En dag med sporing

Vi startet dagen med å reise og se på gaupespor, med et løfte om å ikke følge dem. Knut Arne hadde tipset oss om sporene. 

Vi sammenlignet størrelsen med en snusboks.

Etter det målte vi skrittlengden på gaupa. Her har den løpt, da tok vi to målinger, en på 2.80m, og en på 2.60m. Skrittlengden vil da si at vi måler fra f.eks, fra høyre frampoten, til neste gang han setter ned samme poten på nytt. fra et avtrykk, teller til det fjerde avtrykket. Det vil da være den samme poten, da har vi skrittlengden. På andre siden av vegen så vi på sporene at den hadde gått ned, der var skrittlengden 1.60m.

Også hadde vi fått tips om at det hadde blitt sett ulv ikke så langt unna. Det skulle være sett spor også. 

Når vi kom til plassen møtte vi "ulven". Vi er ganske sikker på at dette var synderen til ryktene. 

Seinere på let etter ulvespor en annen plass, fant vi revespor like ved plassen vi spiste. 

På de sporene målte vi skrittlengde til 1.30m, litt overrasket over at det ikke var større forskjell fra gaupa. 

I det vi kom til plassen hvor vi skulle spise, fikk vi se en elg som løp ifra oss. Vi gikk dit hvor den løp etter vi hadde spist og fikk se plassen hvor den lå. 

Så ser vi her at sporene som elgen ga fra seg når den løp er ca. 10 cm. brei. 

Skrittlengden på denne elgen var 2,30m.

Der hvor det hadde vert observert ulv var det ikke tydelige spor lenger. 

Knivlaging!

På fredag forrige uke skulle vi fortsette litt med kniven vi skal lage. Da skulle vi lage skaftet, fra den trebiten vi fikk til det ble et fint skaft. Treverket vi bruker er valbjørk. Vi hadde tegnet på hvordan knivskaftet skulle se ut, for deretter å få det skjært ut. Etter det var skjært ut var det å begynne med grovpussinga for å få inn fasongen og få den til å ligge godt i hånda. Til grovpussinga brukte vi en raspe. Det ble bruk av raspe helt til fasongen var slik du ville etter det var det å gå på med en litt finere fil og sandpapir.

Her er et bilde av grovpussinga med en raspe. Det var for å få bort mye av det som var for mye og få det til å få riktig from.

Etter formen var tilpasset hånda, var det bare finpuss igjen, for å få den til å være så rund som mulig. Kniven får et penere utseende hvis den er mer oval og rett enn om den skal være som en firkanta kloss. Men vi kunne ikke finpusse for nøye, for det vi kommer til å måtte pusse mer på den etter vi har laget hullet som bladet skal sitte i.

Her er et bilde av noen som finpusser litt på kantene får å få de ned og får å få den litt jevnere.

 Her er en av knivene med skaft. Neste steget med denne kniven vil bli å lage hullet til bladet. Er også veldig viktig at bladet ikke blir høyere enn skafter er, for da blir ikke kniven noe pen.

Her er to av skaftene vi laget den dagen, som har fått litt vann på seg for å vise mønsteret vi kommer til å få på kniven når den er helt ferdig.

Jerven

Litt fakta om jerv.

Vi skulle skrive litt om jerven. Jerven er en liten drapsmaskin på størrelse med en fuglehund. Kroppen til jerven kan bli opp til 1 meter lang, med en hale på 16-25cm og en skulderhøyde på 40-45cm. Vekten til jerven varierer fra 8-25kg. Hannene er størst, men det bruker også hannene være. Er en sleip og slu jeger, som bruker å jakte på rein på vinteren. På sommeren så kan den også ta sau, men ellers bruker den å ta smågnagere. Jerven kan også ta hare, rev, rype og storfugler men det er bare få ganger, siden jerver tar mere smågnagere. Jerven føder rundt 2-3 unger rundt februar/mars, men også sjeldne ganger i april. Det finnes også tilfeller der jerven har fått 1 og 4 unger. 

Her ser vi noen bilder av jervespor i snøen som ble tatt på måneskinnsturen vi hadde på skola.

Takk til Jens Kristian for bildene

Utbredelse av jerv.

