Torsdag med foringer og spor av rovdyr!

Torsdag morgen startet vi dagen med og ta opp litt fakta om sporing og generelt fakta om rovdyr. Deretter spurte vi hospiteringselevene fra Østfold om de ville være med oss ut og legge ut foringer og se på noen gaupespor Knut Arne hadde observert da på onsdagen, trolig familiegruppe.

Vi reiste ned på Solør Grønt for og hente seks sekker med gulrøtter som vi skulle legge ut på foringer. Vi fant veien ut i skogen og la ut ett par sekker med gulrøtter, sjekket ett viltkamera, men ingen vinst lå inne, bare noen nysgjerrige turgåere.

Så gikk vi og sjekket gaupesporene, hvor vi så tydelige poter og konkluderte med at en eller flere gauper hadde tatt ett rådyr nede ved Gjesåssjøen. (Sporene lå rett ovenfor veien, og sjøen på nedsiden av veien. Og gaupa/gaupene hadde krysset veien opptil flere ganger). Deretter reiste vi tilbake på skolen og spiste, møtte opp igjen ved bilen etter lunsj og kjørte ut de siste sekkene med gulrøtter.

Så tok vi veien tilbake til skolen, rydda bilen og tok kvelden.

VILL HØGGING PÅ ROGBERGET

Da vi kom på toppen av Rogberget delte vi ut oppgaver vi skulle gjøre, og jeg fikk høgging! Men vi alle deltok i det tilslutt. Det ble ville tilstander da vi hogde, for vi hogde i bratta, altså skrålihogst, med håndsager, økser og buesager. Det er IKKE mildt. Vi måtte jo også lære om hva som var best og bruke til nyingen, det var jo tørrgran selvfølgelig, toppbrekk er jo en stor fare ved og hogge tørrgran, og det og finne eksemplariske tørrgraner var heller ikke lett, verken alt for store eller alt for små. Vi fant ett par stykker i starten, men de var jo selvfølgelig kav rottende i margen og det ville vi ikke ha noe av, for det brenner svært dårlig og fort. Så vi fortsatte letingen etter prakteksemplarene, og tilslutt fant vi to trær som Simen S, Simen E, Johann og Benjamin hogde ned og Glenn og Pål bar de til leirplassen. Vi måtte jo også finne ved til matbålet, hvor Johann slo til med en ordentlig felling som gikk rett ned lia, som gjorde at vi fikk oss en god latter.

Vi alle kløyvde og kappa ved, så fyrte vi opp bål og vedhaugen gikk ned ganske radig, så Ragnhild ga beskjed om at mer ved trengtes før vi alle gikk inn i drømmeland. Så da slo vi til igjen med heftig kløyving og kapping, Glenn måtte jo selvfølgelig roe ned litt etter hvert, fordi han skadet seg jo IGJEN(episoden Glenn hadde på Sognefjellet), han klarte og klemme lillefingeren mellom øksa og vedkubben og førstehjelpspakka måtte fram igjen. Da vi hadde fikset en stor vedhaug igjen, hoppa alle ned i soveposen og gikk varmt og trygt inn i drømmeland.

Herding av kniv og pussing!

Da var det dags for herding av bladet vi har smidd.
Herdingen må gjøres veldig nøye, fordi man må varme opp bladet opp til litt over 800 grader og derme putte den fort ned i olje og røre rundt til det slokker og blir kaldt.
Bladet mister magnetismen ved 770 grader og derfor er det ikke mange gradene det trengs før bladet er klart for herding, etter herdingen pusset vi bladet så det skulle bli någenlunde blankt men det er ikke ferdig enda. Må nok a et par dager til med pussing før alle er fornøyde.
Pussing er en ganske tidskrevende jobb og veldig mye tålmodighet.
Oppheting av blad!

