakk Ola hørte og da avsluttet vi drevet.
Andre drevet løp elgen oer veien og inn på naboterrenget. Men da vi skulle avslutte drevet klarte ikke Maren og Stine og finne veien og det ble mye styr med dem. Men etter et 15-20 minutt klarte vi og forklae dem veien og de fant frem til veien igjen.
På tredje drevet så Trond Erik som gikk med hund to elger som lå på bakken, dette var bare 200 meter ovenfor posten til Jørgen. Disse elgen løp rett mot Knut Arne som satt midt uti ei å som var grensa på terrenget. Frøst kom hua løpene over åa og så kom kviga. Men da smalt det to skudd fra Knut Arne og elgen datt på andre skuddet. Midt uti åa datt elgen. Det var et blodslit og få elgen opp fra åa, men da vi fikk den opp var det mørkt. Med andre ord vomminga foregikk i mørket.

Da du skal vomme en elg så må du først legge elgen på ryggen slik at du får en god arbeids stilling. Så finner du brystbeine slik at du veit hvor du skal starte. Da du skal starte med å sprette buken på elgen tar du først en kniv og snitter hull i skinnet, deretter bruker du enten kniv eller bukåpner for å gjøre resten av jobben ned til rompehullet, som du også må ringe ut rompehullet. Dette betyr å skjære rundt rompehullet med god avstand fra tarmen slik at du ikke snitter hull i den. Da du skal ta ut vomma så legger du dyret på dyrets høyre side fordi da er det lettere.




Da vomminga var unnagjort så måtte vi dra elgen til veien. Dette var et slit uten like, 70 meter i vanskelig terreng skulle elgen dra’s. Det var Ola, Trevor, Jørgen, Maren og Stine som dro elgen, mens Knut Arne viste vei og Trond Erik tok sakene og hunden.
Da vi kom fram til Kynndammen var alle utslitte, men det stopper ikke en villmarksing for å ta seg et bad. Ola og Mads Emil kastet av seg klærne og hoppet uti kynna. Det var ikke varmt, men det er da en kjenner at en lever. Etter dette sovnet alle sammen for å være uthvilte for en ny dag med jakt

Av Ola og Trond Erik