Jerven lever i arktiske områder som på fjellet. I Norge forekommer den regelmessig i de nordligste fylkene og i høyfjellet sørpå. Bestanden er anslått til om lag 500 dyr i Norden. Den holder nå vesentlig til i høyfjellstraktene, men kan like gjerne påtreffes i fjellskogene opp mot fjellene. 

Her kan du lese mer om jerven:

http://www.rovviltportalen.no/content/2671/Jerv

Laget av Daniel og Per Martin

Kaldt på tur!

Når man skal ut på tur i under -25 er det lurt å forberede seg godt med riktig utstyr og varme klær. Da kan det være lurt og ha med seg en sovepose som man vet har en kuldegrense på temperaturen du skal ligge ute i. For når man først har begynt å fryse, blir ikke turen akkurat så veldig koselig. Så å ha med seg tørt skift som man skifter til før man kryper ned i soveposen kan være viktig for og kunne holde varmen.

Passelig kaldt ja.....

Vi sov under åpen himmel, i måneskinn. Det var ganske kaldt, men vi fyrte med nying så da ble det litt lettere og holde varmen. Når natta kom var det tid for og komme seg ned i soveposen. Det ble litt kondens i toppen av soveposen ved utgangen, så da var det bare og krype godt nedi og holde varmen. 

Vi trengte en del ved til nyinga og til og legge på utover kvelden, så vi dro ut for og hogge ved med øks og sag. Vi hadde også en kile som var til god hjelp. vi holdt varmen greit mens vi hogde ved.

 Ellers hadde vi en trivelig tur, med klar himmel og nying til varme.

Laget av: Stian Storli, Jens Kristian Aas og Magnus Kokkin

Måneskinnstur til Finnskogen

Vi fant leirplass litt vest for kynndalen på myrene i området. 

Det er mange faktorer som må være på plass for en god leirplass. 

Vi skulle lage soveplass, da måtte vi ha mye granbar. 

Det må også våre mye ved i nærheten, tørrstokker til nyingen som vi lagde. 

Etter en stund ble det jo en veldig fin leirplass. 

Vi hadde en koselig kveld rundt bålet!

Det var kaldt å våkne opp til -25 morgenen etter, men humøret er på plass! 

Det var en tur rik på erfaringer og opplevelser! 

Vi fikk jo også leke litt med kameraet, så her kommer noen flere bilder fra turen. 

Utstyr på Måneskinnstur

Vi skal skrive om noe av utstyret vi hadde med på måneskinnstur.
Vi hadde ikke med veldig masse utstyr, men vi hadde med utstyr som skulle tåle masse kulde.

Alle fikk testet utstyret og forskjellige kombinasjoner av utstyr. Vi fant ut at noen soveposer ikke holdt mål når det var over 20 minusgrader. Da kan det være lurt å gjøre som Peder, han puttet soveposen inn i fjellduken sånn at han fikk ekstra isolasjon.
Leirplassen ble bygd opp av et lag med granbar rett på snøen, også et liggeunderlag oppå granbaret, og øverst lå vi et reinsdyrskinn.

Her har vi bilde fra morgenen da vi våknet med 25 minus. Som du ser på soveposen til høyre på bildet har det fryst godt rundt inngangen.

Når man skal sove er det viktig å lukke hullet inn til soveposen, sånn at det ikke kommer kald luft inn.











Når det er 25 minus er det viktig med godt tøy. Vi hadde på ullundertøy underst, en litt tykkere trøye og en ullgenser. Utenpå det hadde vi enten på oss dress, eller en varm bukse og jakke.
Det er viktig med fler tynne lag, så man lett kan justere varmen






Laget av Martin og Odin

Motti (Nevagraut)

Den Gode Gamle finnematen som skogfinnene kom med under finnevandringa i starten av 1600 tallet.

Bilde er lånt av Wikipedia :http://sv.wikipedia.org/wiki/Fil:Motti_och_flask.jpg

Motti lages av Skredermjøl som blandet med vann 2 deler skredermjøl med 1 del vann.

Skrädmjöl. posen ser sånn ut som skrädmjölet er i. Bildet er lånt av Henry Johnsen. en som driver mye med finnekulturen og mat fra finnetida!