Pussing av kniv med litt stil på toppen

Onsdag 25.01: vi fortsatte med kniven vi har begynt på, det vil si pussing av skaft som nesten er en evig jobb om du legger sjela i det! Mens vi satt og pusset på skaftet tok Pål seg av ansvaret for og freshe opp vilt panelen vår med noen bilder av oss fra turer i år blant annet fra turen vår på Dovre.

Bildene er på plass på veggen vår!

Læreren Ragnhild tilbø også Eleven Pål med litt Arbeidslyst!

Oppussing av klasserom

Dette er ingen interiørblogg, men vi gjør et unntak med noen bilder fra opppussingen av klasserommet. Slik så det ut da vi begynte:

Nå ser det slik ut - vi mangler bare de nye gardinene:

Og siden alle interiørblogger har noen detaljfoto tar vi med disse:

Uke 3

Smiing
Onsdag var Pål, Benjahmin og Simen E med Rune på smiing. Vi smidde knivblad av både laminert stål og helstål. Lamminert stål er 3 lag som er smelta sammen, blir en bedre og sterkere brukskniv som er lettere å slipe. Helstål er kun et lag som utformes. Helstål får dårlige kvalitet og er vanskelig å slipe. Forskjellen mellom disse metallene er kvaliten, men også at helstål er lette å lage. Første stålet til Simen brant opp fordi det ble for varmt nedi gløra. Etter det gikk det relativt bra. Var lærerikt.

Kniv
Vi brukte flammebjørk pga bra materiale og unike flammer i bjørka. Fibererne i treverket ligger i bølger som skaper mønster i skaftet. For å lage skafte så skar vi ut en fin bit med bjørk. Deretter brukte vi en rasp for å forme den sånn vi ville. Da vi var fornøyd med formen, gikk vi over til grovere papir for å fjerne flis og ujevnheter. Tilslutt brukte vi finere sandpapir for den siste finpussen. Det som gjenstår nå er å tilpasse knivbladet til skaftet. Man bruker først drill for å borre et hull, så bruker vi en liten sag nedi hullet for å ”grave” ut veden.

På torsdagen var det teoridag og vi skulle starte med geografi. Vi hadde om grunnstoffer, mineraler og bergarter. Samt litt om lava, jordskjelv og generelt rundt jordplater. Etter lunsj gikk vi igang med å legge panel langs veggen i klasserommet. Det skulle brukes bjørk og bøk til den jobben og vi måtte kappe opp flere lister av svart or. Benjamin og Simen S fikk denne oppgaven mens Pål og Glenn skulle rydde på depoet, samt henge opp småting i klasserommet. Johann og jeg fikk i oppgave å skrive den bloggen her.

Truger på Tur

Vi gikk på truger opp mot Rogberget, truger er en fin ting og ha med seg på tur da det er litt snø under bena.

Trugene er laga som en stor bære plate med en binding som fester den til foten. Den er laga for og gå oppå snøen og ikke dette gjennom vært steg du tar i snøen.

Truger har blitt benyttet i mange tusen år sies det, det er laget i stede for ski og det er også blitt laget for hester i både tre og metall.

Vi fikk en meget fin tur på vei opp på grunn av at vi hadde på oss truger, de er lettere og få med seg isteden for store ski, fantastisk når man ikke skal på en alt for lang tur i villmarken

Elserud og gjenget på vei mot toppen på truger.

http://www.klikk.no/hvordantv/reise/friluftsliv/article415860.ece

en link til "hvordan man velger riktig truge på tur!"

Rogberget: Historikk.

Onsdag den 11. januar dro Naturviterne på overnattingstur til Rogberget for å se på dyrespor og se hvordan det er å sove ute uten telt eller lavvo. Vi møtte opp kl. 08:15 og begynte å pakke alle sakene vi trengte for turen. Rundt 09:30 var vi klare for å reise og dro av sted til Rogberget. Vi måtte parkere bilen ca. to km unna leirplassen og gikk resten på truger.

