Fjellet som økosystem

Fjellet som økosystem: Det er vanlig å definere fjellet (den alpine regionen) som de områdene som ligger over skoggrensen. Fjellet deles inn i tre soner: lavalpin, mellomalpin og høyalpin sone. lavalpin sone begynner der skoggrensen stopper. i høyalpin sone lever det få arter, og her kan man si at man er ved livets yttergrense.

Klimaet er en viktig abiotisk faktor i fjellet. Gjennomsnittstemperaturen er lav også om sommeren, men sterk solinnstråling kan gi svært høy temperatur ved bakken. vekst og formuleringssesongen er kort og vinden er ofte sterk. i tillegg fører frost til tørke og ustabil jord. vinteren er lang og kald, snømengden og fordelingen av snø i terrenget er viktig abiotisk faktor for utbredelsen av plantearter og vegetasjonstyper. snøfordelingen er ganske lik fra år til år siden vindretningene gjerne er relativt stabile. på rabbene ( forhøyninger i terrenget) er det lite snø. det er tilig bært om våreno og tørt. nede i søkkene (snøleiene) er det mye snø, kort vektstsesong og fuktige forhold.Dyr og planter som lever i fjellet, har utviklet gode tilpasninger til det barske miljøet. vegetasjonen sammen med de abiotiske faktorene vil totalt sett være styrende for hvordan dyrene fordeler seg i fjelløkosystemet. Rabbene (forhøyningene) er ofte de enseste stedene tilgjengelige vinterbeitene for villrein, for der er det lite snø. her kan også fjellrypa finne mat om vinter, eller den søker ned til fjellskongen for å spise bjørkeknopper. Om vinteren lever smågnagerne i ganger under snøen, oftes der det ligger et tykt isolerende snølag.
Eksempler på dyr og planter som har tilpasset seg ett liv på fjellet:

Fjellreven ( Alopex Lagopus) "reven på hare føtter": Navnet viser til at pelsen på føttene er svært tett og isolerende, slik som den er hos harer. ved hjelp av motstrmsprinsippet blir varmetapet mellom snø og føtter minst mulig. varmt blod renner fra kroppen og ut i føttene, gir fra seg varme til blodet som kommer fra føttene og inn mot kroppen. dermed er føttene kaldere en resten av kroppen. det samme gjelder osgå snute og ører.. Fjellreven har hvit kamuflasjepels om vinteren. sommerpels fargen er gråbrun overside og gråhvit underside. pelsen isolerer svært godt mot kulde, og revens vinterpels har den høyeste isolasjonsevnen som er målt hos pattedyr. den kan rulle seg sammen med snuten under halen og la seg snø ned. snøen isolerer også godt. fjellreven trenger ikke spise hverdag, og den går i perioder på 10-14 dager uten mat.

Issoleie ( Ranunculus glacialis) Tilhører soleiefamilien og er den frøplanten som vokser høyest oppe i fjellet. den er funnet hele 2370 moh. Issoleia har en parabolformet blomst som samler varmen for å sikre raksere frømodning, og den kan sette modne frø etter bare 17 dagers blomstring. kronbladene skifter farge fra hvit til purpurrød etter befruktning. den mørke fargen abosrberer mer varmestråling, og det bidrar til raskere frømodning. alt dette er tilpassninger til et liv på fjellet.

Skrevet av : Ida Johanne