Først og fremst så er motti litt tørt hvis man ikke bruker fleskfettet og heller det på mjølet. tilbehøret er flesk og tyttebær.

motti er en fattigmannskost men samtidig er det den maten man er mett lengst på. fra egen side så er du mett i 2 dager med 1.5 kg fordelt på 3 mann......

Med Vennlig Hilsen Peder R

Nying

I dette innlegget skal vi skrive litt om hva en nying er og hvordan den vi hadde på tur var.

Her ser dere et bilde av nyingen vår. En nying består av 3 eller flere grove stokker som brenner lenge. Disse stokkene må være tørre, fordi hvis de er "rå" (ferske) vil det bare ryke av de. Det legges litt ved under den midtre stokken. Det er der du skal tenne på nyingen. Litt luft mellom stokkene gjør at de brenner bra.

Her er nyingen vår akkurat blitt tent på. Vi brukte stokker fra tørrgran i nyingen, og tyri (død furu) og kløvd granved fra tørrgran som vi tente på med.

Nyingen varmet godt i kulda utover kvelden.

 Her er leirplassen med utsikt utover myra med lyset av måneskinn og flammer fra nying.

Skrevet av Ruben og Stian S.

Julebord

Torsdag den 13.12 og fredag den 14.12 forberedte vi og hadde julebord. Elever fra naturviterklassa har skutt rådyr, elg, duer og ender, som var noe av menyen på dette julebordet. Helt foran ser dere røkt og speket rådyrlår. Lenger bakover ser dere røkt mørbrad av elg med stekt lefse, og gravet lårtunge av elg.

Her ser dere (fra høyre) røkt gjedde, helstekt and, røkt elgribbe og stekt duebryst. Som tilbehør hadde vi fløtegratinerte poteter som var hjemmelagde, kokte grønnsaker, stekt champinjong, peppersaus og rognebærsaus og forskjellige typer dressinger av tyttebær blandet med yoghurt eller rømme. 

Her forbereder vi julebordet, og her flår vi og tar ut bryststykkene av duene vi har skutt i høst. Disse bryststykkene ble først brunet litt på hver side i panna, før vi stekte de i ovnen. Endene ble ribbet, flådd og krydret før vi helstekte dem.  

Her skjæres det poteter til hjemmelagede fløtegratinerte poteter. Fløtegratinerte poteter er veldig godt, og mye enklere å lage enn mange tror. For de som vil prøve dette selv, kan de prøve denne oppskriften: Fløtegratinerte poteter - oppskrift 

Det hjemmelagde ølet våres som skulle serveres på julebordet ble ikke helt som vi hadde tenkt oss. Vi tok ikke sjansen på å servere det til maten, i og med at folk skulle hjem senere på dagen. Det inneholdt så mye som 7%...

Her sitter gjestene våre klare til å forsyne seg av maten vi har lagd.

Skrevet av Ruben og Stian S.

Ispilking

 Fredag 7712-12 var vi på Rogsjøen med den kjente fiskeren Rune Grenberg for å lære litt om pilking.
Det så ut til å bli en strålendes dag med sol og nysnø på isen.

Da du er på pilking trenger du noe av følgende utstyr som blant annet: isbor, pilkestikke og noe å sitte på.
På bilde er det mest utstyr for ismeiting.

Her kan vi se mye utstyr, så det kan være en fordel og ha en pulk man kan dra utstyret på.

Her ser du prinsippet på ismeiting.
Øverst på stativet ser du en varsler som begynner og pipe da snøret blir dratt ut. Dette er et signal for at du har fått fisk på kroken.

Som agn brukte vi småfisk som vi har satt fast i et fortom med to trippel kroker.

På vanlig pilking, da vi fisket småfisk brukte vi maggot som agn.

Her ser vi Rune som sitter i solen å koser seg på isen.

Vi hadde bestemt på forhånd for og ha konkurranse om få mest fisk, størst fisk, minst fisk og mest vekt totalt.
Rune dessverre vant ingen av disse og henger derfor med hodet..

 Vi hadde med oss svele/lappe oppskrift som vi skulle kose oss med i lunsjen, som kantinedamene hadde fikset for oss.

Det viste seg å bli en vellykket dag med masse småfisk og to gjedder.
På bildet kan du se den ene gjedda som ligger i den røde sirkelen.






-Skrevet av Magnus Kokkin og Stian Storli.