Når vi kom fram, så tok vi oss en liten spise pause før vi begynte å lete fram til et ypperlig sted der vi kunne lage nying og slå oss til ro. Det var en del arbeids oppgaver som måtte gjøres før vi kunne slappe helt av, det ene var først å fremst og måke fram et sted hvor vi kunne sove og ha nyingen. Vi fordelte de ulike oppgavene og satte i gang med arbeidet som bestod av å finne ved, måke leir, finne granbar som vi skulle ligge på og lage istand nyingen.

Når alt dette var gjort kunne vi endelig lage istand et bål som vi kunne varme oss på og lage en herlig middag som de fleste hadde ventet på. Når middagen var spist opp og vi hadde fått slappet av, så var det en liten dugnad til om å få fikset litt mer ved, så vi hadde til dagen etter, sånn at vi slapp og dra ut i skogen og fikse mer når vi akkurat hadde stått opp. Ragnhild hadde med seg en liten bok der det stod forskjellige historier om Rogberget og de lokale stedene rundt. Hun leste litt om Rogberget under krigen, når hun hadde lest noen sider var de fleste ganske slitne og klar for og ta kvelden.

Vi stod opp ca. 08:30 og dro oss litt før vi fyrte opp morgens bålet og lagde oss egg og bacon til frokost. Baconet var noe vi hadde røkt på skolen fra før og dette kom til god nytte under turen! Når vi hadde spist ferdig og var godt våkne begynte vi å pakke leiren og begynte å gå ned igjen til bilen. Vi brukte omtrent 25 minutter på å gå ned de to kilometerne, noe som gikk ganske fort, men grunnen var vell mest fordi de fleste av oss hadde helgen i tankene. Vi kom fram til bilen og pakket den full og reiste ned igjen til skolen og der pakket vi ut alt og vasket det vi hadde brukt og tok en liten oppsummering over turen, så tok vi helga.

Nying og leirplass

Nying er en type bål som kan brenne gjennom hele natten. Det må være av tørt materiale, som tørrgran som fortsatt står og har mistet bark og de små kvistene. Måten man lager nying på er at man tar 3 stokker og legger det i en pyramideform, hvor det da brenner mellom stokkene og ut. Det var fløtere, tømmerhoggere som var de første til å bruke denne bål teknikken da de noen ganger måtte sove ute under åpen himmel.

Måten vi gjorde det på denne gangen var at vi fant en plass på 3x6 m. vi
gravde en plass hvor vi gravde ut et område midt inne i leieren på to meter brett og 3 meter langt. Så skulle det ligge 3 på den ene siden og 3 på den andre siden. Nyingen tente vi ikke på før utpå kvelden, slik at vi lagde ett annet bål som vi brukte til å lage mat og varme oss på. Det vi erfarte var at veden til nyinga ikke var ordentlig tørr, slik at vi ikke fikk den til å brenne helt ordentlig, det kan komme av at sommeren var nokså bløt, og at vi ikke fan en tørrgran som barken hadde falt av.

Mat på turen

Vi smurte med oss mat til alle måltider, bortsett fra middag på onsdag og frokost på torsdag. Middagen besto av lapskaus med røkt bacon(som vi lagde selv) , oksekjøtt, grønnsaksblanding og saus. God middag laget over bålet. Torsdags morgen mekka Pål frokost, det besto av stekte egg og stekt-røkt bacon. Fin start på morran. Når det gjelder drikke, gitt det mest i solbærtoddy og kakao. Med en smule pølseaktig smak på vannet, etter at Johann brukte den såkalte ”vaska” kjelen sin, ble det noen missfornøyde ansiktsutrykk rundt bålet. Etter vannskifte og nytt oppkok smakte det heldigvis normalt.

Sportein

De fleste av oss håpet å få se spor etter noen av de litt større rovryrene på denne turen, men alt vi så var spor etter Elg å Ekorn.